mandag 16. november 2015

Forskningsmetoder: Forskjellen på sekundær- og primærkilder

Forskjellene på eksempelvis en avisartikkel (sekundærkilde) og en vitenskapelig artikkel (primærkilde) er mange. Ved å se på hva en vitenskapelig artikkel er, og hvordan den blir publisert, er det enkelt å vite hva en avisartikkel _ikke_ er. Mitt premiss for denne besvarelsen er at avisartikkelen refererer til en vitenskapelig studie.


Vitenskapelig artikkel
En artikkel i et vitenskapelig tidsskrift er skrevet direkte av forskerne som har gjennomført den gitte studien. Her presenteres teorien og/eller idéen(e) de har generert hypotesen(e) ut ifra, som igjen bestemmer undersøkelsens oppsett. Videre er metodologien som ligger til grunn for gjennomføringen nøye forklart og beskrevet, samt alle andre signifikante elementer leseren må være inneforstått med for å kunne gjøre seg opp en informert mening om hvorvidt de endelige resultatene er gyldige eller ikke - eller om leseren faktisk selv er en forsker som ønsker å etterprøve studien for å sjekke om resultatene blir de samme, eller ønsker å bygge på funnene ved å gjennomføre videre forskning innen samme felt, osv.

I tillegg er det en relativt stor sannsynlighet for at en publisert vitenskapelig artikkel er godt gjennomført?både studien og forskningsrapporten?da den har vært nødt til å bli gransket (og godkjent) av andre forskere som er kunnskapsrike innen samme felt for å i det hele tatt trenge igjennom det trange publiseringsnåløyet til det gitte vitenskapelige tidsskriftet. Dette er gode metoder for kvalitetssikring av stoffet.


Avisartikkel
En artikkel i eksempelvis VG som kun refererer til en vitenskapelig studie (eller, Gud forby, refererer til en studie referert av atter en annen utilregnelig kilde), derimot, er en ganske annen sak. Her eksisterer det knapt noe «publiseringsnåløye» overhodet for at journalisten skal kunne spre sin (mer eller mindre) grundig undersøkte informasjon med sine lesere, "mannen i gata". 

Skal en vitenskapelig studie omtales i en "vanlig" avis finnes det strengt tatt ingen reell garanti for at journalisten har satt seg skikkelig inn i den gjeldende studien. Hvem vet, kanskje har han/hun knapt kun lest det korte sammendraget, og derfor ikke nødvendigvis forstått sammenhengen mellom det undersøkte fenomenet og resultatene som forekom. Dette kan føre til at journalisten trekker ukorrekte konklusjoner, klusser til forståelsen av kausalitet/korrelasjon, etc., og ender potensielt opp med å skrive noe som ikke _egentlig_ stemmer med det forskerne faktisk kom fram til. Resultatet blir feilinformasjon til folket, og de som ikke har lært vitenskapelig skepsis godtar journalistens feilslutninger og ender opp med en feiloppfatning av de fenomener som ble studert, mens de som har vitenskapelig «teft» (og interesse for temaet) vil grave opp den originale studien (primærkilden) for å finne ut hva som _faktisk_ foregikk.


Konklusivt kan det muligens oppsummeres slik
Artikler publisert i et vitenskapelig tidsskrift har gjennomgått grundig granskning og er direkte beskrivelser av de forskjellige studiene, mens artikler i aviser som refererer til vitenskap stort sett ikke har noen spesiell kvalitetssikring overhodet, og er derfor ikke (nødvendigvis) til å stole på.