Mellomkrigstid - Kapittel 10 - Repetisjonsspørsmål

Historie Vg3 Påbygging

Kapittel 10

Mellomkrigstid

1. Hva skilte tsarens politikk i Russland fra den som ble ført i Vesten?

Tsaren ønsket å henge med i utviklingskappløpet mellom stormaktene, samt å utvide tsarrikets makt, ved å modernisere landet med ny industri. Dog, i motsetning til i vestlige land, hvor arbeiderne sakte men sikkert fikk stemmerett, egne politiske partier, fagforeninger og økt levestandard, så fikk ikke arbeiderne i Russland noe av dette. Tsaren nektet å demokratisere landet, og et hemmelig politi overvåket samfunnet og slo ned på folk som krevde reformer etter vestlig modell. Som regel ble disse opprørerne forvist til Sibir.

Undertrykkelsen førte til at mange ungdommer sluttet seg til revolusjonære partier, for eksempel Lenins Bolsjevikpartiet.

2. Hva kjennetegnet Lenins marxisme-leninisme?

Lenin mente at arbeiderne ikke alene kunne endre samfunnet gjennom gradvise reformer, enkelt og greit fordi de var undertrykte og så ulærde (analfabeter, de fleste) at det behøvdes en elite av kunnskapsrike, dyktige folk som forpliktet seg til å ofre alt for revolusjonen. Dette skulle derfor Lenins parti, Bolsjevikpartiet, sørge for, som skulle være arbeidernes fortropp. Dog var det ikke åpent for alle; medlemmene ble håndplukket og måtte underkaste seg demokratisk sentralisme, hvilket enkelt betyr at det var partiets ledelse som bestemte hva agendaen besto av og hvilke vedtak som ble fattet. Når vedtak så ble fattet, måtte alle følge ordrene som gode soldater.

Denne elitetenkningen og demokratiske sentralismen fikk navne marxisme-leninisme, og senere kommunisme.

3. Hva utløste tsarstyrets fall våren 1917?

Befolkningen fikk rett og slett nok av at tsaren og de adelige kommandørene ledet dem inn i nederlag etter nederlag under første verdenskrig, ofte uten nok våpen, ammunisjon eller mat. Bedre ble det heller ikke etter da tsaren personlig tok over krigføringsledelsen, og vinteren 1917 brøt jernbanetransporten mer eller mindre sammen, slik at verken hæren eller byene fikk nok mat. Folk måtte flere steder stå i kø døgnet rundt for litt brød.

Derfor, i mars 1917 begynte St. Petersburgs befolkning å skape oppstandelse. Tusenvis av kvinnelige industriarbeidere forlot fabrikkene og demonstrerte. Menn sluttet seg til dem. På landsbygda stormet bøndene adelens gods og delte jorda mellom seg. Tusenvis av soldater deserterte postene sine i krigen for å kjappe seg hjem og sikre seg noe av jorda, og da både godseiere, forretningsfolk og industrieiere mente at man måtte fjerne tsaren for å hindre et fullstendig sammenbrudd hadde ikke tsar Nikolaj 2. annet valg enn å abdisere.

Mange hundre års tsarvelde endte.

4. Hva var målet for bolsjevikenes revolusjon høsten 1917?

«Fred, jord og brød»

«All makt til sovjetene»

Lenin overtalte ledelsen i partiet til å gripe en «historisk» sjanse, hvilket var å styrte regjeringen og starte verdensrevolusjonen. En viktig alliert kom i form av den populære Leo Trotskij, som ledet maktovertakelsen.

5. og 6. Hvilke reformer gjennomførte bolsjevikene, og hvorfor ble det borgerkrig i 1918?

Da den nyvalgte nasjonalforsamlingen kom sammen i 1918, oppløste Lenin den med militærmakt, og gradvis forbød andre politiske partier. Videre overbeviste han bolsjevikregjeringen om at Russland måtte trekke seg ut av verdenskrigen for å holde liv i revolusjonen. Denne tilbaketrekkingen så Russlands allierte (Storbritannia, Frankrike og USA) på som forræderi fordi Tyskland da slapp å føre tofrontskrig – i tillegg til at Russland nektet å betale utenlandsgjeld, beslagla utenlandske eiendommer og bankinnskudd for å skaffe seg inntekter.

Frankrike, Storbritannia, USA og Japan støttet bolsjevikregjeringens motstandere med tropper for å få dem styrtet.

Som forsvar for revolusjonen organiserte Trotskij Den røde armé – og de som var imot var De hvite, som besto av adelige godseiere, forretningsfolk, offiserer, prester, sosialdemokrater og andre politiske grupper som var uenige med bolsjevikene.

Borgerkrigen var i tre år, nesten 7.000.000 mennesker døde, og De røde vant.

7. Hva var Komintern?

Bolsjevikene, som skiftet navn til Kommunister i 1919, opprettet den internasjonale organisasjonen Komintern som lede verdensrevolusjonen fra Russland, det første frigjorte området. Revolusjonære fra flere land strømmet til Kominterns hovedkontor i Moskva, og Komintern sendte agenter verden over for å grunnlegge kommunistpartier og oppfordre til revolusjon.

8. Hva var NEP-politikken?

Den Nye Økonomiske Politikken var en kriseløsning Lenin innførte fordi han måtte endre kurs overfor bøndene, som gjorde store opprører pga. Sultkatastrofen i 1921. NEP var en delvis gjeninnførelse av kapitalismen for å få fart på produksjonen. Staten styrte fortsatt storindustri, banker og utenrikshandel, mens mat, klær og andre forbruksvarer igjen kunne selges på et fritt marked. Til og med kulturlivet kunne blomstre med all mulig slags eksperimentell kunst, inkludert stor grad av ytringsfrihet.

NEP-politikken førte til bedre levekår for folk flest, samt at tilbaketoget fra kommunismen førte til at andre stater begynte å anerkjenne Sovjetunionen (blant de første var Storbritannia, Norge og Tyskland).

9. Hva er planøkonomi?

I den sovjetiske planøkonomien tok staten over næringslivet og opphevet den private eiendomsretten til råvarer, fabrikker og kapital. På denne måten kunne derfor staten bestemme hva som skulle produseres, hvor mye og til hvilken pris.

10. Hva var Trotskij og Stalin uenige om?

Trotskij mente at Sovjetunionen bare kunne overleve hvs man raskt avviklet NEP og satset sterkere på å spre revolusjonen. På denne måten kunne de få støtte av vennligsinnede land.

Stalin, på sin side, som var generalsekretær i partiet, mente at verdensrevolusjonsideen var håpløs. Isteden lanserte han slagordet «Sosialisme i ett land!» På denne måten kunne Sovjetunionen, med sin store befolkning, stå som et lysende eksempel for resten av verden.

11. Hva var hovedhensikten med femårsplanene?

I 1929 ble den første femårsplanen startet, og det første som skjedde var at NEP-politikken ble avviklet. Målet med planen var at Sovjetunionen kjapt skulle produsere flere industrivarer enn Storbritannia og USA. For å få til dette trengtes tusenvis av nye industriarbeidere, som ble fraktet inn fra landsbygda, og kommunistpartiet effektiviserte jordbruket ved å få bøndene til å dyrke jorda i kollektiver som delte på nye traktorer og jordbruksredskaper. På denne måten kunne flere folk overføres til industrien uten at matproduksjonen sank.

(Dette var dog svært dramatisk for bøndene selv, som jo støttet revolusjonen nettopp for å få jord til seg og sine.)

12. Hva var GULag-arkipelet?

GULag-arkipelet var benevnelsen på det enorme av nettet av fangeleirer som etter hvert vokste opp overalt i Russland som et resultat av at Stalin stadig stemplet flere og flere som kulakker (storbønder som er fiender av revolusjonen), trotskister (tilhengere av Leo Trotskij), sabotører og fiender av staten.

13. Hva var Moskvaprosessene?

Moskvaprosessene fra 1936 var offentlige rettssaker hvor omtrent alle av Lenins gamle medarbeidere ble anklaget som «folkefiender». Alle tilstod at de hadde bedrevet sabotasje etter ordre fra Trotskij eller utenlandske makter, og ble henrettet etter at anklageren krevd «de gale hundene» skutt.

Åpenbart tilstod de forbrytelser de ikke hadde utført, men i senere tid har forskerne forstått at dette ble gjort for å redde partiet og Sovjetunionen fra kaos – selv om de fleste tilsto først etter tortur og trusler om vold mot sine familier.

14. Hva var «The Red Scare» i USA?

Etterkrigsfrykten for at kommunisme og sosialisme skulle få fotfeste i befolkningen, og at kommunistene skulle ta over landet. Noe av årsaken til frykten var at mange arbeidere var begeistret for bolsjevikrevolusjonen. Blant annet krevde fagforeningene til grue- og jernbanearbeiderne nasjonalisering av kullgruver og jernbaner, og i enkelte havner nektet havnearbeidere å laste skip som skulle frakte forsyninger til de hvite under borgerkrigen i Russland.

Selv om sosialistene og kommunistene var få, ble de oppfattet som en trussel for landet. Et flertall av statene innførte lover som gjorde det straffbart å drive propaganda for revolusjon. Radikale universitetsfolk ble sparket, private borgerverngrupper gikk til angrep på sosialister og fagforeningsfolk, og radikale innvandrere ble utvist.

Opplegget toppet seg i årsskiftet 1920-21 da justisministeren beordret det føderale politiet til å bryte seg inn i hjem over hele landet på jakt etter mistenkte revolusjonære. Her ble 4000 mennesker fengslet i flere uker uten lov og dom, men ble løslatt da myndighetene ikke fant noen våpenlagre eller tegn på planlagt revolusjon.

15. Hva gjorde USA til den ledende økonomiske makten i 1920-årene?

1920-årene, også kalt «The Roaring Twenties», var en fantastisk økonomisk veksttid for USA. Årsaken var multifaktoriell:

• Enorm etterspørsel etter amerikanske varer i Europa under verdenskrigen, fordi så mye av produksjonen ble omlagt til militære formål
• Nye oppfinnelser som revolusjonerte produksjonen, eks.:
  • Henry Fords samlebånd
  • Frederick Taylors teorier om rasjonell produksjon, hvor han tok i bruk tidsstudier av hver ansatts arbeidsoppgaver for å øke effektiviteten. På bakgrunn av dette anbefalte han akkordlønn og at noen ble formenn.

• Etterspørselelen innenlands økte også, fordi det ble satset sterkere på reklame, og man kunne kjøpe varer på avbetaling.
• Blant annet kom biler, radioer, støvsugere, kjøleskap, osv.

USA ble det første ekte forbrukersamfunnet.

Skyskrapere skjøt i været, motorveier krysset landet, forstedene vokste fram, og USA spredte en ny massekultur som dominerte verdensmarkedet.

Velstandsøkningen var så sterk at presidentkandidaten Herbert Hoover sa: «USA er nærmere den endelige triumfen over fattigdommen enn noe land noen gang i historien.»

16. Hva forårsaket børskrakket i 1929?

«Den svarte onsdagen» i oktober 1929 stupte plutselig aksjekursene på New York-børsen. Dette skyldtes at spekulanter i flere år presset kursen på mange aksjer opp langt utover den verdien de hadde. Bankene lånte velvillig ut penger til folk som kastet seg med på aksjekarusellen. Høsten 1929 forsto derimot mange kreditorer at det ikke var samsvar mellom kursene og bedriftenes verdier, og for å sikre seg mot tap forlangte de at folk som hadde lånt penger til børsspekulering skulle innfri lånene. Det at mange da måtte selge samtidig for å innfri forpliktelsene sine var årsaken til kursfallet, som igjen førte til at aksjeverdiene ble halvert på noen få måneder.

17. Hva var hovedinnholdet i president Roosevelts New Deal-politikk?

«Vi må handle, og handle raskt.»

Poenget var at staten aktivt skulle bekjempe depresjonen med støtteordninger og egne byggeprogrammer, og for å oppmuntre folk brukte han radioen i en serie programmer som ble kalt fireside chats, hvor han blant annet sa at det eneste å frykte var frykten selv.

Litt av det Roosevelt satte igang var:

• Bevilge millioner av dollar til understøttelse av fattige, nødsarbeid og refinansiering av huslån.
• Satte igang store offentlig finansierte byggearbeider gjennom programmet The National Recovery Act, NRA.
• Betalte bøndene for å ta jord ut av produksjon, slik at matprisene sank. Mindre mat på markedet økte prisene og bøndene kunne få fortjeneste.
  
  

---

Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".

Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.

---

18. Hva var hovedinnholdet i de økonomiske teoriene til Keynes?

Teorien om den aktive stat, hvor hovedpunktet var at staten om nødvendig måtte ta opp lån for å stimulere økonomien når hovedproblemet var mangel på kjøpekraft. Staten måtte våge å føre en økonomisk politikk som privatøkonomisk ville være lite fornuftig.

19. Hvorfor førte krisen i USA til en økonomisk verdenskrise?

Fordi USA var den kapitalistiske verdens store kreditor og marked. For å stabilisere Europa og skaffe folk der kjøpekraft til å importere amerikanske varer ga USA i 1920-årene særlig rimelige lån til krigstaperen Tyskland, men også til de nye statene i Sentral- og Øst-Europa. Og det kjøpekraftige USA var selvsagt også et viktig marked for produsenter overalt i verden.

Ergo, når krisen traff USA var en av sparemetodene å slutte å gi lån til utlandet, samtidig som den amerikanske importen av varer fra andre land også sank pga. amerikaneres mangel på kjøpekraft. Resultatet ble krise og redusert kjøpekraft i Europa, noe som igjen rammet Afrika, Asia og Latin-Amerika fordi etterspørselen etter deres råvarer sank (her gjelder f.eks malm, mineraler, gummi, bomull, kjøtt, ris, silke, kaffe og te).

Dette førte til at industrilandene prøvde å beskytte seg ved å innføre en proteksjonistisk politikk med høy toll på importvarer – til og med Storbritannia ga opp frihandelsprinsippet som hadde vært gjeldende helt siden 1840-årene.

Verdenshandelen gikk tilbake med 2/3 i denne perioden.

20. Hva kjennetegnet fascismen som ideologi?

Fascismen ønsket å gjenreise et romersklignende italiensk imperium, altså en lengsel etter gammel storhetstid. Fascistene kritiserte ofte det degenererte moderne industrisamfunnet, men beundret samtidig kraften i moderne teknikk. De foraktet svakhet og dyrket voldsbruk. For eksempel snakket Mussolini om krig som «et rensende stålbad».

Idealmannen var hetero, sterk og viril, og kvinnene skulle kjenne sin plass i hjemme som hustru og mor. Også førerprinsippet dyrket de, altså en diktatorisk leder som styrte staten og representerte nasjonens vilje. Folket var til for staten, ikke omvendt. Nasjonens ære var overordnet, og som vaskeekte sosialdarwinister mente de den hvite rasen var alle andre overlegen.

21. Hvordan kom Mussolini til makten?

I 1922 bestemte Mussolini seg for å gjøre et statskupp. Derfor, etter en fascistkongress i Napoli marsjerte 25.000 svartskjorter mot Roma for å tvinge kongen og regjeringen til å utnevne Mussolini til regjeringssjef, og siden de fryktet kaos og borgerkrig, lot de han bli statsminister.

22. Hva kjennetegnet den korporative staten?

Da «arbeidets grunnlov» kom i 1927, som var fundamentet i den nye korporative staten, så skulle ikke folk lenger velge representanter fra politiske partier til en nasjonalforsamling. Snarere skulle bedriftseiere og ansatte innenfor forskjellige næringer (eller korporasjoner) velge utsendinger til en nasjonalråd. Idéen var at både arbeidsgivere og arbeidere skulle føle at de var en del av den samme kroppen, med felles interesser.

23. Hva var spartakistoppstandelsen i Tyskland i 1919?

Da Tyskland kapitulerte under første verdenskrig, hersket det kaotiske tilstander i landet, og mange soldater og arbeidere var inspirerte av bolsjevikrevolusjonen. De dannet sovjeter etter russisk modell og kjempet mot høyreorienterte grupper ledet av offiserer. Et tysk kommunistisk parti, stiftet av sosialister, forsøkte vinteren 1919 å gjøre et revolusjonsforsøk i Berlin. Dette opprøret ble kalt spartakistoppstandelsen etter Spartacus (lederen at et slaveopprør i det romerske riket). Flere steder i Tyskland forsøkte kommunistene å overta makten.

24. Hvordan kom Hitler inn i politisk virksomhet?

Da Hitler ble med i en hæravdeling i München som slo ned et forsøk på å danne sovjetrepublikk i Bayern, skjønte offiseren Ernst Röhm at han kunne brukes, og sendte Hitler på oppdrag for å registrere venstreorienterte i det nye, lille partiet DAP – Deutsche Arbeiterpartei. Her ble han fascinert av partiets antisemittisme, ekstrem nasjonalisme og halvsosialistiske idéer, og meldte seg inn.

25. Hva sto Weimarrepublikken for?

Weimarrepublikken fikk en demokratisk grunnlov for Tyskland i byen Weimar. Republikken fikk en parlamentarisk styreform med allmenn stemmerett for kvinner og menn til nasjonalforsamlingen, Riksdagen.

26. Hva var hovedinnholdet i Hitlers nazistiske ideologi?

Nazismen hadde mye av de samme ideene som fascismen, men mye mer rasistisk. Hitlers syn var ikke bare sosialdarwinistisk, men ekstremt sosialdarwinistisk. Menneskeheten var involvert i en nådeløs kamp der de sterke ville knekke og faktisk utslette de svake. Videre måtte tyskerne reise seg etter nederlaget i første verdenskrig og den ydmykende Versaillesavtalen, og (selvfølgelig) knuse sine motstandere. Klarte de ikke dette fortjente de selv å gå under.

Som med fascismen var marxister av alle slag Tysklands hovedfiende, men også jødene, som Hitler mente sto bak både kommunismen og den internasjonale finanskapitalen, inspirert som han var av Sions vises protokoller (påsto at det fantes en jødisk sammensvergelse om å overta hele jorda).

27. Hvordan ble Hitler statsminister (rikskansler)?

NSDAP hadde lav oppslutning i 1920-årene, men Hitler brukte tiden godt til å bygge ut NSDAP og SA over hele Tyskland. Før valget i 1930 viste han seg som en meget dyktig propagandist, og ga Versaillestraktaten og kravet om at Tyskland skulle betale krigsskadeerstatning helt til 1980-årene, hovedansvaret for alle landets ulykker. Dette nasjonalistiske budskapet slo an blant folk, og sammen med Alfred Hugenberg (som styrte landets største film- og presseimperium) og Joseph Goebbels (partiets propagandasjef), satset Hitler på å fri til alle samfunnsgrupper.

Selv om NSDAP tapte begge valgene president Hindenburg skrev ut i 1932, så ble Hitler til slutt reddet av de borgerliges kommunistfrykt. De gikk fram ved valgene, og for å få en handlekraftig regjering overtalte de borgerlige politikerne en motvillig Hindenburg til å utnevne Hitler til rikskansler for en borgerlig samlingsregjering. Dermed kom han til makten på lovlig måte.

28. Hvordan ble Hitler Tysklands diktator?

Etter at han ble rikskansler hevdet han at regjeringen trengte sterkere støtte i Riksdagen, og skrev ut nyvalg. Da riksdagsbygningen i Berlin plutselig begynte å brenne rett før valget, ga Hitler kommunistene skylda, og påsto at brannen var et forsøk på å innlede et revolusjonsforsøk. Følgelig ble kommunistpartiet forbudt, og politiet arresterte riksdagspartiets meldemmer.

Dette gjorde fortsatt ikke at NSDAP fikk flertall, men atter en gang spilte Hitler på borgernes kommunistfrykt. De borgerlige partiene i Riksdagen stemte derfor på en kriselov som ga Hitler diktatoriske fullmakter på ubestemt tid.

De lange knivers natt.

29. Hvilket mål hadde Hitler med å ensrette Tyskland og forfølge jøder?

Han ville forme og forbedre Tyskland på det han mente var en kommende maktkamp om verdensherredømme, og brøt bevisst bestemmelsene i Versaillestraktaten og startet en kraftig opprustning – begge disse endringene gjorde ham godt likt innen storindustrien og store deler av befolkningen, som følte at han gjenopprettet Tysklands ære.

Hitlerjugend

Bund deutscher Mädel

«Kinder, Küche, Kirche»

Vinter- og sommerolympiaden i 1936

Nürnberglovene fratok jøder alle statsborgerlige rettigheter, og ekteskap/sex mellom jøder og ikke-jøder forbudt.

Krystallnatten november 1938

Eutanasiprogrammet

Lebensborn-sentre – blonde kvinner med blå øyne barn med SS-menn

Fireårsplanen

30. Hvorfor ble Arbeiderpartiet revolusjonært i 1918?

Arbeiderpartiet ble veldig begeistret for bolsjevikrevolusjonen høsten 1917. Blant de revolusjonære flyktningene før revolusjonen finner vi Aleksanda Kollontaj, som hadde nær kontakt med Arbeiderpartiets ledere. De tok ikke lang tid før partimedlemmene besøkte Russland og møtte Lenin og andre revolusjonsledere.

Lederen for de som ville drive Arbeiderpartiet i revolusjonær retning, Martin Tranmæl, hadde arbeidet i USA og deltatt på streikekamper hvor arbeiderne fint kunne slå tilbake med vold mot streikebrytere, politi og militære. Tranmæl og tilhengerne hans mente at valgordningen i Norge var så urettferdig at samfunnsendringer basert på parlamentarisk arbeid virket umulig.

Da de revolusjonære vant på Arbeiderpartiets landsmøte i 1918, gikk de enda et skritt lenger til venstre og meldte seg inn i Komintern. De gikk imot norsk medlemskap i Folkeforbundet (fordi, sa de, forbundet hadde som mål å bekjempe sosialismen).

Både Tranmæl og Einar Gerhardsen satt en stund i fengsel for å ha oppfordret ungdom til å nekte militærtjeneste.

31. Hva førte striden om Moskvatesene til?

Moskvatesene var at Kominterns ledelse i Moskva mente at alle partier måtte lyde ordre derfra dersom verdensrevolusjonen skulle lykkes, og en hard kamp fulgte på Arbeiderpartiets landsmøte i 1923. Komintern kom med en utsending til landsmøtet, men både Tranmæl og Gerhardsen nektet å ta ordre fra Moskva. Resultatet var at et knapt flertall vedtok at partiet skulle melde seg ut av Komintern og heller jobbe for en norsk kommunisme.

De som fortsatt ville være en del av Komintern stiftet Norges Kommunistiske Parti, NKP, og striden mellom de to partiene var hard om hvem som skulle kontrollere partikontorer og partiaviser rundt om i Norge.

32. Hva var Fedrelandslaget?

Fedrelandslaget fra 1925 var den viktigste organisasjonen på borgerlig side som bekjempet arbeiderbevegelsen og revolusjon. Nasjonale helter som Christian Michelsen, Fridtjof Nansen og Roald Amundsen var frontfigurene. I organisasjonen krevde medlemmene borgerlig samling mot arbeiderbevegelsen og fast styring av landets økonomi. På det meste hadde Fedrelandslaget 100.000 medlemmer.

33. Hva gikk paripolitikken ut på?

Norges Bank festet den norske kronas verdi til en viss mengde gull for å holde valutaen stabil. Paripolitikken økte derfor kronas verdi ved at seddelmengden ble begrenset og renten hevet, noe som var positivt for folk uten gjeld. Bønder og fiskere, derimot, opplevde en katastrofe, da begge gruppene hadde tjent godt på første verdenskrig fordi krigen gjorde at norske bønder hadde matproduksjonen for innlandsmarkedet for seg selv, og fiskerne tjente på utenlandsetterspørselen. Disse to gruppene lånte derfor mye penger for å kjøpe landbruksmaskiner og moderne båter for å øke produksjonen, og lånene som da ble tatt opp mens krona var billig ble svært dyr da paripolitikken drev kronekursen opp.

34. Hvorfor stiftet Quisling partiet Nasjonal Samling (NS)?

Opprinnelig var Quisling en kar med sympati for kommunismen, men skiftet totalt mening i slutten av 1920-årene. Da mente han snarere at Norge måtte samle seg mot all marxisme, og etter 1930 fikk han ledende folk fra næringslivet i tale og kontakt med flere innenfor Bondepartiet og Høyre som beundret Mussolini og Hitler. Dette var også folk som mente at Norge trengte en «fast hånd» til å bekjempe kommunismen og økonomisk kaos. Quislings politiske karriere toppet seg da han ble forsvarsminister i bondepartiregjeringen mellom 1931 og 1933.

Bondepartiregjeringen ble derimot erstattet av en ny regjering ledet av Mowinckel fra Venstre i 1933, og førte til at Quisling startet sitt eget parti før valget samme året. 17. mai 1933 stiftet han Nasjon Samling med seg selv som fører. Dette skjedde kun få måneder etter at Hitler ble statsminister i Tyskland, dog klarte ikke Quisling å oppnå samme suskess.

NS lovet å bekjempe marxismens klassekamp og bygge ut nytt trygdesystem, og for mange bønder var det viktig at NS ville sikre den private eiendomsretten mot kommunistisk kollektivisering, og at partiet forherliget den norske odelsbonden.

35. Hva gikk kriseforliket mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet i 1935 ut på?

Etter at Arbeiderpartiet foran valget i 1933 la fram en treårsplan for Norge, inspirert både av de sovjetiske femårsplanene og teoriene til Keynes, så skulle staten være aktiv, låne penger, investere og sette i gang utbygging som skulle få folk i arbeid og skape kjøpekraft. Dette ble en stor suksess for dem, noe Bondepartiet la merke til.

Da Mowinckels venstreregjering nektet å gi så mye økonomisk støtte til landbruket som bøndene krevde, begynte Bondepartiet isteden å forhandle med Arbeiderpartiet. Derfor, i 1935 gikk de to partiene sammen i et kriseforlik og felte regjeringen.

Avtalen var at Bondepartiet støttet arbeiderpartiregjeringen ledet av Johan Nygaardsvold mot at Arbeiderpartiet gikk med på større overføringer til primærnæringene: jordbruk, skogbruk og fiske. Kommunene fikk også mer penger fra staten.

36. Hva gikk hovedavtalen av 1935 mellom LO og N.A.F (NHO) ut på?

Norsk Arbeidsgiverforening, som nå er NHO, og LO, forhandlet seg fram til en avtale om hvordan arbeidslivskonflikter skulle løses. Hovedavtalen, som senere ble kalt arbeidslivets grunnlov, gikk ut på at fagbevegelsen godkjente at private hadde eiendoms- og styringsrett over bedriftene, og til gjengjeld anerkjente bedriftseierne arbeidernes rett til å organisere seg i fagforeninger og kjempe for bedre lønns- og arbeidvilkår.

37. Hvordan behandlet norske myndigheter minoriteter i mellomkrigstiden?

Lenge hadde det vært vanskelig for utlendinger å få opphold i Norge. Eksempelvis i 1927 ble sigøynerne nektet adgang til landet, og taterne ble registrert og utsatt for psykologiske tester. Det ble også tvangsassimilert og gjort bofaste.

Videre var det en sterkt fornorskningspolitikk overfor samer og kvener – deres barn måtte lære norsk, og lærerne skulle passe på at de ikke snakket samisk eller finsk seg i mellom.

Jøder fikk adgang til riket i 1851, men antisemittismen var likevel utbredt i Norge og mesteparten av Europa og USA. På borgerlig side ble det lagt merke til at jøder var kommunister. Quisling og NS var sterkt påvirket av nazistene jødesyn, og selvom Arbeiderpartiet ikke delte holdningene deres, så gjorde regjeringen det likevel ikke lettere å komme inn i Norge for jøder som flyktet fra Hitler-Tysklands forfølgelser. Én av begrunnelsene for dette var regjeringen ikke ville at antisemittismen skulle øke i befolkningen.

Og til slutt: 

Hvis du er som meg ønsker du å gjøre det så bra som mulig - uavhengig av hva du studerer.

I så fall har jeg et tre studieteknikkbøker å anbefale som kan være til hjelp underveis i studielivet. Alle finnes som Kindle-bøker og kan leses med Amazons smartfonapp, enkelt på skolebussen, f.eks - eller kanskje i friminuttene? haha ;)

 

 *

*