Forskningsmetoder: Forskjellen på sekundær- og primærkilder

Forskjellene på eksempelvis en avisartikkel (sekundærkilde) og en vitenskapelig artikkel (primærkilde) er mange. Ved å se på hva en vitenskapelig artikkel er, og hvordan den blir publisert, er det enkelt å vite hva en avisartikkel _ikke_ er. Mitt premiss for denne besvarelsen er at avisartikkelen refererer til en vitenskapelig studie.

Vitenskapelig artikkel

En artikkel i et vitenskapelig tidsskrift er skrevet direkte av forskerne som har gjennomført den gitte studien. Her presenteres teorien og/eller idéen(e) de har generert hypotesen(e) ut ifra, som igjen bestemmer undersøkelsens oppsett. Videre er metodologien som ligger til grunn for gjennomføringen nøye forklart og beskrevet, samt alle andre signifikante elementer leseren må være inneforstått med for å kunne gjøre seg opp en informert mening om hvorvidt de endelige resultatene er gyldige eller ikke - eller om leseren faktisk selv er en forsker som ønsker å etterprøve studien for å sjekke om resultatene blir de samme, eller ønsker å bygge på funnene ved å gjennomføre videre forskning innen samme felt, osv.

I tillegg er det en relativt stor sannsynlighet for at en publisert vitenskapelig artikkel er godt gjennomført?både studien og forskningsrapporten?da den har vært nødt til å bli gransket (og godkjent) av andre forskere som er kunnskapsrike innen samme felt for å i det hele tatt trenge igjennom det trange publiseringsnåløyet til det gitte vitenskapelige tidsskriftet. Dette er gode metoder for kvalitetssikring av stoffet.

Avisartikkel

En artikkel i eksempelvis VG som kun refererer til en vitenskapelig studie (eller, Gud forby, refererer til en studie referert av atter en annen utilregnelig kilde), derimot, er en ganske annen sak. Her eksisterer det knapt noe «publiseringsnåløye» overhodet for at journalisten skal kunne spre sin (mer eller mindre) grundig undersøkte informasjon med sine lesere, "mannen i gata". 

Skal en vitenskapelig studie omtales i en "vanlig" avis finnes det strengt tatt ingen reell garanti for at journalisten har satt seg skikkelig inn i den gjeldende studien. Hvem vet, kanskje har han/hun knapt kun lest det korte sammendraget, og derfor ikke nødvendigvis forstått sammenhengen mellom det undersøkte fenomenet og resultatene som forekom. Dette kan føre til at journalisten trekker ukorrekte konklusjoner, klusser til forståelsen av kausalitet/korrelasjon, etc., og ender potensielt opp med å skrive noe som ikke _egentlig_ stemmer med det forskerne faktisk kom fram til. Resultatet blir feilinformasjon til folket, og de som ikke har lært vitenskapelig skepsis godtar journalistens feilslutninger og ender opp med en feiloppfatning av de fenomener som ble studert, mens de som har vitenskapelig «teft» (og interesse for temaet) vil grave opp den originale studien (primærkilden) for å finne ut hva som _faktisk_ foregikk.

Konklusivt kan det muligens oppsummeres slik

Artikler publisert i et vitenskapelig tidsskrift har gjennomgått grundig granskning og er direkte beskrivelser av de forskjellige studiene, mens artikler i aviser som refererer til vitenskap stort sett ikke har noen spesiell kvalitetssikring overhodet, og er derfor ikke (nødvendigvis) til å stole på.

Psykologen og neobehavioristen B. F. Skinner - En biografi

B. F. Skinner

En biografi

Innledning

I denne biografien om Harvardpsykologen og neobehavioristen Burrhus Frederic Skinner (1904-1990), har jeg valgt å fortelle om hans liv og teorier (samt vår alles kjente og kjære Skinner Box) dette fordi jeg ser på disse delene som det mest signifikante ved han og hans arbeid. Jeg velger å ikke gå særlig dypt inn i de enkelte seksjonene av livet hans, da det, i forhold til for eksempel hans teorier, ikke er særlig interessant. De viktigste trekkene kommer selvfølgelig med, slik at vi får et innblikk i hva som var med å forme Skinner til å utvikle seg slik han gjorde, men intet mer. 

Når det gjelder teoriene, skal jeg gjøre rede for en rekke begreper innad hans system (disse inkluderer forsterkende stimulus, ekstinksjon, kontinuerlig forsterkning, ’fikset ratio regime’, ’fikset intervall regime’, forming, aversiv stimulus, straff og til slutt negativ forsterkning), som for øvrig er basert på operant betinging. 

Walden Two og andre bøker, som for eksempel The Behavior of Organism (hans hovedverk) og Beyond Freedom and Dignity, har jeg latt være å gå inn på av plasshensyn.  

Jeg lar være å gå inn på f.eks programmert læring, hvor han (og tilhengere) i en periode prøvde å utvikle en eksperimentell pedagogikk, til bruk i skolen. For, som Teigen skriver; ”Den pedagogiske suksessen med programmert læring varte ikke svært lenge. Andre, konkurrerende pedagogiske ideer, ikke minst de som bygde på Piagets ideer, var mer appellerende for lærere på 1960-tallet.” (Teigen K.H., En Psykologihistorie, 2004, side 214). Jeg ser derfor ikke dette som like signifikant.  

Biografi

Burrhus Frederic Skinner ble født 20.mars, 1904, i den lille byen Pennsylvania i Susquehanna. Her vokste han opp med en bror, en far som var en advokat på vei oppover i rangstigen, og en mor som tok seg av hjemmet. Oppvekstsvilkårene har han beskrevet som varme og stabile (Vargas, 2006). Han var et aktivt barn som brukte mesteparten av tiden på å designe mange forskjellige slags små ting, for eksempel en liten bil med ratt som bare fungerte baklengs. Alt var dog ikke bare fryd og gammen. For eksempel døde broren hans allerede som sekstenåring.

På Hamilton College i New York mottok Skinner sin Bachelor i Engelsk, i 1926. Deretter var han et år i Greenwich Village. Han ville prøve seg som forfatter og skrev masse. Etter en stund mistet han gløden og ga rett og slett opp, da han forsto at han langt ifra hadde verken livserfaringen eller det personlige ståstedet han trengte for å skrive godt. Han bestemte seg derfor for å legge skrivingen på is, og heller søke opptak som student ved Harvard University, da en spirende interesse hadde kommet til han etter å ha lest diverse litteratur, blant annet Pavlov og Watson.

Skinner hadde lenge vært delvis irritert og utålmodig med mennesker rundt seg og idéene deres (f.eks hadde han vært ateist på en skole, altså Hamilton College, hvor man måtte daglig møte i kapellet), og var det fortsatt da han ble tatt inn på Harvard som tjuefireåring. Der møtte han heldigvis William Crozier, som var formann i en ny avdeling innen Fysiologi, og temmelig lik Skinner på mange områder. Videre tok Skinner Master i psykologi i 1930, og doktorgraden tok han i 1931, og ble der til 1936 for å forske. 

Det samme året, 1936, giftet Skinner seg med Yvonne Blue, og de flyttet deretter til Minneapolis, hvor han begynte som lærer ved universitetet i Minnesota. Sammen fikk de to døtre, Julie (f.1938) og Deborah (f.1943). Da Deborah ble født designet Skinner noe han kalte for ”Baby Tender”, som var en helt vanlig krybbe med pleksiglass rundt (istedenfor det vanlige gitteret) og aircondition, men det var en oppfinnelse som aldri slo an. Et magasin han sendte artikkelen om krybben til, forandret navnet på den til ”Baby in A Box” (Vargas, 2006), og gjorde vel strengt tatt narr av den.

Skinner ble formann i psykologiavdelingen, Indiana University i 1945, etter å ha flyttet med familien til Bloomington Indiana. Han ble deretter invitert tilbake til Harvard, og godtok det. Der ble han resten av sitt liv. Skinner døde av leukemi i 1990.

Teoriene

Hele systemet til Skinner er basert på operant betinging. Organismen er i den situasjon at den opererer på omgivelsene. Mens den opererer på omgivelsene blir den møtt av en forsterkende stimulus (en forsterker). Denne spesielle stimulusen har en slik effekt at den øker operanten, altså at den forsterker den atferden som satte den i gang. 

Denne prosessen blir meget simpelt gjengitt i et operant kammer, eller den såkalte ’Skinner Boksen’. Dette er en av Skinners viktigste oppfinnelser, da man med stor enkelhet kan observere, manipulere og automatisk registrere atferden til for eksempel en rotte. Dette kammeret er konstruert slik at når rotta tilfeldigvis kommer borti en pedal eller spak, vil en mekanisme sørge for at det ramler en liten matbit inn i det. Slik blir operanten (som i dette tilfellet er atferden som trykker inn pedalen/spaken) forsterket. En atferd fulgt av en forsterkende stimulus resulterer i en øket sannsynlighet for at den atferden igjen skal inntreffe i framtiden. 

På den annen side vil en atferd som ikke lenger blir fulgt av en forsterker redusere sannsynligheten for at den atferden igjen skal inntreffe i framtiden. Dette vil hende dersom man ikke lenger gir rotta en matbit når den tråkker ned pedalen, og kalles ekstinksjon.  

Dersom man etter en ekstinksjon så begynner å gi rotta mat igjen, hver gang den kommer borti spaken, vil spaktrykke-atferden finne sted mye hurtigere enn den gjorde første gangen, da den ble lært. Dette fordi ekstinksjon ikke er det samme som glemming. Man glemmer fordi en atferd ikke blir gjentatt mange nok ganger til at man klarer å huske det over lengre tid. Ekstinksjon, derimot, inntreffer når en organisme gjør en respons som ikke lenger blir forsterket (Carlson, Martin & Buskist, 2004).

Schedules of reinforcement (’Forsterkningsregimer’)

Kontinuerlig forsterkning var den originale settingen. Her ble rotta belønnet med en matbit hver gang den responderte riktig. Men Skinner har fortalt hvordan han oppdaget de andre typene forsterkningsregimer. 

Han holdt en gang på å slippe opp for dyrefor midt i en serie av forsøk, og bestemte seg derfor for å gi dyrene mindre mat over helgen, slik at de ikke ble belønnet etter hver korrekte respons. Han ble meget overrasket da han oppgaget at dette ikke senket dyrenes ivrighet, snarere tvert imot. De responderte hurtigere enn noen gang (Teigen, 2004). 

Det første han oppdaget var det såkalte fikset ratio regimet (fixed ratio schedule). Det er altså en fikset ratio mellom atferd og belønning, for eksempel 3 til 1, 6 til 1 eller kanskje 25 til 1. Her må rotta f.eks komme tråkke på pedalen tre ganger før det kommer en matbit, eller seks ganger, og så videre. 

Det neste regimet var fikset intervall regime (fixed interval schedule), som bruker en slags stoppeklokke for å måle tiden det tar mellom hver gang rotta skal bli belønnet med en matbit. Dette foregår ved at en rotte for eksempel får én matbit hvert femte minutt. Her blir det umulig for rotta å få mer enn én bit, uansett om den tråkker på pedalen hundre ganger. Det som skjer, er at dyrene lærer seg til å senke farten på responsene, slik at hver gang en belønning har inntruffet, vil rotta senke farten på responderingen helt til tiden nærmer seg neste belønning. 

Forming

Forming, eller shaping, er en teknikk Skinner utviklet for å lære ny atferd til sine forsøksdyr. Kort sagt involverer det å først belønne atferd som bare delvis ligner den atferden man vil ha fram, slik at dyret lærer at det er noe spesielt med den spesifikke atferden. Da denne atferden er etablert må man belønne hver respons som deretter er mer i retning den rette, enn den forrige var. Slik kan man, etter flere trinn, få et dyr til å for eksempel tråkke på en pedal, noe det aldri ville gjort i det vanlige liv.

Aversiv stimulus

En aversiv stimulus er ukoselig eller smertefull. Atferd fulgt av en aversiv stimulus fører til at det blir mindre sjanse for at den atferden gjentas i framtiden. Dette kan dog også beskrive straff. Dersom man gir rotta et elektrisk sjokk når den tråkker på pedalen, vil den ganske sikkert slutte med dette, rett og slett for å unngå den aversive stimulusen. 

På den annen side, hvis man slutter å gi rotta elektriske sjokk hver gang den tråkker på pedalen, vil den tråkke på pedalen mye oftere. Dette kalles negativ forsterkning. Altså, atferd fulgt av at en aversiv stimulus blir fjernet, fører til at atferden med større sannsynlighet vil forekomme igjen på et senere tidspunkt.

Avslutning

Skinner er en av verdens mest kjente psykologer og forskere. Han har gitt ut et mangfold bøker og forskningsarbeider. Han fortsatte der Pavlov sluttet, og brakte behaviorismen over i en dypere forståelse med mer kompleks struktur. Det er ikke tvil om at hans bidrag til psykologien har vært signifikant (samtidig som også en del forskere har satt spørsmålstegn ved enkelte av hans teorier). La meg helt til slutt sitere Teigen,(Teigen K. H., En Psykologihistorie, 2004, side 214) ; ”I likhet med sine forgjengere (Thorndike/Watson) nedvurderte Skinner både biologi og kognisjon. Atferd er atferd, enten den dreier seg om hakking, språkbruk eller nevrotiske symptomer. Men stemmer dette med virkeligheten?”

Bibliografi

Carlson N. R., Martin G. N. & Buskist W., Psychology (Second European Edition), 2004, side 250.

Teigen K.H., En Psykologihistorie, 2.opplag 2004, Fagbokforlaget.

Rachlin H., Biographical Memoirs, Burrhus Frederic Skinner http://www.nap.edu/readingroom/books/biomems/bskinner.html, hentet ned 27/04/06.

Vargas J.S., Brief Biography of B.F Skinner, http://www.bfskinner.org/briefbio.html, hentet ned 25/04/06.

Wikipedia elektronisk oppslagsverk. B. F. Skinner, http://no.wikipedia.org/wiki/B.F._Skinner, hentet ned 25/04/06.

Det biologiske grunnlaget for emosjoner

Det biologiske grunnlaget for emosjoner

Vi skal her se på det biologiske grunnlaget for emosjoner. Det er et meget stort område, så en begrensning vil være nødvendig. Jeg velger derfor å holde meg til det som har med amygdala og orbitofrontale cortex å gjøre.  Jeg vil i tillegg trekke inn et av de mest kjente kasus, nemlig Phineas Gage. Venstre/høyreasymmetrien i emosjoner og Duchenne-smilet velger jeg bort.

Amygdala og orbitofrontale cortex

Amygdala, som er lokalisert i temporallappen, rett foran hippocampus, spiller en viktig rolle når det gjelder emosjoner. Det er hovedsakelig to forskningsretninger som har kommet fram som foreslår amygdalas rolle i gjenkjenningen og uttrykkene i frykt, nemlig hjernelesjonering og nevroavbildningsstudier. Eksempelvis kjenner ikke individer med skader i amygdala igjen frykt i ansiktsuttrykk, de kan heller ikke uttrykke frykt selv (men de kan uttrykke andre emosjoner) og de har nedsatt evne til å gjenkjenne frykt ved lyd.

Videre har nevroavbildningsstudier vist at amygdala er mer involvert enn andre hjerneregioner mens persepsjon av fryktrelatert materiale foregår. Amygdala er derimot ikke bare knyttet til fryktrelatert materiale. Forskning har vist at når man ser positiv stimuli, så vil dette føre til en signifikant økt aktivering i den venstre siden av amygdala.

En annen hjernestruktur som er viktig for emosjoner er den orbitofrontale cortex. Den er lokalisert rett over beina som former øyesoklene.  Orbitofrontale cortex mottar informasjon fra det sensoriske system og fra regioner i frontallappene som kontrollerer atferd. Den vet derfor hva som foregår i miljøet, samt hvilke planer som blir lagd som respons på dette. Spesielt er strukturens tilknytning til amygdala viktig, da den spiller en rolle i amygdalas aktivering. 

Phineas Gage

De sterkeste bevisene man har på orbitofrontale cortex’ rolle i emosjoner, kommer fra individer med skader i nevnte område. Det mest kjente—og første—kasus fra dette området, er som kjent Phineas Gage. Han var en dynamittarbeider. Kort fortalt hadde han den kritiske dagen plassert dynamitt i et hull. Deretter var det egentlig meningen at en kollega skulle fylle hullet med sand, slik at dynamitten ikke gikk i været når Phineas kom tilbake for å dytte dynamitten lenger ned i hullet med en stang/stav/påle. Det var dessverre ikke blitt gjort, så da Phineas kom tilbake og staket dynamitten lenger ned i hullet, eksploderte den og skøyt pålen opp igjennom kinnet hans. Pålen føyk rett igjennom hodet og ut av topplokket. Her ble orbitofrontale cortex alvorlig skadet. Han klarte seg, men var ikke lenger den samme mannen. Før var han seriøs og energisk. Etter ulykken ble han barnslig, uorganisert og tok ingenting alvorlig lenger.

Her ser vi hvordan staken penetrerte skalpen til Gage.

(Bilde hentet fra united-academics.org)

I årenes løp har det blitt rapportert flere tilfeller av folk med skade på orbitofrontale cortex, og de generelle kjennetegnene er at de blir likegyldige og mister selvkontrollen. 

Konklusivt kan vi si at dersom en person får skade på enten amygdala eller orbitofrontale cortex, vil det resultere følelsesmessig «utflatning» og man vil få en en mye «tommere» personlighet enn tidligere, da man jo mister evnen til å føle en eller flere emosjoner.

Attribusjon og enkelte attribusjonsbias - Sosialpsykologi

Hva er attribusjon?

Nevn noen bias som skjer ofte under attribusjon.

Nå skal vi først se hva attribusjon er, og også hva som definerer en attribusjonsteori. Deretter forklares forskjellen på situasjonell og disposisjonell attribusjon, før vi mot slutten går over til to typer bias folk har/gjør i sine forskjelligartede attribusjonsstiler, som blant annet er med på å ødelegge for en objektiv fortolkning av virkeligheten, nemlig den fundamentale attribusjonsfeilen og skuespiller-tilskuer-effekten.

Attribusjon generelt er hvordan individer (bevisst og ubevisst) fortolker og forklarer situasjoner ut fra sitt eget standpunkt. En definisjon av attribusjonsteorier kan være at de er ’forklaringen på hvordan folk utvikler dagligdags kausal forståelse av menneskelig atferd’ (Hewstone, 1989). Når man ser på attribusjon er det viktig å huske enkelte faktorer som ofte spiller en rolle når folk fortolker en situasjon - nemlig situasjonelle og disposisjonelle faktorer.

Situasjonelle vs. disposisjonelle faktorer

Situasjonelle faktorer er alternerende stimuli i omgivelsene, mens disposisjonelle faktorer er individuelle personlighetskarakteristika. Mange mennesker har for eksempel en situasjonell attribusjon, hvor omtrent alt de foretar seg (enten det er vellykket eller ikke) blir forklart ut fra holdepunkter i situasjonen. De vil da si de hadde ’flaks’ istedenfor å si at de klarte det de klarte fordi de faktisk var flinke til det. Personer som derimot har en disposisjonell attribusjon, vil forklare det meste som skjer ut fra seg selv og sine egenskaper som person. Dersom de eksempelvis ikke mestrer en gitt aktivitet vil de heller skylde på at de rett og slett ikke har det som trengs, heller enn å forklare utfallet på bakgrunn av eksterne forhold.

Den fundamentale attribusjonsfeilen

På den annen side er folk oftere flinke til å relatere gode ting som skjer dem selv, eller som de oppnår, med interne forhold, og negative ting med eksterne forhold. Så lenge det ikke er noen andre de ser på, altså. Ser man på andre vil en observerer som regel relatere det som skjer til disposisjonelle forhold, heller enn situasjonelle. Dette kalles den fundamentale attribusjonsfeilen, og blir begått av omtrent alle. Når vi ser at en person oppfører seg merkverdig, glemmer vi ofte at det er situasjonelle forhold som muligens er grunnen til den merkverdige atferden, og sier for eksempel heller at ’personen er jo bare rar’. 

Vi pleier med andre ord å se vår egen atferd som meget variabel og sterkt påvirkelig i forhold til den situasjonen vi er i (med mindre det altså gjelder noe positivt), mens andre menneskers atferd ser vi som mer stabil og skyldes personlige disposisjoner. 

Ergo, når vi forklarer vår egen atferd, er det liten sannsynlighet for at vi begår den fundamentale attribusjonsfeilen. Når vi forklarer vår egen og andres atferd med forskjellige attribusjoner, kalles det skuespiller-tilskuer-effekten. Forskning har vist at selv om vi vet om denne effekten, hindrer det oss ikke fra å benytte oss av den både titt og ofte. 

Konklusjonen må da være at vi er pakket inn i en del egobeskyttende bias, som eksisterer for å holde selvbildet oppe, slik at vi ubevisst forklarer hendelser slik at vi skal føle oss best mulig med oss selv hele tiden, uansett hva som skjer. Muligens en smule egosentrisk, men når alt kommer til alt må jo alle mennesker først og fremst holde ut med seg selv!

Den moderne psykologiens framvekst

Den moderne psykologiens framvekst

*

Strukturalisme:

Den moderne psykologi, slik vi kjenner den i dag, ble startet av tyskeren Wilhelm Wundt (1832-1920). Han var den første personen som noen gang kalte seg psykolog. Han skrev i tillegg den første boken i psykologi, Principles of Physiological Psychology. Wundt grunnla det første laboratoriet i den eksperimentelle psykologiens historie i Leipzig, 1879. Han hadde i hovedsak tre mål, a) å analysere innholdet i bevissthetens opplevelser, b) å determinere hvordan bevissthetens elementer var sammensatt, og c) å formulere en lov som kunne forklare denne sammensetningen. Metoden var introspeksjon (observasjon og gjenerindring av en opplevelse).

Omtrent på samme tid bidro Herman Ebbinghaus med viktige metoder for objektivt å måle læring og glemsel. Han målte glemsel ved å prøve å gjenerindre svadaord(non-sense-syllables) ved en senere anledning; timer, dager eller uker etter at han første gang lærte dem utenat. Antall svadaord gjenhentet fra hukommelsen var en pekepinn på antall prosent hukommelse bevart.

Francis Galton grunnla den vitenskapelige studien av individuelle forskjeller i menneskelig atferd og foreslo at enkelte psykologiske karaktertrekk/egenskaper kunne arves.

Funksjonalisme:

Denne retningen begynte i USA og vokste ut av Darwins lære om evolusjon, og var opptatt av bevissthetens prosesser, f.eks oppfattelse og læring. Funksjonalismen var i stor grad en protest mot Wundts strukturalisme, og de to viktigste personene var William James og James Angell.

Behaviorisme:

Funksjonalismen førte til Behaviorismens inntog, innført av John B. Watson, som fortsatt dominerer måten man utfører forskning. Hovedemnet for behavioristene var observerbar atferd, de mentale prosessene skulle ikke inngå i dette, da de var uobserverbare og ikke hadde noe med vitenskapelig psykologi å gjøre. Andre viktige personer innad denne trenden var Edward Thorndike (”law of effect”) og Ivan Pavlov (stimulus-respons-oppdagelsen). 

Behaviorisme utviklet en radikal retning på 1950-tallet, hvor man så en organismes atferd kun via begreper som stimulus og respons. Hovedrepresentanten for denne sideretningen var B. F. Skinner (en av de mest innflytelsesrike psykologene i det nittende århundre). Hans arbeid førte bl.a. til atferdsterapi for psykiske problemer. Han fokuserte sterkt på begrepet bestyrkning/forsterkning (reinforcement), som enkelt forklares som ”når bånd mellom stimulus og respons etableres eller styrkes f.eks ved umiddelbar belønning”.

Humanistisk psykologi:

Denne retningen oppstod som en opposisjon mot Behaviorismen. Humanistiske psykologer insisterte på at den menneskelige natur går langt dypere enn bare omgivelsenes forming av atferden, og at det var bevisste prosesser, ikke ubevisste, psykologene bør studere. Disse psykologene var opptatt at menneskets spesielle natur og la stor vekt på menneskelige opplevelser, valg og kreativitet, og potensialet for personlig vekst. Denne retningens far var Abraham Maslow.

Den kognitive revolusjon:

Denne revolusjonen vokste opp fra troen om at Behaviorismen gikk glipp av noe av kompleksiteten ved menneskelig kognisjon og atferd ved at de begrenset seg kun til observerbar atferd. De så en ny interesse av fenomener som hukommelse, tenkning, kreativitet osv., og menneskelig atferd ble fortolket som informasjonsprosessering (informasjon mottatt gjennom sansene blir ”prosessert” gjennom/av forskjellige systemer i hjernen). 

Den biologiske revolusjon:

Den biologiske revolusjonen manifesterte seg i den økende interessen blant psykologer på alle felt for det biologiske grunnlaget for atferd. Dette har ført til utviklingen av kognitiv nevrovitenskap, hvor disiplene kognitiv psykologi og nevropsykologi er blitt kombinert, og brukt nevroavbildningsmetoder for å skape en høyere forståelse av hjernens rolle i tenkning, følelser og oppfattelse, og spesifikt kunne lokalisere funksjoner i hjernen.  

Typer makt brukt i verdenssamfunnet, etc. - Læreplanmål i Samfunnsfag Vg1/Vg2

Læreplanmål i Samfunnsfag, SAF1001

Internasjonale forhold

Definere begrepet makt og gi eksempler på hvordan makt blir brukt i verdenssamfunnet

I følge læreboka DELTA! defineres makt som følger:

«Makt er evnen til å få gjennomslag for sin vilje, også der man møter motstand.»

Dette gjelder selvsagt på alle nivåer av eksistensen. En løve har mer makt enn en antilope. Foreldre mer makt enn sine barn. USA har mer makt enn Norge. Likevel kan makt utarte seg på mange forskjellige måter. Først tenker man kanskje på evnen til å herske over noen andre, men det kan også utspille seg ved at en stat på den internasjonale arenaen har mulighet til å påvirke andre stater i en bestemt retning.

Tre forskjellige typer makt nevnes:

Økonomisk makt

Dersom en stat har mer tilgang til ressurser (eksempelvis råvarer, teknologi, stort marked) enn andre stater, kan staten få gjennomslag for sin vilje ved å true med å gjøre det vanskeligere for andre å ta del i disse ressursene.

Er det stort marked staten har, kan den true en annen stat med boikott, altså å ikke lenger kjøpe varer og tjenester fra den spesifikke staten.

I motsatt fall, hvis staten har råvarer og teknologi den(de andre) staten(e) trenger, så kan embargo tas i bruk for å skaffe seg makt, hvilket betyr at staten nekter å selge sine ressurser til dette landet.

Militær makt

Den kanskje mest åpenbare typen makt er militær makt. Har en viss stat eller gruppe stater avanserte våpen eller store styrker, så kan de true med krig eller støtte en viss stats fiende(r) med våpen o.l. for å tvinge fram sin vilje.

Ideologisk makt

Ideologisk makt (eller eventuelt overtalelsesmakt) er den tredje og siste formen for makt som nevnes, og handler om makt gjennom å influere andre stater via sine ideer. Dette kan dreie seg om å få andre stater til å innføre sine kulturelle vendinger eller politiske ideer som for eksempel demokratisk styresett med menneskerettigheter som fundament. 

Forklare hvordan nordlys oppstår, etc. - Læreplanmål i Naturfag Vg1

Læreplanmål i Naturfag, NAT1002

Stråling og radioaktivitet

Forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eksempler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette området

Nordlys

Hva og hvorfor?

Årsaken til nordlys er lysemisjon fra atmosfæregassene. 

Mer spesifikt: nordlyset oppstår ved at solvinder sender ut elektroner, protoner og diverse andre elektrisk ladde partikler som treffer jordatmosfæren. Når dette skjer kolliderer partiklene med forskjellige gassmolekyler som befinner seg 100-300 kilometer opp i atmosfæren. Resultatet er at gassmolekylenes elektroner løftes opp til høyere energinivåer. Når de deretter detter tilbake ned igjen til lavere nivåer utløses lysenergi.

Når emisjonen av lys fra gassene i atmosfæren foregår fører det til at lys i forskjellige farger skapes. Blant annet får vi rødt og gulgrønt lys fra oksygen, og nitrogen skaper andre typer rødnyanser i tillegg til blåfiolett lys.

Hyppigheten avhenger av solaktiviteten

Hvor mye nordlys som forekommer avhenger av aktiviteten på sola. Solflekker er mørke(re) steder på sola, og jo høyere solflekkfrekvens det er, jo oftere får vi nordlys.

Andre årsaker til mye nordlys kan være mange magnetiske solstormer.

Norges deltakelse i nordlysforskningen

Fordi nordlyset stort sett dannes i en oval som strekker seg rundt jordas magnetiske pol, og mye av denne ovalen dekker de nordligste områdene i Norge, betyr det at det alltid har vært optimalt å observere nordlys i Norge - spesielt i Troms og Finnmark. Som følge av dette er det ikke rart at Norge har vært et av foregangslandene for forskning på naturfenomenet.

Fysikkprofessoren Kristian Birkeland (1867 - 1917) var den første som formulerte en teori om hvordan nordlyset oppstår. Enkelt forklart mente han at elektrisk ladde partikler fra sola ble trukket inn mot jordas magnetiske poler og fikk atmosfæregassene til å lyse. Dette var, som vi allerede har sett, ikke langt fra sannheten. Birkeland klarte til og med å demonstrere teorien ved å skape kunstig nordlys i en modell av verdensrommet og jordkloden - modellen het for øvrig «Terrella», og finnes avbildet på tohundrelappen. Dette var åpenbart en svært viktig del av begynnelsen på nordlysforskningen.

Klikk bildet for å lese om "Terrella" på Wikipedia, hvor bildet er hentet fra.

Videre foregår det nordlysforskning flere steder i Norge: Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø. UiT har i tillegg Nordlysobservatoriet til rådighet i forskningen.

Faktorer som virker inn på en populasjonsstørrelse - Læreplanmål i Naturfag Vg1

Læreplanmål i Naturfag, NAT1002

Bærekraftig utvikling

Gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon

Her blir vi nødt til å se på populasjonsøkologi. Som vi vet er det et rimelig komplekst samspill mellom de biotiske og abiotiske elementene som til sammen skaper det endelige resultatet for hvordan størrelsen til en gitt populasjon vil endre seg over tid i et spesifikt miljø.

«Populasjonen øker når summen av fødsler og innvandring er høyere enn summen av dødsfall og utvandring. I motsatt fall avtar populasjonen.» - Nexus Naturfag Vg1

Begrensende faktorer

La oss nå først ta en titt på faktorer som spiller inn på populasjonsstørrelser innad en populasjon, og deretter inkludere eksterne faktorer.

Tetthetsavhengige faktorer

Noen få individer i en hypotetisk art innføres i et tenkt miljø. I dette eksempelet viser miljøet seg å være gunstig for arten. I begynnelsen formerer individene seg hyppig, de har mer enn nok mat, nok plass, og alt er i det hele tatt i skjønneste orden (i alle fall for denne spesifikke arten - ringvirkningene i miljøets næringskjede for andre arter ser vi bort ifra nå).

Etter hvert som populasjonen vokser begynner derimot de tetthetsavhengige faktorene å spille inn, og den eksponensielle veksten til arten vil begynne å avta noe. Den første faktoren er:

konkurranse

Jo flere individer som kommer til, jo flere er det som må konkurrere om miljøets tilgjengelige reservoarer av mat. Videre øker konkurransen for hvem som får parre seg med hvem, gode tilholdssteder blir ferre, osv. Herfra gjør neste tetthetsavhengige faktor seg gjeldende:

stress

Med større konkurranse om (de begrensede) livsviktige ressursene øker stressnivået i populasjonen. Med økende stress øker dødeligheten blant individene, og populasjonsveksten senkes ytterligere. Populasjonen har nå vokst seg betraktelig større, og atter en ny faktor slår til:

avfall

Med en stor populasjon øker avfallsmengden. Det være seg søppel (i vid forstand) eller (kanskje i hovedsak, i alle fall med tanke på dyrepopulasjoner) avføring. Avføring er svært bakterierikt, og store populasjoner som tar opp stor plass skaper store mengder urensligere etterlatenskaper i miljøet, hvilket fører til at dødeligheten øker enda mer. En stor faktor det fører med seg er åpenbart:

sykdom

Med mye avfall som blir liggende blomstrer sykdommer. I tillegg til disse fire «intrapopulasjons-regulerende» faktorene (altså tetthetsbegrensende faktorer forårsaket av populasjonens egen vekst), finnes det faktorer som påvirker utenfra. Ett eksempel er:

predatorer

Rovdyr (gjerne dyr høyere opp i næringskjeden) som forsyner seg av (ofte de svakeste/yngste/minst adaptible) individene begrenser også populasjonsveksten. Dette er en tetthetsavhengig faktor, da antallet individer i populasjonen øker mat-tilgjengeligheten for rovdyr.

I tillegg har vi faktorer som påvirkes av populasjonens samspill med andre arter i økosystemet, dette er faktorer som går under:

symbiose

Tre typer symbiose eksisterer:

• parasittisme
• mutualisme
• kommensialisme

Tetthetsuavhengige faktorer

Tetthetsuavhengige faktorer er stort sett relatert til økosystemets abioatiske variabler. Her kan nevnes:

miljø (som inkluderer vær, temperatur, vind, endringer i disse, osv.)

Populasjonens bæreevne

Etter at alle faktorer har fått virke inn (og fortsetter å innvirke, åpenbart), så begynner populasjonen nå å stabiliseres. Vi sier den når sin bæreevne, hvilket defineres som at populasjonen har nådd det maksimale antall individer som kan overleve i et gitt område over lang tid.

Vekstkurver

Vekstkurver illustrerer godt forskjellige vekstmønstre populasjonsvekst når en art etablerer seg i et nytt området. Tre forskjellige kurver brukes:

J-formet kurve

Eksponentiell vekst.

S-formet kurve

Etter en eksponentiell begynnelse, stabiliseres populasjonsveksten rundt bæreevnen.

M-formet kurve

Sykliske svingninger.

Notater: Demokratiutvikling i Norge fra 1800 - 1954, etc. - Læreplanmål i Historie VG3 Påbygging

Gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen.

1850 = 7,5% av befolkningen stemmerett

1898 = Alle menn stemmerett

1909 = Velstående kvinner får stemmerett

1910 = Alle kvinner kan stemme, men kun ved kommunevalg

1913 = Kvinner stemmerett på LIKE LINJE MED MENN

1970-tallet = Likestilling kommer for ALVOR på dagsorden

(Utsira 1925 - Verdens første kvinnelige ordfører.

Det gikk VELDIG BRA, men ingen av damene ble gjenvalgt. Hvorfor?

Verden var ennå IKKE KLAR for kvinnelig styring )

Årsakene til Norges demokratiutvikling - med røtter i historien:

Antikkens moralfilosofer    -  «Hva er et godt samfunn? Hva er et godt menneske?»

Opplysningsfilosofene    - John Locke - Naturretten, folkesuverenitetsprinsippet  

                                          Montesquieu - maktfordelingsprinsippet

Amerikanske FRIHETSKAMPEN 

uavhengighetserklæringen   - bygger på NATURRETTEN

Franske REVOLUSJONEN

Menneskerettighetserklæringen - inspirert av 

uavhengighetserklæringen og opplysningfilosofene

Norge knyttet fast i union i mange hundre år - helt siden 1600-tallet

- 90 % var bønder

og landets ytterst få EMBETSMENN = tilknyttet Danmark

ergo = STERKT ØNSKE om SELVSTYRE + FRIHET

Oppblomstringen av PATRIOTISKE følelser på 1700-tallet 

forherlighet norsk språk og kultur

spesielt blant DIKTERE / STUDENTER i Danmark

NASJONALISMEN på 1800-tallet - 

Rett ETTER 1945:

Kampen mot tyskerne og NS = ØKT OPPSLUTNING OM FOLKESTYRET

og KONGEDØMMET - og KLASSEMOTSETNINGENE MINKET.

Viktigste hendelsene og DRIVKREFTENE for FRAMDRIFTEN av et stadig bedre og mer optimalisert demokrati:

1814 - Grunnloven

Den mest REVOLUSJONÆRE + RADIKALE grunnloven i noe land

maktfordelingsprinsippet

folkesuverenitetsprinsippet

menneskerettigheter

STEMMERETT = ALLE MENN over 25 år

MILITÆRTJENESTE = uansett klasse

embetsmannsstaten    - embetsmenn beholdt stillingene sine

bonderegjeringen

lokalt selvstyre 

FORMANNSKAPSLOVEN

Thranebevegelsen

marcus thrane

FØRSTE ARBEIDERFORENING i 1848-49

LIKHET for LOVEN

allminnelig STEMMERETT for menn    +    VERNEPLIKT 

(ikke bare for bondegutter)

men avhengige av gårdsarbeidet = INGEN KAMPMIDLER

Thrane i FENGSEL - deretter USA

norske motkulturer 

kampen om parlamentarismen

Johan Sverdrup VALGT INN på Stortinget

Statsrådssak

- ble til  VETOSTRIDEN  - hvor langt går kongens vetorett?

Parlamentarismen innført 1884   - da JOHAN SVERDRUP ble STATSMINISTER

på BAKGRUNN av FLERTALL av 

STORTINGSREPRESENTANTENE BAK SEG

arbeiderbevegelsen vokser seg STERK i nedgangstidene på 30-tallet

likestilling

unionsoppløsning

Krise og klassekamp i Norge i mellomkrigstiden

————————————

Norske kvinner i kamp for likestilling

norsk kvinnesaksforening (1884)

norsk kvinnestemmerettsforening (1885)

————————————

Hendelsesforløpet til utviklingen:

Danmark-Norge sto på den TAPENDE SIDEN i Napoleonskrigen

= Danmark måtte GI BORT NORGE til SVERIGE

som AVTALT i KIELFREDEN

Napoloen tapte krigen, og Sverige fikk kontroll over Norge.

Karl Johan prioriterte andre saker før Norge, og da han seinere kom tilbake hadde store ting skjedd.

KRISTIAN FREDRIK samarbeidet med den NYE RIKSFORSAMLINGEN 

for å lage den nye GRUNNLOVEN

Eidsvoll: 2 partier:

SELVSTENDIGHETSPARTIET - Christian Magnus Falsen

UNIONSPARTIET - Wedel Jarlsberg

KONSTITUSJONELT KONGEDØMME

17. mai 1814 = grunnloven undertegnet = Kristian Fredrik DANSKE ARVEPRINSEN

7. juli tok svenskene / Karl Johan initiativ = krevde at Kristian Fredrik OVERGA MAKTEN til STORTINGET, og NORGE INN I UNION MED SVERIGE

Deretter KRIG OG FORHANDLINGER med SVERIGE

De viktigste endringene som førte til utviklingen av det norske demokratiet:

PARLAMENTARISMENS gjennombrudd

ALLMENN STEMMERETT for både KVINNER + MENN

Framveksten av STABILE, TYDELIGE POLITISKE PARTER

Virkninger av den norske demokratiutviklingen:

Selv etter UTØYA-massakeren, sa statsminister

MER ÅPENHET, MER DEMOKRATI

heller enn å eksempelvis gå til krig mot "terrorisme".

---

Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".

Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.

---

EUs oppbygning - Samfunnsfag Vg1/Vg2

Et kjapt overblikk over EUs oppbygging, basert på pensumboka DELTA! i Samfunnsfag:

Alle EUs medlemsland har statsledere eller regjeringssjefer sittende i Det europeiske råd. Her finner de ut hva som skal være hovedlinjene i det EU skal gjøre videre.

 

I EU-kommisjonen sitter det representanter som har blitt utpekt av regjeringene til de respektive landene som er inkludert. EU-kommisjonen sørger for at EUs felles interesser blir ivaretatt, og ethvert nytt lovforslag sendes herfra. 

Videre er det kommisjonens oppgave å passe på at lovene som vedtas faktisk følges av medlemslandene.

 

EU-parlamentet er helt enkelt EUs folkevalgte forsamling. 

 

Oppgaven til Rådet for den europeiske union er å ta vare på interessene EU-fellesskapet har. Rådet består av én minister fra hvert medlemsland - 28 i alt. Ministrene som til enhver møter opp reflekteres av hvilke saker som står på agendaen.

Det er EU-parlamentet og Rådet for den europeiske union som sammen står med ansvaret for å vedta og sikre gjennomføringen av lovverket til EU.

Når det fra tid til annen oppstår uenighet eller usikkerhet om hvordan lovene innad i EU skal tolkes, så er det Den europeiske unions domstol som skal dømme. Dette skjer også hvis det innbyggere eller diverse institusjoner går til sak mot en EU-institusjon.

Beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem - Læreplanmål i Naturfag Vg1

Læreplanmål i Naturfag, NAT1002

Bærekraftig utvikling

Undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem

Økologisk suksesjon

Økologisk suksesjon er en retningsbestemt prosess hvor et økosystem endres, og de inkluderte artssamfunnene utvikles over tid. Resultatene av at økosystemene endres er at artsmangfoldet og mengden individer i de forskjellige artene forandres i takt med økosystemets endrede betingelser. Hvilke populasjoner som holder til i et gitt økosystem til enhver tid avgjøres derfor av hvor i suksesjonsprosessen økosystemet befinner seg, og hvilke biotiske og abiotiske faktorer som spiller inn.

De forskjellige stadiene for den økologiske suksesjonen kan deles inn som følger:

Primærsuksesjon

Primærsuksesjon kaller vi det når vi ser på langsiktig økologisk utvikling helt fra starten av, hvilket betyr fra absolutt null (nåværende og tidligere) liv, og til området tilgjengeliggjøres for levende organismer. Eksempler på slike områder kan være:

• etter istider
• sanddyner / ørken
• vulkansk lava
• murvegger
• erosjon av stein

Sekundærsuksesjon

Sekundærsuksesjon forekommer mye oftere enn sin primære motpart.

Eksempler på slike områder kan være steder ødelagt og mer eller mindre «nullstilt» av:

• orkaner
• jordras
• skogbrann
• oversvømmelser

De forskjellige suksesjonsfasene

Suksesjonsendringene deles inn i følgende faser:

Pionerfasen

Starten på en suksesjon.

- Pionerarter = Ofte dominert av næringskrevende planter og lyskrevende organismer med god spredningsevne, på grunn av liten konkurranse populasjonene i mellom (dette vil vi se nærmere på i Populasjonsøkologien senere).

- Pionertreslag = Treslag som først okkuperer et treløst området på naturlig vis.

Konsolideringsfasen

Her finner vi størst artsmangfold.

Klimaksfasen

Noe mindre artsmangfold, men fasen ses på som det «endelige» stadiet i suksesjonsprosessen.

- Klimakstreslag = Treslag som avslutter en suksesjon.

Eksempel på suksesjon - Skog

Et godt eksempel på suksesjon er å se på utviklingen av en temperert skog fra primær- til sekundærfasen. (Det er mulig å bedømme hvor i suksesjonsprosessen et økosystem er, ved å  alene undersøke treslagene.)

Biotop: Bart fjell / størknet vulkansk lava uten spor av liv

Veldig næringsfattig økosystem: Vegetasjonen består av lav som gradvis erstattes av mose, sopp og bakterier. Disse gir så økologiske nisjer for små virvelløse dyr - eksempelvis spretthaler.

Fortsatt fattig økosystem: Jordsmonnet har nå blitt passende for lav vegetasjon som gress og starr. Dermed åpnes nå økosystemet opp for små plante- og insektsetende pattedyr - for eksempel mus og spissmus.

Flersjiktet økosystem: Dette stadiet karakteriseres av busker og høye stauder, og gir derfor grunnlaget for at planteetende pattedyr og mellomstore råvdyr som harer og pinnsvin kan slå seg ned.

Rikt økosystem: Nå får vi et rikt økosystem i flere høydesjikt over bakken når de første trærne etableres. Røttene deres går dypt ned i jorda for å absorbere næring (vann og mineraler). Eksempler på trær kan være bjørk, or og piletrær. Ikke bare floraen, men også faunaen endrer seg ved at det kommer store planteetende pattedyr som elg og rådyr.

Klimaksstadiet: Nå i det siste stadiet har det utviklet seg et modent økosystem med mange lag og romlig struktur. Her er det gjerne noe mindre mangfold av treslagene, men skogen (som ofte består av gran og furu) i dette stadiet gir svært gunstige betingelser for planteetere og rovdyr - eksempelvis hjort, bjørn, ulv og gaupe.