Historie Vg3 Påbygging
Kapittel
7
Demokratisering
og nasjonalisme
- Hva betyr ordet ideologi?
Ideologi kommer fra de greske ordene idea (tanke,
idé) og logos (lære). En ideologi inneholder de viktigste
synspunktene til en politisk gruppering eller parti.
- Hvilke ideologier sto mot hverandre de første tiårene etter den franske revolusjonen?
Aktuelle ideologier i denne perioden:
Konservatismen
Liberalismen
Tidlig sosialisme
Anarkismen
Marxismen
Feminismen
Ellers kan vi si det i hovedsak sto mellom to
grupperinger, nemlig venstre og høyre:
Venstre krevde demokratisering gjennom allmenn
stemmerett, økt makt til nasjonalforsamlingene, likhet for loven,
ytringsfrihet, avskaffelse av adelsprivilegier og frihet i
næringslivet. Og de som sto lengst til venstre ønsket en radikal
samfunnsomveltning gjennom revolusjon.
Høyre var derimot adelen, geistlige, prester og
biskoper, kongen, rike byborgere, osv.
- Hva mente Edmund Burke om samfunnet?
Edmund Burke var konservatismens far, og mente at
samfunnsendringer bør komme gjennom gradvise endringer etter lederne
fikk tenkt seg nøye om. Han var for samfunnsforandring, men ikke i
den blodige formen som eksempelvis den franske revolusjonen foregikk
på. Statsmakten måtte være sterk nok til å holde orden i
samfunnet, siden Burke mente mennesket var egoistisk av natur.
- Hva gikk den økonomiske liberalismen ut på?
Adam Smith var grunnleggeren av denne retningen, og den
tok utgangspunkt i fri konkurranse i markedet. Etterspørsel og
tilbud skulle regulere prisene. Dette gjaldt både innad i et land,
og land seg i mellom. Denne frie konkurransen ville sørge for at
kvaliteten på varene gikk opp, mens prisene gikk ned.
- Hva mente sosialistene om statsledelsen?
Sosialistene mente at alle mennesker var likeverdige, og
krevde derfor større økonomisk likhet, rett til arbeid, utdanning
for alle og alminnelig stemmerett for menn. Enkelte ville også ha
stemmerett for kvinner. Noen sosialister ville endre samfunnet ved å
få kontroller over en statsmakt, mens andre ville bygge samfunnet på
sterke fagforeninger og desentralisere staten.
- Hva var Det kommunistiske manifest?
Det kommunistiske manifest ble skrevet av tyskerne Karl
Marx og Friedrich Engels i 1848, hvor de hevdet at klassekamp var den
viktigste drivkraften i historien. Menneskets historie var en lang
kamp mellom de som eide eiendom, og de som ikke eide det – altså
mellom over- og underklasse. Selvom det kapitalistiske
industrisamfunnet utnyttet arbeiderne, var det uansett et viktig ledd
på veien mot det ypperste målet: Et klasseløst verdenssamfunn. I
dette verdenssamfunnet skulle alle yte etter evne og få etter
fornuftige behov.
Skulle det klasseløse verdenssamfunnet oppnås måtte
arbeidere i alle land forene seg og lage revolusjon. De borgerlig
måtte fjernes, og det samme gjaldt den private eiendomsretten til
fabrikker og maskiner.
- Hvem var Pierre Joseph Proudhon?
Han erklærte at «eiendom er tyveri», og mente at
verden burde organiseres og styres gjennom et frivillig samarbeid
mellom arbeidere, bønder og håndverkere. Dette inspirerte
anarkistene, og mange av dem ville knuse staten en gang for alle.
- Hvordan ville Eduard Bernstein skape et sosialistisk samfunn?
Han mente at arbeiderklassen kunne nå målene så lenge
alle fik stemmerett, dette fordi borgerskapet var mye færre enn
arbeiderne. Derfor, sto arbeiderne sammen ville de enkelt få
flertall for reformer i nasjonalforsamlingene. Med Bernstein ble
derfor Marxismen revidert ved at han vektla evolusjon heller enn
revolusjon. På denne måten ble han grunnleggeren av det moderne
sosialdemokratiet.
- Hva mente de sosialliberale om statens rolle?
At samfunnets mål måtte være å skape lykke for så
mange som mulig. Ergo burde staten ha plikt til å hjelpe taperne i
det harde, kapitalistiske konkurransesamfunnet. Videre, for å hindre
en revolusjonær utvikling, var sosialliberalistene positive til
fagforeninger og til arbeiderbevegelsens krav om stemmerett.
- Hva mente John Stuart Mill om stemmerett for kvinner?
Kanskje den mest radikale sosialliberalisten var John
Stuart Mill, som var for kvinnelig stemmerett allerede i 1860-årene.
Så ja, han mente stemmerett for kvinner var the shit!
- Hva gikk feminismen ut på?
Mange kvinner mente at de selv måtte være med å slåss
for likestilling for at det skulle bli noe av, og ble derfor
feminister. De gjorde opprør mot kirkens kvinnesyn (mannen var
kvinnens «hode», og lignende banale forestillinger), krevde frihet
fra mannens formynderskap og ønsket utdanning og adgang til alle
slags yrker. Og, selvsagt, framfor alt ønsket de stemmerett.
For middelklassekvinnene var de viktigste momentene
stemmerett, retten til eiendom, og kampen mot prostitusjon og
alkoholmisbruk. De sosialistiske kvinnene kjempet i tillegg for lik
lønn for likt arbeid, kortere arbeidstid og bedre arbeidsforhold.
- Hva var karakteristisk for den franske demos-nasjonalismen?
Demos er gresk for «folk». Den franske nasjonalismen
la vekt på at alle som sluttet seg til revolusjonen for å forsvare
folkesuverenitet og menneskerettigheter kunne bli medlemmer av
nasjonen. Denne nasjonalismen var knyttet til idégrunnlaget for
staten. Alle som støttet nasjonen prinsipper kunne bli medlemmer,
uavhengig av språk, kultur eller hudfarge.
- Hva var karakteristisk for den tyske etnos-nasjonalismen?
Etnos er gresk for «av samme kulturbakgrunn». Den
tyske nasjonalismen la derfor vekt på det etniske. Folk var
medlemmer av nasjonen hvis de delte samme kulturarv og språk. Denne
nasjonalismen oppsto som en motreaksjon til Napoleons erobringer og
fransk dominans.
- Hva betyr ordet antisemittisme?
Antisemittisme er jødefiendtlighet. Jøderasisme.
- Hva er en pogrom?
Pogrom betyr ødeleggelse på russisk. Myndighetene i
Russland terget bondebefolkningen til såkalte pogromer mot jødene
etter at anarkister drepte tsaren i et attentat.
- Hvem var Otto von Bismarck?
Han ble prøyssisk ministerpresident i 1863, og var den
sterke mannen folket hadde ventet på for å redde seg ut av klørne
til Østerrike-Ungarn og Frankrike. Bismarck samlet Tyskland mellom
1864 og 1871 gjennom kriger mot Danmark, Østerrike-Ungarn og
Frankrike. Etter krigene ble Tyskland etter keiserriket med kong
Vilhelm 1. av Preussen som første keiseren.
Bismarck formet den nye staten med det liberale
borgerskapet. Endringer han fikk istand:
- vernetoll i 1879 for å beskytte både jordbruket og industrien mot utenlandsk konkurranse, noe som sikret sterk økonomisk vekst.
- På grunn av sin frykt for at industriarbeiderne skulle henge seg på sosialismen, fikk han vedtatt lover som ga tyske arbeidere syke-, ulykkes- og alderstrygd (de første sosiallovene, faktisk)
- Hvem var Guiseppe Garibaldi?
Han var en italiensk frihetskjemper som i hemmelighet
samarbeidet med statsministeren Camillo Benso di Cavour. I 1860 gikk
Garibaldi i land på Sicilia med en hær av rødskjorter, marsjerte
mot Roma og ga støtet til en revolusjonær folkereisning.
- Hvem var Guiseppe Mazzini?
Mazzini var en revolusjonær nasjonalist som levde i
eksil mesteparten av livet. Likevel var det han som i flere tiår
inspirerte radikale nasjonalister i hele Italia som ønsket
demokratiske reformer og folkestyre.
- Hva var Pariskommunen?
Etter at Napoleon 3. led nederlag i slaget ved Sedan
1870, brøt det ut revolusjon i Paris da radikale grupper tok makten
i byen. De erklærte byen som en sosialistisk kommune, heiste røde
flagg over rådhuset. Kommunestyret vedtok alminnelig stemmerett for
menn og åtte timers arbeidsdag. De såkalte kommunardene oppfordret
resten av Frankrike til å følge Paris' eksempel, og håpte den
sosialistiske revolusjonen skulle spre seg til hele Europa.
Lederen i Tyskland, Bismarck, og den franske regjeringen
fryktet opptøyene i Paris. De tyske seierherrene (etter den
fransk-tyske krigen 1870-71) løslot derfor 100.000 franske
krigsfanger slik at den franske regjeringen fikk nok soldater til å
knuse Pariskommunen. I mai 1871 stormet franske soldater Paris, og
15.000 mennesker døde i barrikadekampene.
- Hvilke synspunkter hevdet Charles Darwin?
I 1859 publiserte Darwin sine revolusjonerende
forskningsresultater i verket «The Origin of the Species», hvor han
hevdet at menneske var det siste leddet i en lang utviklingsrekke.
Naturlig utvelgelse, altså evolusjon, var prinsippet for denne
utviklingen, hvor det enkelt forklart er de mest tilpasningsdyktige
individene i en art som overlever og får formert seg videre.
- Hva er sosialdarwinisme?
Sosialdarwinisme er Darwins tanker blandet inn i
menneskets samfunnsmessige og interrelasjonelle virkelighet, hvilket
betyr at naturen tvinger enkeltmennesker, folkegrupper og stater inn
i en beinhard konkurranse for å overleve. Sosialdarwinismen fikk
etter hvert stor betydning for europeernes syn på mennesker i andre
verdensdeler, og for kampen om ressurser og landområder.
- Hva vil det si at Norge og Sverige var i personalunion etter 1814?
Det betyr at kongen var konge av Norge og Sverige
– ikke Sverige-Norge. Norge hadde indre selvstyre, og Stortinget
vedtok Norges lover og bestemte hvordan statsinntektene skulle
brukes. Dog var Norge uten tvil den underlegne parten i unioen, da
landet tross alt ble tvunget inn i den med makt, samt at svenskene
styrte utenrikspolitikken.
Videre, den norske regjeringen var delt i to avdelinger:
De fleste statsrådene hadde kontorer i Kristiana, men også i
Stockholm var det en norsk statsrådsavdeling, der unionskongen holdt
til.
- Hva legger du i ordet grunnlovskonservatisme?
I grunnlovskonservatisme tenker jeg på ønsket om å
bevare grunnloven slik den er, uavhengig av eksterne krefter som
forsøker å endre den.
Historikerne kalte politikken som
stortingsrepresentantene (embetsmennene) gjorde i 1820-årene for å
hindre at kronprins Karl Johans forslag om å revidere grunnloven.
Eksempelvis ville han ha rett til å avsette alle norske embetsmenn
unntatt dommere, Stortinget skulle bare samles hvert 5. år, og han
krevde rett til å oppløse nasjonalforsamlingen og utpeke
presidentene som ledet stortingsmøtene. Men det mest alvorlige
grunnlovsangrepet var at han ville ha absolutt veto i lovsaker, noe
som betydde at han kunne si nei til det aller meste Stortinget
bestemte.
Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)
Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".
Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.
- Hva var bondestortinget?
De første tiårene etter 1814 ble den norske stat kalt
embetsmannsstaten. Dette fordi embetsmennene var unionstiden med
Danmark beholdt stillingene sine, og for lokalsamfunnene var fortsatt
presten, sorenskriveren og offiserene de ubestridte lederne.
På denne tiden var bøndene ikke spesielt interesserte
i politikk, og selv om valgreglene sa at 2/3 av
stortingsrepresentantene skulle velges fra landdistriktene, så
stemte uansett bøndene på embetsmenn.
I 1830 begynte derimot bondelederne oppfordre bøndene
til å stemme på sine egne, og i 1833 ble det faktisk bondeflertall
på Stortinget. Dette ble kalt bondestortinget, og holdt seg også i
de to neste valgene.
- Hva gikk formannskapsloven ut på?
Formannskapsloven av 1837 gikk ut på at folkevalgte
kommunestyrer hadde rett til å bestemme i lokale saker –
eksempelvis hvor det skulle bygges skoler, hvor mye de skulle koste,
hvor bygdeveiene skulle legges eller hvordan fattige skulle bli tatt
vare på innad i kommunene. Formannskapsloven styrket
demokratiseringen ved at bøndene fikk mer og mer innsikt i politiske
saker.
- Hvem var Marcus Thrane?
Thrane var lederen av Thranebevegelsen, som bygde på de
sosialistiske ideene fra februarrevolusjonen i 1848. Marcus Thrane
stiftet den første arbeiderforeningen ved årsskiftet 1848-49, og to
år senere var det hele 400 arbeiderforeninger i hele landet, med
omtrent 30.000 medlemmer til sammen. De fleste av medlemmene var
arbeidere, håndverkere og husmenn (og Ibsen og Vinje støttet dem).
Thranittene kjempet for likhet for loven, krevde
alminnelig stemmerett for menn, verneplikt for menn – ikke bare
bondegutter – og en bedre folkeskole. De ville ha billigere varer,
og staten skulle sette ned importtollen. Alt i alt ville de gjøre
situasjonen lettere for fattigfolk.
Dessverre var de avhengige av gårdsarbeidet de gjorde
for å overleve, så ingen effektive kampmidler eksisterte. Streik
var altså umulig.
De truet med revolusjon og det endte med at Marcus
Thrane og endel andre ledere ble fengslet. Da han ble løslatt
utvandret han til Amerika.
- Hva var Kautokeino-opprøret i 1852?
Kautokeino-opprøret var toppunktet av en konflikt mange
samer som deltok i Læstadius' vekkelsesbevegelse hadde med
representanter for norske myndigheter, og første til at en kjøpmann
og lensmannen ble drept, samtidig som presten ble mishandlet. To av
aksjonistene mistet også livet under tumultene før myndighetene
klarte å få kontroll.
To år senere endte det med at Mons Somby og Aslak Hætta
fikk dødsstraff av Høyesterett. Retten var redd for at opprørerne
skulle tvinge fram en likhet som såkalt ville «tilintetgjøre all
sivilisasjon».
- Forklar hva som menes med norske motkulturer.
Norske motkulturer var de gruppene som hadde tilhørighet
til det vi kan kalle etnos-nasjonalisme, altså at verdiene de
framhevet var den norske kulturarven, språket, det opprinnelig
norske. Disse verdiene satte de opp mot fremmed embetsmannskultur,
dansk språk, bykulturen og unionen med Sverige.
I hovedsak regner man med fem motkulturelle grupper på
1800-tallet:
- de lekmannskristne
- folkehøyskolebevegelsen
- de frilynte ungdomslag
- landsmålstilhengerne
- avholdsbevegelsen
- Hvem var Hans Nielsen Hauge?
Av de norske motkulturene var det lekmannsbevegelsen som
sto sterkest. Denne hadde røtter tilbake til Han Nielsen Hauge's
vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Ideen var at folk måtte ha en
personlig kristendomsopplevelse, og det ble oppmuntret til indre og
ytre misjon for å spre evangeliet.
- Hvem var Johan Sverdrup?
Sverdrup var jurist og ble valgt inn på Stortinget i
1851. En av norgeshistoriens fremste politikere. Stor taler som
begeistret folkemassene, og forsto hvordan man kunne overtale andre
politikere til å følge politikken han mente sto i Norges favør.
Han ble leder både for bøndene på Stortinget og de liberale
representantene i byene.
Sverdrups hovedmål var å styrke Stortingets makt på
bekostning av kongen og hans utnevnte regjering. Statsrådene skulle
ha plikt til å forsvare politikken sin.
- Hva gikk statsrådssaken og vetostriden ut på?
Statsrådssaken gikk ut på at Storginet i 1872 vedtok
et forslag om at statsrådene skulle ha plikt til å delta i
stortingsmøtene, men kongen på sin side – etter råd fra
regjeringen – nektet å godkjenne vedtaket på bakgrunn av
maktfordelingsprinsippet i Grunnloven (altså: Stortinget skulle
vedta lover, Domstolene skulle dømme etter lovene, og Kongen og hans
råd skulle sette i verk det Stortinget hadde bestemt).
Maktfordelingsprinsippet slo fast at kongen hadde
utsettende vetorett når det gjaldt vanlige lovsaker, men sa ikke noe
om at kongen kunne si nei hvis Stortinget ville forandre Grunnloven.
Og dette var hva striden omhandlet.
Regjeringen hevded at kongen hadde absolutt veto i
grunnlovssaker, mens Sverdrup og stortingsflertallet mente at kongen
ikke hadde vetorrett i grunnlovssaker. Han hadde maks
utsettende vetorett.
Og her gled da statsrådssaken over i noe absolutt mer
signifikant: Hvor langt gikk egentlig kongens vetorett?
Det endte med at kong Oskar 2.s hemmelige plan om
statskupp ikke ble noe av, og i juni 1884 ba han Svedrup, som nå
hadde blitt leder for stortingsflertallet, om å bli statsministeren
i den nye regjeringen. Sverdrup fikk da lov til å bestemme hvilke
statsråder han ville ha til å lede de forskjellige departementene.
For første gang ble en politiker utnevnt til norsk
regjeringssjef på bakgrunn av et flertall av støttende
stortingsrepresentanter bak seg. Dermed var parlamentarismen innført
i Norge, og kongen og embetsmennene hadde lidd nederlag.
- Hva er parlamentarisme?
Parlamentarisme betyr at en regjering sitter så lenge
flertallet i nasjonalforsamlingen tillater det.
- Hvilke politiske partier ble stiftet i Norge på 1800-tallet?
Venstre og Høyre ble stiftet som landsomfattende
partier i 1884. I det parlamentariske systemet var det en fordel for
regjeringen å ha en organisert partigruppe bak seg. For de som måtte
stemme gjorde partiene det enklere å forstå hva de forskjellige
politikerne egentlig ville.
- Hvilke rettigheter vant norske kvinner før første verdenskrig brøt ut i 1914?
De fikk rett til middelskole og gymnas, hvilket førte
til at mange nye arbeidsplasser åpnet seg for de kvalifiserte.
Spesielt folkeskolen, postvesenet og telegrafverket. I 1884 kunne
kvinner avlegge alle embetseksamenene ved Universitetet.
Norsk Kvinnesaksforening kom i 1884, og i 1885 kom Norsk
Kvinnestemmerettsforening. Og i 1913 vedtok Stortinget alminnelig
stemmerett for kvinner.
- Hva var mellomriksloven og Riksakten?
Mellomriksloven var en frihandelsavtale mellom Norge og
Sverige som hadde vart i 70 år da Sverige sa den opp i 1895.
Riksakten var en avtale som bestemte hvilke plikter og
rettigheter Norge og Svergie hadde overfor hverandre. Den slo fast at
kongen var bindeleddet i unionen. Norges underlegenhet kom klart til
syne i denne akten: Utenriksministeren måtte være svensk, og den
svenske regjeringen skulle styre utenrikspolitikken.
- Hvem var Christian Michelsen?
Michelsen kom fra Bergen og var skipsreder og
stortingsrepresentant, og ble lederen av de moderate i Venstre. I
1903 brøt de ut av Venstre og gikk til valg sammen med Høyre under
navnet Samlingspartiet.
Bjørnson: «Vi kjenner ingen annen vei enn
forhandlingens!»
Samlingspartiet vant valget.
- og 38. Hva gikk 7. juni-vedtaket ut på – og hva ble resultatet av de to folkeavstemningene som ble holdt i Norge høsten 1905?
Vedtaket var at Stortinget vedtok at: «foreningen med
Sverige under en konge er opphørt som følge av at kongen har
opphørt å fungere som norsk konge.» Stortingets viktigste argument
var at kongen ikke hadde klart å skaffe Norge en ny regjering.
Vedtaket førte til mye raseri i Sverige, og de ville
ikke godta Stortingets tilbud om en prins fra det svenske kongehuset
kunne få den norske tronen (bernadottetilbudet). Likevel seiret
Sveriges moderate krefter. Og for å bevise at vedtaket hadde støtte
i befolkningen ble det holdt en folkeavstemning hvor resultatet ble
368.208 ja, og bare 184 nei – dette inkludert en
underskriftskampanje på 250.000 underskrifter for
unionsoppløsning.
Videre ble det bestemt at Norge skulle forbli et
kongedømme, heller enn republikk, for å ikke provosere monarkiene
Tyskland, Russland og Storbritannia (fordi disse forbandt republikk
med radikalisme og sosialisme). Ved valg av republikk kunne Norge
blitt straffet både sikkerhetspolitisk og økonomisk.
- Hvorfor valgte Stortinget den danske prinsen Carl som ny norsk konge i 1905?
Stortingsflertallet bad den danske prinsen Carl om å
bli norske konge fordi han var gift med prinsesse Maud, datter av den
britiske kongen, og de hadde en sønn på to år. Prinsen krevde at
folket skulle si sin mening, og i en folkeavstemning i november
stemte nesten 80 % for kongedømme.
Derfor, på en snøtung dag 25. november 1905 gikk den
nye kongefamilien i land i Kristiana. Kongen tok navnet Haakon 7. og
kalte sønnen Olav. Etter århundrer med union hadde Norge vunnet en
plass blant Europas selvstendige stater.
Og til slutt:
Hvis du er som meg ønsker du å gjøre det så bra som mulig - uavhengig av hva du studerer.
I så fall har jeg et tre studieteknikkbøker å anbefale som kan være til hjelp underveis i studielivet. Alle finnes som Kindle-bøker og kan leses med Amazons smartfonapp, enkelt på skolebussen, f.eks - eller kanskje i friminuttene? haha ;)
*
*
37.Hvorfor valgte stortinget den danske prinsen Karl som ny norsk konge i 1905.
SvarSlettStortingsflertallet valgte den danske prinsen Karl til å bli norsk konge av taktiske grunner. De mente at en republikk ville virke for provoserende på monarkiene Tyskland, Russland og Storbritannia fordi disse forbandt kravet om republikk med radikalisme og sosialisme. Som republikk kunne Norge bli straffet både sikkerhetspolitisk og økonomisk. Derfor var et kongedømme det beste valget.
Takk
SvarSlett