Kapittel 11 - Andre verdenskrig - Repetisjonsspørsmål

Historie Vg3 Påbygging

Kapittel 11

Andre verdenskrig

1. Hva menes med «fredsoptimismen» på 1920-tallet?

Det var en fredsoptimisme som preget folks bevissthet fordi stormaktene underskrev avtaler hvor de godtok de nye grensene etter første verdenskrig. Videre ga USA store lån til Tyskland for at landet skulle ha evne til å betale tilbake krigsskadeerstatninger og ordne opp økonomien sin. Både kommunister og nazister mistet oppslutning på grunn av USA-hjelpen, og Tyskland ble i tillegg tatt opp som medlem av Folkeforbundet. I 1928 undertegnet de fleste av verdens land en avtale som forpliktet dem til å løse konflikter uten bruk av våpen.

2. Hvordan førte Japan en aggressiv politikk i 1930-årene?

Bakgrunnen for den aggressive politikken: Etter at Japan på slutten av 1800-tallet ble omdannet fra en keiserlig føydalstat til en moderne industristat etter vestlig mønster, økte folketallet og eksporten kraftig. I det imperialistiske kappløpet var Russland, Storbritannia, Frankrike og USA de største motstanderne – likevel stilte Japan seg på de alliertes side under første verdenskrig, men endte med å bli rimelig misfornøyde med fredsoppgjøret, blant annet fordi de ikke ble anerkjent som en fullverdig stormakt. De ville ha større innflytelse i Kina, og i Folkeforbundet fikk de ikke inn klausulen om rase-likestilling. Oppå alt dette skapte det også mye frustrasjon at USA stengte grensene sine for asiatiske innvandrere i midten av 1920-årene.

Den aggressive politikken: På bakgrunn av alt dette var de antivestlige følelsene sterke blant den nye generasjonen unge nasjonalister, som ville gjenreise japansk kultur og uavhengiggjøre seg fra utenlandsk innflytelse. Da krakket i 1929 ødela silkeindustrien og skapte vanskeligheter for eksportvareproduksjonen, fikk nasjonalistene styrket sine posisjoner. De snikmyrdet deretter hundrevis av liberale politikere og forretningsfolk med vestlige kontakter, og forlangte at Japan måtte utvide sitt territorium.

De ønskene ble oppfylt da japanske tropper i Mandsjuria i 1931 erobret resten av Kinas provins. Resultatet ble at Folkeforbundet fordømte Japan, og Japan meldte seg ut og erklærte en ny asiatisk orden med seg selv i sentrum, startet en diger militær opprustning og gikk til full krig mot Kina i 1937. Videre undertegnet de antikominternpakten med Hitler-Tyskland i 1936, som gikk ut på at de to statene ville stå sammen mot den internasjonale kommunismen.

3. Hvilke stormakter støttet høyresiden under den spanske borgerkrigen?

Høyresiden, som var ledet av general Francisco Franco, vant borgerkrigen med støtte av Mussolini og Hitler. Italia sendte 50.000 «frivillige» soldater, og Tyskland satte inn flystyrker som fraktet Francos soldater og utførte bombeangrep.

Venstresiden, folkefronten (folkefrontregjeringen vant valget samme året, 1936, som jo var grunnen til at borgerkrigen startet), fikk ingen militær støtte av Frankrike og Storbritannia fordi britene var skeptiske til kommunistenes innflytelse i republikken, og Frankrike var redd for å bli dratt inn i en storkrig.

4. Hvilke bestemmelser inneholdt Versaillestraktaten om Saar og Rhinland?

Ifølge Versaillestraktaten skulle Saar, som var rikt på kullforekomster, administreres av Folkeforbundet i 15 år, og traktaten bestemte også at Rhinland, som var et strategisk viktig grenseområde, skulle demilitariseres på ubestemt tid.

5. Hva var innholdet i Münchenforliket og den tysk-sovjetiske ikkeangrepsavtalen?

Fordi Hitler absolutt ville samle enda flere tyskere innenfor egne grenser, forlangte han at det tsjekkiske Sudet-området skulle innlemmes i Tyskland fordi det bodde 3.000.000 tyskere der. Tsjekkerne nektet, spesielt på grunn av områdets rike kullforekomster og grensefestninger. Men igjen truet Hitler med krig, og høsten 1938 ble det holdt en konferanse i München hvor Storbritannia, Frankrike og Italia tvang tsjekkerne til å gi fra seg Sudet-området, samt enkelte mindre områder i Polen og Ungarn. Dette var derfor innholdet i Münchenforliket.

Stalin, som både mislikte og ble paranoid av å måtte stå utenfor Münchenkonferansen, innledet drøftinger med Hitler. Disse førte til at de to diktatorene inngikk en ikkeangrepsavtale, og i en hemmelig protokoll ble de også enige om å dele Polen mellom seg og la Sovjetunionen overta Estland, Latvia og Litauen, i tillegg til Bessarabia i Romania.

6. Hva menes med «Blitzkrieg»?

Blitzkrieg betyr lynangrep, og var en ny krigføringsmetode tyskerne tok i bruk da de angrep de polske felttoget 1. september 1939. Metoden gikk ut på å bruke overraskelsesmomentet sammen med raske framstøt med lette panservogner og stupbombefly.

7. Hvordan endte vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland vinteren 1939-40?

Fordi Stalin ville sikre seg mot angrep vestfra, krevde han at det tyskvennlige Finland ga fra seg landområdet og tillot sovjetiske baser på finske øyer i Østersjøen, noe de selvsagt ikke gikk med på. Svaret fra Stalin var invasjon.

Både Storbritannia og Frankrike planla å hjelpe Finland, men det ble aldri noe av fordi Finland endte med å slutte fred med Sovjetunionen i midten av mars 1940. En fredsavtale kom istand, hvor Finland avstod store deler av Karelen, og i tillegg måtte finnene tillate sovjetiske marinebaser på finsk territorium.

8. På hvilken måte ble den norske nøytraliteten krenket da britene angrep Altmark?

Altmark var et tysk hjelpeskip som søkte tilflukt i Jøssingfjord ved Egersund, innenfor den nøytrale tremilsgrensen langs norskekysten. Britene var svært misfornøyde med det faktum at tyske skip lastet med krigsviktige varer slapp gjennom den britiske marineblokaden i Nordsjøen ved å holde seg innenfor denne grensen.

Etter at tre engelske handelsskip ble senket av tyske u-båter på norsk sjøområde, gjorde britene det klart for den norske regjeringen at de ville la sine egne marinefartøyer operere i norske farvann. Ergo, da syv tyskere ble drept da britene bordet Altmark og befridde 300 fanger uten at norske soldater grep inn, ble den norske nøytraliteten krenket fordi det nå ble krig innenfor grenseområdet.

9. Hvorfor angrep Hitler Norge?

Flere grunner:

• Da britene 8. april 1940 la ut miner langs norskekysten for å tvinge tyske handelsskip ut i internasjonalt farvann, hvor de lettere kunne angripes, gjorde dette det klart for Hitler at den norske nøytraliteten ikke gagnet Tyskland.
• Hitlers ordre om å påbegynne et felttog mot nord skjedde derimot ikke før etter at Quisling hadde besøkt Berlin i desember 1939. Her hadde han ytret et ønske om at Norge og Tyskland burde gå sammen for å bekjempe kommunister og jøder.

10. Hvorfor måtte de allierte trekke sine styrker ut av Norge i juni 1940?

Fordi verken de norske eller allierte styrkene var i stand til å hamle opp med tyskerne, som var bedre trent og hadde overlegen ildkraft fra automatvåpen, tanks, artilleri og bombefly. Etter kun tre uker var Sør-Norge under tysk kontroll, noe som igjen utløste regjeringskrise i Storbritannia, og statsminister Neville Chamberlain ble avløst av Winston Churchill.

11. Hva var Maginotlinjen?

Festningsverkene langs elven Rhinen ble kalt Maginotlinjen. Her sto de franske troppene som led et nederlag fra tyskernes flankeangrep gjennom Benelux-landene.

12. Hvilken politikk førte Vichy-regjeringen i Frankrike?

I motsetning til den nordlige delen av Frankrike, som ble okkupert av tyskerne, så samarbeidet den sørlige delen frivillig med Hitler. Regjeringen, som hadde hovedsete i byen Vichy – og derav Vichy-regjeringen – utleverte kommunister og jøder til tyskerne og fikk franske tropper i Afrika og Syria til å krige mot britene.

13. Hva var «slaget om Storbritannia», og hvordan endte det?

Slaget om Storbritannia var invasjonen Hitler forberedte etter det franske nederlaget. Det var en krig i lufta over Sør-England, og takket være et effektivt luftvern og de nye jagerflyene Spitfire og Hurricane, maktet det britiske luftforsvaret å skaffe seg herredømme i lufta. Med radarene oppdaget de tyske fly på lang avstand, slik at luftvernkanonene ble klargjort, og jagerflyene kunne komm seg raskt på vingene.

14. Hvordan prøvde Mussolini å skape «et romersk imperium» på balkan?

Ved å la italienske tropper okkupere Albania i 1939, og deretter angripe Hellas i april 1941. Dette klarte de derimot ikke, så Hitler bestemte seg heller for å ta både Hellas og Jugoslavia. Noe tyskerne klarte lett, og førte til at begge statene ble okkupert av tyske og italienske soldater. Med tanke på at Ungarn, Romania og Bulgaria alle hadde blitt nazivennlige diktaturer, betydde dette at hele Balkan nå var i aksemaktens vold sommeren 1941.

15. Hvilke stater hjalp Tyskland under angrepet på Sovjetunionen i 1941?

Da Hitler brøt ikkeangrepsavtalen i juni 1941, rykket de tyske styrkene fram på bred front med støtte av finske, ungarske og rumenske tropper.

16. Hvordan kom USA i krig med Japan og Tyskland i slutten av 1941?

Det var den japanske generalen Hideki Tojo som fant ut at det var på tide med et oppgjør med USA, og ville derfor slå ut USA som en rival i Asia og i Stillehavet. Derfor angrep japanske fly den amerikanske flåten Pearl Harbor på Hawaii 7. desember 1941. Resultatet ble åpenbart at USA erklærte Japan krig.

Ikke lenge etter dette erklærte Hitler og Mussolini USA krig også.

---

Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".

Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.

---

17. Hva var Nanjing-massakren?

I 1937 skjedde det verste overgrepet på kineserne utført av japanere. 300.000 mennesker ble drept på seks uker. Folk ble skutt, halshogd, brent i hjel, kokt, voldtatt, kastet i elva, levende begravd eller kjørt ned av tanks. Denne samt andre grusomheter fører fortsatt til problemer i forholdet mellom Kina og Japan.

18. Hvordan så nazistene på russere og polakker?

De slaviske menneskene ble sett på som undermennesker med begrensede oppgaver, og Hitler ønsket helst å utslette den polske og sovjetiske staten og stort sett forflytte og redusere antallet polakker og russere. Polakkene ble nektet videregående utdanning og måtte gjøre slavearbeid på gårdsbruk overtatt av tyskere, mens de polske intellektuelle systematisk ble henrettet fordi de ble oppfattet som bærere av polsk nasjonalisme. Den sovjetiske sivilbefolkningen ble utsatt for ufattelige påkjenninger, og både tyskere og sovjetere brukte den brente jords taktikk, som gikk ut på å brenne landsbyer.

19. Hvilke deler av den sovjetiske befolkningen ble særlig hardt rammet av krigshandlinger?

Sivilbefolkningen. De samlede sovjetiske tapene under andre verdenskrig er beregnet å være ca. 8 millioner militære og hele 19 millioner sivile.

20. Hvilke forhold skapte konflikter mellom Polen og Sovjetunionen under andre verdenskrig?

Blant annet var polakkene svært bitre over at staten deres oppløstes på grunn av den tysk-sovjetiske ikkeangrepsavtalen fra 1939, og de var sjokkert over at russerne henrettet mellom 15.000 og 22.000 polske offiserer og intellektuelle året etter.

Videre, høsten 1944, ble forholdet mellom dem enda verre da Stalin sviktet den polske motstandsbevegelsen. Da sovjetiske tropper nærmet seg Warzawa, gjorde polske frihetskjempere opprør mot tyskerne uten av sovjeterne kom dem til unnsetning, noe som førte til at tyskerne klarte å slå ned oppstanden før Den røde armé erobret byen. Og etter erobringen innsatte Stalin en regjering av polske kommunister med liten støtte i befolkningen.

21. Hva gikk de alliertes terrorbombing ut på?

Den gikk ut på å strategisk teppebombe fiendens byer og industriområder, rett og slett for å drepe flest mulige sivile. Ønsket var å bryte ned moralen til den tyske sivilbefolkningen og presse nazistene til å kapitulere, men også å gjengjelde bombeangrepene og svekke den tyske krigsindustrien.

Over 1.000.000 tyskere ble drept og såret under disse luftangrepene, og det samme skjedde i Japan. Og i ingen av landene førte bombingen til at krigsmoralen ble svekket, ei heller oppsto det noen debatt de allierte i mellom om hvorvidt teppebombingen var i strid med folkerettens regler om at sivile skal skånes i krig.

22. Hvilke metoder brukte nazistene for å utrydde jødene?

I 1930-årene prøvde nazistene å tvinge jødene til å forlate landet, hvorpå omtrent halvparten emigrerte.

Etter Polens kapitulasjon i 1939 ble jødene samlet i gettoer.

I 1942 ble de transportert til egne utryddelsesleirer i den sørøstlige delen av landet. De som overlevde transportene ble sortert ved ankomsten. Noen ble plukket ut til å arbeide i rustningsfabrikkene i Auschwitz, og de levde stort sett kun i noen få måneder. Mangel på mat, klær, eller sykdom og mishandling ble deres endelikt.

I de tyskokkuperte delene av Sovjetunionen drepte nazistenes mordkommandoer til sammen 1,25 millioner jøder. De fleste ble skutt i store massegraver de måtte grave selv.

23. Hvordan endte slaget ved Stalingrad i januar 1943?

Hitler ville ta kontroll over oljefeltene i Kaukasus og den viktige industribyen Stalingrad ved Volga. Den røde armé trakk seg da tilbake til de kaukasiske fjellene, og da vinteren kom ble tyskerne omringet. I januar 1943 måtte derfor tyskerne kapitulere etter det største slaget i historien, hvor over 1.000.000 døde eller var såret. Denne seieren ble et vendepunkt for krigen på østfronten, og ett år seinere var de tyske troppene drevet tilbake til det østlige Polen.

24. Hvordan stilte regjeringen Nygaardsvold seg til det tyske angrepet på Norge?

Negativt.

Tyskerne hadde jo håpet å kunne ordne et nytt norsk styre i samarbeid med regjeringen, som i Danmark, men den gang ei. Styrkene som skulle ta over hovedstaden kom med krysseren «Blücher», som ble senket i Oslofjorden, ved festningen Oscarsborg. Dette førte til at kongen, Stortinget og regjeringen fikk en åpning til å stikke av – da først til Elverum, hvor regjeringen fikk fullmakt til å styre landet på egenhånd, og senere til eksil i Storbritannia da de norske styrkene måtte kapitulere i juni 1940.

Videre, da Quisling gjennomførte verdens første statskupp over radio og avsatte regjeringen, sa kong Haakon 7. at han ville abdisere heller enn å utnevne Quisling som ny statsminister.

25. Hva var Administrasjonsrådet?

Administrasjonsrådet erstattet Quislings kuppregjering allerede etter første uka, og tok seg av det sivile styret i de okkuperte landsdelene. Rådet besto av statsadministrasjonsrepresentanter og de store organisasjonene i næringslivet. Fordi de fleste folk hadde et ønske om å komme tilbake til normale forhold så fort som mulig, valgte de å slutte seg opp om Administrasjonsrådet.

26. Hva gjorde Terboven med kongehuset og Nygaardsvold-regjeringen i september 1940?

Josef Terboven ledet Reichkommissariatet som Hitler opprettet like etter invasjonen. Dette ble maktsenteret for det tyske okkupasjonsstyret i Norge under hele krigen

Terboven oppløste Administrasjonsrådet og forbød alle andre partier enn NS. I samme slengen avsatte han kongehuset og regjeringen og opprettet isteden et kommissarisk statsråd under tysk overhøyet.

27. Hva mente Hitler med at Norge var «et skjebneområde»?

Han mente at Norge hadde en sentral rolle i den tyske krigføringen, og at Norge faktisk kunne bli landet krigen ble avgjort i.

Hitler fryktet en alliert invasjon i nord, og bygde derfor ut kanonstillinger langs hele kysten. På et tidspunkt var okkupasjonsstyrkene oppe i omtrent 430.000 mann. Videre, Norge var et viktig oppmarsjområde i krigen mot Sovjetunionen, og fra flyplasser og marinebaser rettet tyskerne harde angrep mot konvoirutene i Nord-Atlanteren.

28. Hvilke hovedmål hadde Nasjonal Samling under andre verdenskrig?

Quisling og NS hadde som mål å få til en gjennomgripende nyordning av det norske samfunnet, blant annet ved å ta kontroll over statsapparatet, fylker og kommuner. De ville overta styringen av de store nærings- og yrkesorganisasjonene. Representanter skulle sendes til et riksting som skulle erstatte Stortinget.

Om alle disse planene ble vellykkede, håpet Quisling å få i stand en fredsavtale med Tyskland som kunne sikre Norge en plass i det nye «storgermanske» Europa. Et viktig ledd i disse planene var å opprette en ny norsk hær som skulle settes inn mot Sovjetunionen.

29. Hva var Statsakten på Akershus i februar 1942?

Under «Statsakten på Akershus» 1. februar i 1942 ble Quisling utnevnt til ministerpresident (dog maktforholdene ikke endret seg). Denne dagen dannet NS en ny regjering som avløste det kommisariske statsrådet.

30. Gi eksempler på sivil motstand mot tyskerne og NS.

• Antinazistiske holdninger ble for eksempel vist ved å feste en binders i jakkeslaget, eller ta på seg rød topplue.
• Blomst i knapphullet på kong Haakon 7. bursdag fungerte som et symbol på lojalitet overfor det «avsatte» kongehuset.
• Folk kunne snudde ryggen mot militærparader, og demonstrerte mot tyskere og nazister ved å nekte å sitte ved siden av dem på bussen, toget eller trikken.
• For barn og ungdom var det populært å rive ned propagandaplakater og male antinazistiske slagord og symboler på vegger og gjerder.

31. Hva var Milorg?

Den militære delen av motstandsbevegelsen.

32. Hvordan deltok Nygaardsvold-regjeringen i krigen på de alliertes side?

Regjeringen tok kontroll over handelsflåten og samlet den i verden største rederi, Nortraship. Dette begynte de med så fort de kom til London sommeren 1940. Nortraship transporterte alle typer forsyninger for de allierte og var utvilsomt Norges viktigste bidrag i kampen mot nazismen, og vi betalte med at ca. 600 skip og 3000 sjøfolk mistet livet.

Videre, inntekten fra handelsflåten gjorde at London-regjeringen kunne opprette militæravdelinger i utlandet. Norske marinefartøyer opererte i Atlanterhavet og Nordsjøen, og flygere utdannet i Canada deltok i kampene over Storbritannia og på kontinentet. Hærstyrker ble satt opp i Skottland og Sverige, mens spesialstyrken kompani Linge ble utdannet av britene. Mange Linge-soldater ble videresendt til Norge for å trene opp Milorg.

33. Hvordan foregikk frigjøringen av Norge?

Den røde armé rykker over den norsk-sovjetiske grensen i slutten av 1944, og tvang tyskerne på retrett. På vei sørover brant og ødela tyskerne mer enn 10.000 hus, båter, veier, bruer og kaianlegg i Finnmark og Nord-Troms, og omtrent 50.000 mennesker måtte tvangsevakueres. De få som klarte å stikke av led av matmangel og hjemløshet den siste krigsvinteren.

Våren 1945 var det ca. 360.000 tyske soldater i landet, og mange var redde for enorme ødeleggelser og blodbad dersom de fikk ordre om å kjempe videre. Lettelsen var derfor stor da den tyske militærledelsen fattet beslutningen om å legge ned våpnene 8. mai 1945. Dette ble så fulgt lojalt av de tyske soldatene.

Krigen var over.

34. Hvilke av de nordiske landene ble medlemmer av NATO i 1949?

Norge, Danmark og Island. (Men ikke Sverige, som i motsetning til de andre kom økonomisk styrket av av krigen, og fortsatt tro på at nøytralitetspolitikken kunne fortsette.)

35. Hva var hovedmålene i Atlanterhavserklæringen fra 1941?

Å trekke opp hovedprinsippene for en ny verdensordning – dette for å unngå liknende katastrofer i framtiden. Roosevelt og Churchill undertegnet Atlanterhavserklæringen da i 1941, og stater som tok disse landenes parti sluttet seg til erklæringen og kalte seg for De forente nasjoner. Enigheten de kom fram til var 

«å forsvare liv, frihet, uavhengighet og religionsfrihet, og å bevare menneskerettigheter og rettferdighet både i eget og andre land.»

Den nye verdensorganisasjonen fikk navnet De forente nasjoner, FN, og skulle sikre at disse målene ble innfridd.

Og til slutt: 

Hvis du er som meg ønsker du å gjøre det så bra som mulig - uavhengig av hva du studerer.

I så fall har jeg et tre studieteknikkbøker å anbefale som kan være til hjelp underveis i studielivet. Alle finnes som Kindle-bøker og kan leses med Amazons smartfonapp, enkelt på skolebussen, f.eks - eller kanskje i friminuttene? haha ;)

 

 *

*

Kapittel 12 - Vest mot Øst: Den kalde krigen - Repetisjonsspørsmål

Historie Vg3 Påbygging

 

Kapittel 12

Vest mot Øst – Den kalde krigen

Repetisjonsspørsmål

1. Hva menes med «kald krig»?

Begrepet «den kalde krigen» brukes fordi det aldri var direkte væpnede konfrontasjoner mellom USA og Sovjetunionen. Derimot bekjempet de hverandre med propaganda, bedrev psykologisk og økonomisk krigføring mot hverandre – blant annet ved å influere andre land med sin egen kultur. USA med eksempelvis Hollywood, cola, o.l., og Sovjetunionen med klasseløshet, arbeid for alle, osv.

2. Hva betyr det at USA og Sovjetunionen sto mot hverandre ved hjelp av stedfortredere?

Det betyr at statene forsøkte å beskytte interesseområdene sine i landene de prøvde å etablere seg, ved å for eksempel forsyne sine krigende parter i forskjellige militære konflikter rundt om i verden med våpen og rådgivere. Som oftest gjorde de dette via stedfortredere (jf. Korea- og Vietnamkrigen, samt krigen i Afghanistan). Enkelte ganger kriget den ene supermakten selv, men den andre støttet motparten økonomisk og politisk.

3. Hvilke land hadde vetorett i FNs sikkerhetsråd?

Først, FN ble opprettet med den intensjonen å være en konfliktløser i det internasjonale samfunnet, men endte med å bli handlingslammet av konflikten mellom USA og Sovjetunionen og vetoretten i FNs sikkerhetsråd.

Dernest, landene med vetorett i Sikkerhetsrådet var de følgende 5:

• USA
• Sovjetunionen
• Taiwan (representerte Kina fram til 1971)
• Storbritannia
• Frankrike

Disse landene, som var faste medlemmer, kunne legge ned veto, altså hindre vedtak mot forslag og resolusjoner de var uenige i.

4. Hva menes med «jernteppet»?

Begrepet «jernteppet» er fra teateret, og er jernplateteppe som senkes mellom publikum og scenen i tilfelle brann.

Når det gjelder den kalde krigen, så brukes begrepet for å betegne det sterke skillet mellom Øst- og Vest-Europa, hvor Sovjetunionen tok kontroll over Øst- og Sentral-Europa. Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Romania, Bulgaria og den tyske østsonen var under Sovjetisk kontroll, også inkludert de baltiske statene, Bessarabia og Moldova som var innlemmet i Sovjetunionen under andre verdenskrig.

5. Hva gikk Trumandoktrinen ut på?

Trumandoktrinen er betegnelsen på politikken til president Truman, som mente at det var USAs oppgave å «støtte frie folk i deres kamp mot væpnede minoriteter og fremmede makters forsøk på undertrykkelse».

Dette førte til at mange mente USA nå hadde påtatt seg rollen som «verdenspoliti» for å hindre kommunismens potensielle spredning til resten av kloden.

6. Hva var Marshallplanen?

Den amerikanske utenriksministeren George C. Marshall lanserte et enormt økonomisk hjelpeprogram for Europa, som fikk betegnelsen «Marshallplanen». Intensjonen med denne var å gi økonomisk støtte og lån til europeiske land som tok avstand fra Sovjetunionen og kommunismen. Selv om dette også var blitt gjort før 1947, var det nye nå at USA krevde at de mottakende landene måtte ha et økonomisk samarbeid.

Marshallplanens mål var å hindre oppslutning om kommunistiske partier ved å støtte en markedsøkonomisk frihandelspolitikk som skulle gi landene stabile økonomier, mindre arbeidsledighet og mer velferd. Selvsagt ville også amerikansk eksport tjene godt på et økonomisk styrket Europa.

7. Hvorfor ble OEEC stiftet?

Organisasjonen for europeisk samarbeid (eller OEEC, og OECD etter 1961) ble stiftet i 1948. Hovedmålet for organisasjonen var å samordne forskjellige lands økonomi, og å avskaffe handelshindringer mellom disse. USA så på OEEC som et mulig første skritt på veien til en nærmere økonomisk integrasjon i Europa.

8. Hvilke oppgaver hadde COMECON?

I 1949 ble organisasjonen COMECON stiftet, ledet av Sovjetunionen. COMECON ble som et verktøy Sovjetunionen brukte for å ha kontroll over den økonomiske utviklingen i landene bak jernteppet. De låstes fast i et bestemt handelsmønster, som i aller høyeste grad var i Sovjetunionens favør.

9. Hva var kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948?

Tsjekkoslovakia var det eneste landet i Sentral- og Øst-Europa med et demokratisk styre. Men i 1948 gjorde kommunistene et kupp som skapte bølger av sjokk gjennom Vest-Europa, som hadde håpet landet kunne fungere som en potensiell brobygger mellom øst og vest.

Kuppmakerne hadde politisk støtte av Stalin, men ingen sovjetiske tropper befant seg i landet. De presset ut borgerlige regjeringsmedlemmer og tvang sosialdemokratene til å slå seg sammen med kommunistpartiet.

10. Hva menes med «titoisme»?

«Titoisme» betegner en kommunisme med nasjonalt særpreg uavhengig av Moskva, og baserer seg på presidenten Josip Tito som styrte i Jugoslavia. Han brøt med Stalin i 1948, noe som førte til at Jugoslavia ble utstøtt fra Kominform og utsatt for økonomisk boikott.

11. Hvordan var Tyskland og Berlin oppdelt etter krigen?

Etter krigen var både Tyskland og Berlin oppdelt i okkupasjonssoner, hvor Sovjetunionen kontrollerte de østlige delene av Tyskland og Berlin, men vestmaktene kontrollerte de vestlige delene.

12. Hva var Berlinblokaden?

Vestmaktene innførte en ny felles valuta i sine deler av Tyskland i 1948. Sovjetunionen opplevde dette som at de forsøkte å dele landet. Som respons stengte Stalin alle forsyningslinjene inn til Vest-Berlin, noe som føre til at vestmaktene begynte å fly inn forsyninger. Aksjonen var vellykket, og i mai 1949 opphev Sovjetunionen blokaden.

Dette var Berlinblokaden, og den tilspisset motsetningene mellom øst og vest, og påskyndet dannelsen av to tyske stater.

13. Hva gikk NATOs prinsipp om kollektiv sikkerhet ut på?

NATO (North Atlantic Treaty Organization) var en forsvarsallianse som bygde på prinsippet om kollektiv sikkerhet, noe som betyr at dersom ett av medlemslandene ble angrepet, så skulle det anses som et angrep på alle landene.

NATO var militært sett den viktigste delen av oppdemningspolitikken.

14. Hva var dominoteorien?

Fra perspektivet til amerikanerne var Korea en brikke i et globalt dominospill utspilt av kommunistene. Gikk ett land dem, ville en ustoppelig kjedereaksjon forekomme.

De amerikanske politikernes syn på at kommunismen overalt var et ledd i en global bevegelse styrt fra Moskva, ble forsterket av Koreakrigen.

15. Hva menes med strategien «massiv gjengjeldelse»?

Massiv gjengjeldelse var en avskrekkingsstrategi USA tok i bruk, og gikk ut på at de forbeholdt seg retten til å bruke atomvåpen, uavhengig av typen angrep de ble utsatt for. Det var uansett billigere å basere gjengjeldelsen på atomvåpen enn stor stående styrker med konvensjonelle våpen.

16. Hva var Warszawapakten?

Warszawapakten ble organisert av Sovjetunionen, og var en forsvarsallianse mellom Sovjetunionen og stater den lenge hadde hatt tosidige forsvarsavtaler med.

17. Hva var Berlinmuren?

Sovjetunionen så på Vest-Berlin som en kapitalistisk øy i et sosialistisk hav, og irriterte seg grenseløst over det. USA brukte også Vest-Berlin en kilde til psykologisk krigføring mot østblokken. Men i august 1961 fikk Sovjetunionen nok, og tusenvis av østtyske soldater og politi satte opp piggtrådsperringer langs den 40 kilometer lange sektorgrensen mellom Øst- og Vest-Berlin. Storbyen deltes i to. Etter hvert ble denne sperringen erstattet av Berlinmuren, også kjent som skammens mur, og ble selve symbolet på den kalde krigen.

18. Hva var sputniksjokket?

Sputnik var en bærerakett Sovjetunionen skjøt opp i 1957, og demonstrerte dermed at de hadde tilstrekkelig med kraft til å nå mål i USA. Dette forårsaket derfor det som kalles «sputniksjokket». Det førte til at amerikanerne fryktet at et «rakettgap» og et teknologisk forsprang hadde oppstått i sovjetisk favør. Dette gapet var i realiteten ikke stort, men folk i Washington tolket det slik.

Dette førte igjen til en voldsom amerikansk opprustning.

19. Hva menes med det militære-industrielle kompleks?

Det militære-industrielle komplekset hadde stor politisk makt, og var sammensatt av de enkelte våpengreinene i forsvaret, sentrale politikere samt rustningsindustrien i USA.

20. Hvem var Fidel Castro?

Fidel Castro var mannen som, med sine geriljasoldater, styrtet i 1959 et korrupt militærdiktatur på Cuba. Diktaturets nære tilknytning til USA førte til at USA følte sine interesser truet da Castro innførte jordreformer og nasjonaliserte den amerikanskeide sukkerproduksjonen. Amerika satte da opp en handelsblokade av Cuba, og resultatet var at Sovjetunionen ble Castros viktigste støttespiller.

USA led et heftig prestisjenederlag da de i 1962 tapte et invasjonsforsøk, og Castros stilling ble styrket. Han og Sovjetunionens forhold ble enda tettere.

Høsten 1962 viste et U2-spionfly fram bilder som viste sovjetiske våpeneksperter igang med å installere kjernefysiske mellomdistanseraketter på Cuba. Dette både for å utligne USAs militære forsprang, men også som et signal på at Sovjetunionen ikke godtok nye amerikanske forsøk på styrte Castro.

Kennedy stilte Sovjetunionen et ultimatum om å enten fjerne rakettene eller fare for full krig. Det endte med at Sovjetunionen fjernet dem, og USA lovet å ikke invadere Cuba, så lenge Cuba ikke førte aggressiv politikk overfor andre land.

21. Hva menes med terrorbalansen?

Terrorbalansen er navnet på det militære styrkeforholdet mellom USA og Sovjetunionen på 1960-tallet. Enkelt sagt betydde det at begge kunne sprenge hverandre (og resten av jorda, vel å merke) til helvete med atomvåpen dersom den andre parten fant på noe tull. Denne «andreslagsevnen» fikk navnet MAD – Mutual Assured Destruction.

Balansen lå i evnen til å slå tilbake, og terroren lå i frykten for total utslettelse.

22. Hva gikk prøvestansavtalen av 1963 ut på?

Prøvestansavtalen var én av to viktige avtaler om rustningsbegrensninger. Den forbød atomprøvesprengninger i atmosfæren, verdensrommet og havet. Dog fortsatte begge supermaktene å prøvesprenge under jordoverflaten.

23. Hva gikk ikkespredningsavtalen av 1968 ut på?

Ikkespredningsavtalen gikk ut på at supermaktene ikke skulle bidra til spredning av kjernevåpen.

24. Hva var FNL i Vietnam?

FNL står for Front National Liberation, og var en frigjøringsfront dannet av kommunistene i sør sammen med opposisjonelle, etter oppfordring av Ho Chi Minh og kommunistledelsen i nord. Av USA ble denne frigjøringsfronten kalt Vietcong.

25. Hva gikk Bresjnevdoktrinen ut på?

Leonid Bresjnev var en sovjetisk partileder som gjorde det klart at dersom den sosialistiske styreformen ble truet i ett land, så skulle andre sosialistiske land (altså Sovjetunionen) intervenere for å redde sosialismen. Denne idéen fikk navnet Bresjnevdoktrinen.

26. Hvorfor invaderte Sovjetunionen Afghanistan i 1979?

Fordi Sovjetunionen av flere grunner:

• Ville sikre sin kontroll i Afghanistan
• Fryktet at den islamistiske frammarsjen skulle bre seg til de muslimske delene av Sovjetunionen
• Hadde også frykt for at Afghanistan skulle bli USA-vennlig

27. Hva var kommandoøkonomi?

Kommandoøkonomien var den sovjetiske økonomien hvor alt ble styrt direkte av det statlige organet Gosplan, som viste seg å være lite effektiv. Gosplan bestemte hva som skulle produseres og til hvilke priser, hvilket betyr at det var null konkurranse mellom bedriftene med tanke på pris og kvalitet. Systemet skapte svært lite rom for utvikling av ny teknologi og innovasjoner, osv.

28. Hva menes med perestrojka og glasnost?

Mikhail Gorbatsjov, som overtok lederrollen i Sovjetunionen i 1985, så at Gosplan ikke fungerte, og innførte isteden en ny politikk i 1987, kalt perestrojka (omstrukturering) og glasnost (åpenhet). Politikken førte til:

• demokratisering
• større rettssikkerhet
• friere massemedier

29. Hva gikk CFE-avtalen ut på?

CFE-avtalen, Conventional Forces Europe, ble i 1990 inngått av NATO og Warszawapakten, og omhandlet styrkereduksjoner i Europa. Resultatet var at antallet stridvogner, kampfly og helikoptre ble kraftig redusert.

30. Hva var Sovjetunionens indre imperium?

Sovjetunionens ytre imperium var Øst- og Sentral-Europa. Dette hadde falt sammen, og Tyskland var igjen samlet og Warszawapakten oppløst.

Sovjetunionens indre imperium var områder som var innlemmede delrepublikker. Det som slo sprekker i det indre imperiet var

• politisk undertrykkelse
• økonomiske vanskeligheter
• nasjonalistiske krefter
• et islam på frammarsj

31. Hva mente FN med «humanitær intervensjon»?

Humanitær intervensjon er FNs rett til å gripe inn dersom grove brudd på menneskerettighetene foregår i et land.

32. Hva menes med rakettskjold?

Et rakettskjold avskjærer rakettangrep. Dette opprettet USA for å beskytte seg mot eventuelle rakettangrep fra Iran og Nord-Korea mot Europa og USA.

---

Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".

Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.

---

Kapittel 13 - Europa: Fra splittelse til gjenreisning - Repetisjonsspørsmål

Historie Vg3 Påbygging

Kapittel 13

Europa – Fra splittelse til gjenreisning

1. Hva menes med avnazifisering i Tyskland?

Avnazifiseringen av Tyskland peker mot at de allierte som styrte okkupasjonssonene i landet fratok de som aktivt deltok i den nazistiske politikken sine offentlige stillinger. De skulle også stilles for retten.

Nazister ble erstattet med kommunister i den Sovjetiske sonen, og mange medlemmer av nazipartiet ble sendt til fangeleirer hvor de ble sittende til langt ut på 50-tallet.

Den kanskje grundigste avnazifisering var det USA som gjennomførte, men den ebbet etter hvert ut i 1948 grunnet den kalde krigen. Viktigere å ha støttespillere i vesttyskere enn å rettsforfølge nazistene.

2. Hva var formålet med kull- og stålunionen?

Kull- og stålunionen ble undertegnet av Frankrike og Tyskland i 1951, og betydde rett og slett at produksjonen av kull og stål skulle ses på som en enhet i landene. De fjernet tollmurene som hadde vært vanlige under mellomkrigstidens proteksjonisme. Videre, via unionen kunne begge landene kontrollere hverandres rustningsindustri.

Økt samarbeid mellom Frankrike og Tyskland ble også opplevd som en garanti mot nye ødeleggende storkriger i Europa.

3. Hva gikk Romatraktaten ut på?

Etter hvert sluttet Italia, Nederland, Belgia og Luxembourg seg til kull- og stålunionen, samt at landene senere tegnet en avtale i Roma som tok sikte på å innføre felles ytre tollgrenser, felles arbeidsmarked, fri kapitalbevegelse mellom landene, og felles utvikling av kjernekraft. Dette var Romatraktaten, hvis langsiktig mål var en økonomisk og politisk union. Dermed var det europeisk fellesskap, EF, grunnlagt.

Romatraktaten slo fast at målet for Fellesmarkedet var de fire friheter:

• fri flyt av varer,
• tjenester
• kapital
• arbeidskraft

.. og målet skulle nås innen 1992.

4. Hvorfor ble EFTA stiftet?

EFTA ble stiftet som en motvekt til EF. Dette fordi Storbritannia i begynnelsen ikke ønsket et like nært samarbeid som Frankrike og Tyskland. De følte seg fortsatt som en stormakt med godt forhold til USA, samt at de var opptatt av å utvikle handelen med sine tidligere kolonier i andre verdensdeler.

EFTA, European Free Trade Association, er det europeiske frihandelsforbundet som innførte tollfrihet på industrivarer blant medlemslandene Sverige, Danmark, Norge, Østerrike, Sveits og Portugal. Derimot er fiskeri- og jordbrukspolitikken holdt utenfor samarbeidet.

5. Hva menes med at EF gikk i mer overnasjonal retning?

At EF stadig gikk i mer overnasjonal retning betyr at de gjorde vedtak de enkelte medlemslandene var forpliktet til å følge. Integrasjonen mellom landene knyttet seg tettere, det kom til enighet om en felles landbrukspolitikk, og flere og flere saksområder ble overført til Ministerrådet, Kommisjonen, Europaparlamentet og EF-domstolen. I hjertet av integrasjonsprosessen satt det utøvende organet (altså regjeringen i EF), Kommisjonen.

6. Hvilke land ble medlem av EF i 1973?

Storbritannia, Irland og Danamrk ble nye medlemmer i 1973, men Norge stemte imot i folkeavstemningen året før.

7. Hva var Stasi i Øst-Tyskland?

Stasi, Ministerium für Staatssicherheit, var et hemmelig politi som overvåket befolkningen. På det meste hadde de 85.000 heltidsansatte og et enormt antall informanter og angivere. De overvåket arbeidsplasser, boligblokker, avlyttet telefoner og åpnet folks private brev. Øst-Tyskland hadde den strengeste overvåkingen av de kommunistiske samfunnene i 60-årene.

8. Hvorfor gikk prisene på olje opp i 1973?

Prisene gikk opp fordi de oljeproduserende landene, OPEC, reduserte oljeproduksjonen, noe som førte til at prisene ble firedoblet. I Vest-Europa var olje den viktigste energikilden, så dyrere olje fikk derfor alvorlige ringvirkninger. Prisene på ferdigvarer skjøt himmelhøyt på grunn av de stigende produksjonskostnadene.

9. Hva mente Margaret Thatcher om velferdsstaten?

Hun mente at velferdsstaten var en formynderstat som gjorde menneskene late og uselvstendige. De måtte i større grad kunne ta vare på seg selv uten å måtte ty til sikkerhetsnettet til staten. Som Ronald Reagan, sverget også hun til en liberalistisk økonomi.

10. Hva var IRA?

I 1969 kjempet protestanter og katolikker mot hverandre i gatene i Nord-Irland. Det katolske mindretallet ble diskriminert, og det protestantiske flertallet nektet å bli en del av det katolske Irland. På den katolske siden sto Den irske republikanske armé, altså IRA. Denne arméen kjempet for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia.

11. Hvilken religion var den dominerende i Slovenia og Kroatia?

Historisk sett katolske.

12. Hvilke folkegrupper bodde i Bosnia-Hercegovina?

Serbere, kroater og muslimer.

13. Hvorfor var (er) Kosovo så viktig for serberne?

Fordi historisk sett var Kosovo det serbiske kjerneområdet. Serberne var den største folkegruppen og hadde stor innflytelse på politikken.

14. Hva skjedde i Srebrenica i 1995?

Over 8000 muslimer ble massakrert av bosnisk-serbiske styrker. De fleste menn, men også kvinner og barn ble drept i området. Under borgerkrigen ble voldtekt brukt som krigsstrategi, med ca. 60.000 voldtatte kvinner.

15. Hva gikk Daytonaavtalen ut på?

Daytonaavtalen var et fredsforslag som USA fikk partene, FN, EU, NATO og Sovjetunionen til å godta. Bosnia-Hercegovina skulle være en samlet stat, men ble delt i et muslimsk-kroatisk statsforbund og en serbisk republikk.

15. Hva var formålet med Maastrichtavtalen?

Etter at Tyskland ble samlet i 1990, satset Frankrike på å binde nabolandet til et nærmere samarbeid. Begge landene ville skape en europeisk union med felles økonomisk politikk og felles forsvars- og utenrikspolitikk, og Maastrichtavtalen hadde disse endringene som mål. (Året etter skiftet EF navn til EU, den europeiske union.)

17. Hva gikk EØS-avtalen ut på?

EFTA-landene Norge, Sverige, Island og Liechtenstein var fra 1992 knyttet til EU gjennom EØS-avtalen, som førte til at landene fikk adgang til EUs indre marked der de fire friheter skulle gjelde.

18. Hva var formålet med ØMU?

Avtalen ØMU, Economic and Monetary Union, kom istand i 2000, og gjorde at alle EU-landene (med unntak av Storbritannia, Danmark og Sverige, må vite) gikk sammen for å føre en felles penge- og valutapolitikk. Denne ble satt ut i livet av en felles sentralbank med hovedkvarter i Frankfurt. ØMU-medlemmene forpliktet seg til ikke å ha for store underskudd på statsbudsjettene, og fra 1. januar 2002 tok de i bruk den nye pengeenheten euro.

19. Hva er euro?

Pengeenheten som ble takk i bruk av ØMU-medlemmene i 2002, og som ble verdens nest største valuta. Den gjorde det lettere å handle og overføre penger mellom euro-landene. Euroen hindret også valutaspekulasjon og bidro til å holde prisstigningen (inflasjon) under kontroll.

20. Hva er Schengenavtalen?

Schengenavtalen opphevet grensekontrollen mellom EU-landene. Dette, sammen med det felles politikontoret Europol, skulle de skape et tettere samarbeid for å lettere bekjempe kriminalitet, illegal innvandring og terrorisme.

21. Hvorfor ble det ikke vedtatt noen EU-grunnlov i 2005?

EU-grunnloven ble ikke vedtatt fordi det gjennom EUs historie har vært uenighet om hvilken retning integrasjonen skulle ta. Tyskland har vært ivrig etter sterk overnasjonal myndighet, mens Storbritannia og delvis Frankrike har ønsket et såkalt «nasjonenes Europa», hvor enkeltstatene fortsatt har mye å si.

Flertallet av velgerne sa derfor nei i Frankrike og Nederland i folkeavstemningene for EU-grunnloven i 2005. Dette førte til at EU-landene måtte utarbeide en ny reformtraktat som ga organisasjonen et mindre overstatlig preg. Grunnlovsidéen ble forkastet sammen med vedtakene om felles nasjonalsang og flagg. Mange håpet imidlertid at reformtraktaten ville skape god balanse mellom nasjonale og overstatlige hensyn, slik at unionen ble mer populær blant innbyggerne, og bedre i stand til å sikre Europas interesser overfor USA, Kina og Russland.

22. Hva gikk NATOs nye strategi etter den kalde krigen ut på?

Strategien åpnet for at medlemslandene kunne føre krig utenfor NATO-området, dersom det gjaldt kriser og konflikter som truet NATO-landenes sikkerhet, eller at NATO utførte oppdrag for FN.

23. Hvor operer ISAF-styrkene?

ISAF, International Security Assistance Force, ble opprettet med et FN-mandat for å stabilisere forholdene i Afghanistan.

24. Hvilke oppgaver har OSSE?

OSSE er Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, og har som oppgaver å håndtere kriser samt stabilisere tidligere konfliktområder, eksempelvis i Kosovo etter krigene i det tidligere Jugoslavia i 1990-årene.

---

Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".

Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.

---