Historie Vg3 Påbygging
Kapittel
5
Opplysningstid
og revolusjoner
- Hva var det sentrale i opplysningstidens tenkning?
Opplysningstiden var fra 16-1800-tallet, og store
framskritt ble gjort innen naturvitenskap, samt at filosofer kom med
nye tanker om hvordan mennesker burde organisere og styre samfunnet.
Av disse tankene er det flere viktige elementer:
- Fornuften er av ytterste signifikans. For opplysningstidens tenkere var menneskenaturen grunnleggende sett god.
- Utviklingsoptimisme preget disse tenkerne, hvilket betyr at de mente verden kom til å gå framover både når det gjaldt vitenskap, teknikk og moral. Veien dit gikk gjennom å spre utdanning og kunnskap til så mange som mulig.
- Talsmennene i opplysningstiden mente at ideene deres var universelle; at de gjelder for alle mennesker til alle tider.
- Noen opplysningsfilosofer var ateister som mente at troen på en allmektig gud gikk imot all fornuft.
- Likevel var de fleste deister, som mente at en gud hadde skapt verden, men kontrollerte den ikke – det var opp til menneskene og deres medfødte forstand.
- I denne tidsperioden ble det også økt sekularisering (verdsliggjøring), ved at folk begynte å oppfatte verden gjennom fornuft og vitenskap, heller enn gjennom religiøse forklaringer.
- Hva mente Locke med folkesuverenitetsprinsippet?
Britiske John Locke var en av banebryterne for
opplysningstidens ideer, og kan sies å ha levert den tankemessige
ammunisjonen i kampen mot eneveldet. Med utgangspunkt i naturretten
(at alle mennesker er født med visse grunnleggende, naturgitte
rettigheter, som eksempelvis retten til liv, frihet og eiendom). Han
formulerte dermed folkesuverenitetsprinsippet, som gikk ut på at all
makt måtte utgå fra folket, og folket hadde rett til å gjøre
opprør mot et tyrannisk styre.
- Hva mente Montesquieu med maktfordelingsprinsippet?
Montesquieu mente at friheten ville for alltid vær
truet dersom én person eller organisasjon alene satt med all makten,
og formulerte på bakgrunn av dette maktfordelingsprinsippet. Han var
inspirert av Storbritannia, og sa at den utøvende, lovgivende og
dømmende makt måtte deles for å hindre maktmisbruk. Og folket
måtte ha øverste myndighet, slik at lovene skulle bestemmes av
folkevalgte representanter. Samtidig var det viktig at med
maktbalanse mellom de styrende, lovgivende og dømmende myndigheter,
slik at de kunne kontrollere hverandre.
- Hva hadde menneskene som koloniserte Nord-Amerika felles?
De følte alle at de hadde lagt «den gamle verden» i
Europa med adel og standsforskjeller bak seg, og skulle nå opprette
en «ny verden» hvor alle skulle ha like muligheter til å skape seg
et godt liv.
- Hvorfor gjorde amerikanske opprør mot britisk overhøyhet?
Fordi britene ville at koloniene skulle tjene deres
økonomiske interesser, hvilket betydde at kolonistenes handel med
tobakk, sukker og bomull ellers i Europa måtte gå innom britiske
havner, og varer fra Europa til koloniene kunne bare fraktes
med britiske skip. Naturlig nok førte dette til sterk irritasjon
bland koloniene hvor folk, igjen naturlig nok, ville ha mulighet til
å handle med hvem de ville, slik at de kunne få best mulig pris for
eksportvarene sine, og billigere importvarer.
Irritasjonen økte ytterligere da britene skattla
koloniene for å dekke utgiftene de hadde hatt under sjuårskrigen,
og de innførte avgifter og toll på ting som papir, vin, te og
glass.
Koloniene protesterte med slagordet: «No taxation
without representation!» Dette fordi kolonistene mente britene ikke
kunne skattlegge borgere som ikke kunne velge representanter i
Parlamentet i London.
- Hva var budskapet i den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776?
Uavhengighetserklæringen ble 4. juli 1776 vedtatt av
nasjonalforsamlingen for de 13 koloniene sør for Canada, og gikk ut
på at alle mennesker var like og hadde rett til frihet med
muligheten til å skape seg et lykkelig liv. Dette resulterte i at
USA ble grunnlagt.
- Hvilken rolle spilte Frankrike i den amerikanske revolusjonen?
Med tanke på at Frankrike sendte store troppestyrker
til Amerika i 1778 for å støtte de som kjempet for en uavhengig
republikk, kan man si at Frankrike spilte en rimelig stor rolle
(sammen med Spania, vel å merke). Dette gjorde Frankrike (og Spania)
fordi de da fikk en sjanse til å få hevn etter tidligere tap mot
britene.
- Hva var hovedinnholdet i den amerikanske grunnloven av 1787?
Selv om uavhengighetserklæringen slo fast at alle
mennesker er like, ble grunnloven et kompromiss mellom ulike
interesser i det forskjellige koloniene. Hvite menn over 25 fikk
stemmerett, men kvinnene ikke ble nevnt i det hele tatt. Indianere og
afroamerikanske slaver fikk ingen rettigheter, da de hvite ikke
oppfattet dem som fullverdige mennesker. Videre ble fordelingen av
makt gjort basert på Montesquieu's tanker: nasjonalforsamlingen,
Kongressen, fikk lovgivende og bevilgende makt, den folkevalgte
presidenten fikk utøvende makt, og domstolene dømmende makt.
Opplysningsfilosenes religionskritikk spilte også en rolle for
grunnlovens vinkling, noe som førte til at stat og religion ble
atskilt, og senere bygdes den ut til å inkludere tale-, trykke-,
religions- og forsamlingsfrihet.
- Hvorfor innkalte kong Ludvig 16. til stenderforsamlingen i Frankrike i 1789?
Ved å støtte den amerikanske frigjøringen hadde
Frankrike brukt store summer. Resultatet ble at Frankrike havnet i
økonomisk krise i slutten av 1780-årene. For å få tak i penger
følte den eneveldige kongen, Ludvig 16., at han måtte skattlegge
presteskapet og adelen, altså første- og andrestanden, som aldri
tidligere hadde betalt skatt.
- Hvorfor var folk fra tredjestanden misfornøyde?
Handelsborgerne, den rikeste tredjestandgruppen,
forbannet seg over at den franske adelen la toll og avgifter på
varer som ble fraktet over deres område. Handelsborgerne mente også
at de burde ha større politisk makt mtp. at handelen deres hadde så
stor betydning for landet som en helhet.
Bøndene, som jo var det store flertallet i
befolkningen, var misfornøyde med at godseieradelens gamle
særrettigheter forsuret livene deres. Ofte hadde adelen enerett på
å drive møller, jakt og vedhogst, og den kunne plage bøndene med
lokale avgifter og arbeidsoppdrag.
Byfolk klaget over mangelen på lokalt selvstyre og
dårlige levekår.
- Hvorfor dannet medlemmer av stenderforsamlingen en ny nasjonalforsamling?
Fordi de var inspirert av den amerikanske
uavhengighetserklæringens frihetsideer, og ville derfor erstatte
stenderforsamlingen med en ny nasjonalforsamling som representerte
hele folket.
- Hvorfor stormet folk i Paris festningen Bastillen 14. juli 1789?
Det gikk rykter om at kongen skulle bruke militærmakt
mot den nye nasjonalforsamlingen, så folk i Paris ranet
våpenbutikker og -lagre og stormet Bastillen, som jo var det fysiske
symbolet på enevelde og undertrykkelse. Det endte med at folkemassen
drepte kommandanten og marsjerte rundt byen med hodet hans på en
stake.
- Hvorfor sa adel og geistlighet fra seg føydale rettigheter?
De forsto at noe av historisk betydning var i ferde da
bøndene på landsbygda begynte å storme storgods og brenne
verdipapirer som inneholdt adelens særrettigheter. For å unngå et
landsomfattende opprør fraskrev derfor geistligheten og adelen seg
alle særrettigheter og privilegier, slik at alle da skulle være
like for loven.
- Hva var hovedinnholdet i den nye menneskerettighets-erklæringen?
«Frihet, likhet og brorskap.»
Nasjonalforsamlingen, som var inspirert av
opplysningsfilosofer og den amerikanske uavhengighetserklæringen,
slo fast at alle mennesker var født like, og at alle hadde rett til
frihet, eiendom og beskyttelse mot undertrykkelse. Det skulle også
være folkesuverenitet i statsstyret, tros-, tale- og trykkefrihet,
og at ingen fengslinger skulle foregå uten lov og dom.
- Hvorfor tvang kvinner fra Paris kongefamilien inn til byen?
«Brød til Paris!»
«Her kommer vi med bakeren, bakermadammen og den lille
bakergutten!»
De mente at med kongefamilien i Paris kunne borgerne
lettere kontrollere hans politikk og løfter om bedre matforsyninger.
- Hva vil det si at Frankrike ble et konstitusjonelt kongedømme i 1791?
Det betyr et grunnlovfestet kongedømme, hvor kongen og
hans regjering fikk utøvende makt. Alle borgere skulle betale skatt
etter inntekt og formue, og de som betalte skatt over en viss grense
fikk stemmerett til nasjonalforsamlingen. Ergo kunne bare de rikeste
mennene velges til den lovgivende forsamlingen.
- Hvem var de mest kjente jakobinerne?
Maximillien Robespierre
Georges Danton
Jean Paul Marat
Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)
Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".
Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.
- Hvem var sanskulottene?
Sanskulottene (som betyr «de uten knebukser») var de
fattigste i byene.
- Hvilke reformer innførte nasjonalkonventet?
Nasjonalkonventet, som ble innført etter at de mest
radikale jakobinerne sammen med sanskulottene stormet slottet,
arresterte kongen og avsatte nasjonalforsamlingen, innførte for
første gang i historien stemmerett for alle menn over 21 år. Den
avskaffet kongedømmet og innførte republikken. Nasjonalkonventet
utskrev hele den mannlige befolkningen mellom 18 og 25 år til
militærtjeneste.
Nasjonalkonventet startet også en helt ny tidsregning,
bygde om kirker til «fornuftens templer» hvor opplysningsfilosoene
skulle hedres.
En ny grunnlov som pekte i langt mer demokratisk retning
ved å skape større likhet mellom menneskene. Damer fikk fortsatt
ikke stemmerett, men kunne i det minste arve på lik linje med menn,
de kunne skille seg, og barn uekte barn (født utenfor ekteskap) fikk
samme rettigheter.
Det ble også planlagt et offentlig fattig- og
helsevesen samt gratis obligatorisk folkeskole, men av alle disse
reformene ble kun opphevelsen av slaveriet i koloniene faktisk
gjennomført. Dette fordi grunnlovskrivingen ble satt til side
grunnet krigen.
- Hva ligger i begrepet terrorstyre?
Jakt på, og henrettelser av, indre fiender av
revolusjonen, og massehenrettelser av folk plyndret matvarelagre
eller var adelige.
- Hva ligger i begrepet «revolusjonen spiste sine egne barn»?
At jakobinerne begynte å anklage hverandre for å
forråde revolusjonen, enda det var de som hadde slåss den
fram! For eksempel ble Danton henrettet fordi han ville få en ende
på terroren, og heller forandre fram fred med Storbritannia.
Deretter ble sanskulottenes mest radikale ledere sendt til giljotinen
fordi de forlangte lokalt selvstyre og avskaffelse av privat
eiendomsrett. Til slutt, fordi mange av nasjonalforsamlingsmedlemmene
fryktet at de også kom til å måtte bøte med livet, endte det med
at de styrtet Robespierre og dømte ham til døden.
- Hva erstattet Nasjonalkonventet i 1795?
Snarere hvem. Napoleon Bonaparte.
- Hvordan kom Napoleon til makten i Frankrike?
Han utmerket seg i kamp mot en allianse av franske
rojalister og britiske styrker. Ble deretter utnevnt til generel av
Robespierre, og i 1795 slo han hardt ned et rojalistisk opprør mot
republikken i Paris, og årene etter ledet han mange seierrike
felttog i Italia.
Han ble elsket av sine soldater og fikk et rykte som
nasjonens frelser. I 1799 gjorde han statskupp og utnevnte seg selv
til førstekonsul. Han mente å representere den franske nasjonens
allmennvilje, og fikk stort flertall i en folkeavstemning som lot ham
bli diktator på livstid. Til slutt kronet han seg selv til keiser i
1804, og satte sine fire brødre og tre søstre inn som konger og
fyrstinner i land han erobret.
- Hvilke reformer gjennomførte Napoleon?
Mange av reformene han fikk istand gjorde ham svært
populær blant vanlige folk. Eksempelvis:
- Fattige fikk adgang til gratis statlige skoler, slik at de kunne nå de høyeste stillingene hvis de var dyktige
- Han subsidierte bøndene, slik at prisen på brød holdt seg stabilt lav
- Bygde sykehus og barnehjem
- Inngikk forlik med paven som endte den lange striden med kirken som de revolusjonære hadde hatt. Katolisismen ble ikke statsreligion, men han godkjente at de fleste franskmenn tilhørte den. Dette forliket sikret ham støtte fra bøndene, som jo var grunnstammen i hæren.
Enkelte reformer var ikke særlig populære:
- Han forbød streiker
- Fjernet presse- og møtefrihet
- Ingen rettigheter til kvinner. De ble satt i samme klasse som barn.
- Hvordan ble Danmark-Norge trukket med i Napoleonskrigene?
Storbritannia sto i spissen for de som ville knekke
Napoleon før han ble for mektig. På grunn av dette planla Napoleon
å invadere Storbritannia, og striden mellom briter og franskmenn
trakk også de nordiske landene inn i krigen.
Spesifikt ble Danmark-Norge dratt med fordi britene gikk
til angrep på flåtebasen i København (igjen, fordi kong Fredrik 6.
i 1807 ikke ville utlevere flåten), og senket flere skip og stjal
resten av flåten med seg tilbake til Storbritannia. Resultatet ble
at Fredrik 6. allierte seg med Napoleon.
- Hvordan ble Karl Johan tronarving i Sverige?
Svenskekongen på denne tiden var gammel og barnløs.
Sverige så derfor til utlandet for å skaffe seg en tronfølger som
kunne bistå i gjenerobringen av Finland. Til slutt falt valget på
en av Napoleons generaler, Jean Baptiste Bernadotte. Svenskene håpet
at dette ville sikre dem Frankrikes støtte i kampen mot Russland,
med tanke på at Bernadotte hadde gjort en eventyrlig karriere i den
franske revolusjonsarmeen fra menig soldat til general. Da han kom
til Sverige tok han navnet Karl Johan.
- Hvorfor fikk Karl Johan løfte om å få Norge?
Først ville Karl Johan ha hjelp av Napoleon for å
sikre seg Norge, men da Napoleon avslo, sluttet Karl Johan i 1813 en
av tale med Napoleons fiender isteden. Disse var Storbritannia,
Russland, Østerrike og Preussen. De lovte at han skulle få Norge
som belønning for å stille svenske styrker i kampen mot Napoleon.
Dog, heller enn å delta i forfølgelsen av Napoleon mot
Paris, sendte Karl Johan soldatene sine nordover og inn på dansk
område og tvang kong Fredrik 6. til å slutte fred. I januar 1814
måtte derfor kong Fredrik avstå Norge til den svenske kongen etter
forhandlinger i byen Kiel.
- Hvordan fikk Kristian Fredrik norsk støtte til opprør mot Kielfreden i 1814?
For støtte til sitt opprør sammenkalte han norske
embetsmenn og forretningsmenn hos jernverkseier Carsten Anker på
Eidsvoll. På stormannsmøtet avviste derimot nordmennene prinsens
krav, da de var godt kjent med opplysningsfilosofenes skrifter, og
mange hadde fulgt nøye med på den amerikanske frihetskampen og den
franske revolusjonen. Dersom prinsen skulle få støtten deres, måtte
han godta folkesuverenitetsprinsippet og la seg velge til norsk konge
etter at folkets representanter hadde kommet sammen og utarbeidet en
grunnlov.
- Hvem ledet selvstendighetspartiet, og hvem ledet unionspartiet?
Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus
Falsen
Unionspartiet ble ledet av grev Wedel Jarlsberg
- Hvilke prinsipper bygde Grunnloven av 17. mai 1814 på?
Den bygde på folkesuverenitet og prinsippet om en
maktfordeling mellom konge, nasjonalforsamling og domstoler etter
modell fra USA og Frankrike. Men i motsetning til de to nevnte
landene sto ikke religionskritikken sterk her til lands. Derfor
fastslo Grunnloven at kongen måtte være lutheraner, og den
evangelisk-lutherske lære var statens religion. Ytrings- og
religionsfrihet ble lovfestet (men jøder og den katolske
munkeordenen jesuittene ble likevel nektet adgang til riket).
- Hvordan reagerte stormaktene på nordmennenes opprør mot Kielfreden?
Stormaktene Storbritannia, Russland, Østerrike og
Preussen gjorde det helt klart for Kristian Fredrik at Kielfreden
skulle følges. Han måtte trekke seg som norsk konge, og Norge måtte
gå i union med Sverige. Stormaktene godtok imidlertid at Kristian
Fredrik overlot til den nye nasjonalforsamlingen, Stortinget, å
forhandle videre.
Det gikk dog på tvers av Kielfreden at
nasjonalforsamlingen ble godkjent.
- Hvordan kom Norge i union med Sverige?
Karl Johan forlangte at Kristian Fredrik skulle forlate
landet etter å ha skrevet ut valg til et nytt storting som Karl
Johan kunne forhandle med. Dermed hadde også Karl Johan godkjent en
norsk folkevalgt nasjonalforsamling.
Etter at Kristian Fredrik seilte tilbake til Danmark,
kom det i oktober et nyvalgt storting sammen for å forhandle med
svenskene med stortingspresident Wilhelm Christie i spissen. Det
gjaldt å beholde så mye selvstendighet som mulig, og Christie var
en svært dyktig forhandler. Stortinget godtok unionen med Sverige,
og gjorde deretter endringer i Grunnloven som begrenset kongens makt
i forhold til 17. mai-grunnloven.
- Hva bandt Norge og Sverige sammen i unionen?
Det eneste som bandt de to landene sammen var den gamle,
skrøpelige Karl 13., som Stortinget 4. november valgte til norsk
konge. Selv om Sverige hadde kontroll med utenrikspolitikken, sto
Norge igjen med egen grunnlov, nasjonalforsamling, regjering, hær,
hovedstad, bankvesen og etter hvert eget flagg.
Og til slutt:
Hvis du er som meg ønsker du å gjøre det så bra som mulig - uavhengig av hva du studerer.
I så fall har jeg et tre studieteknikkbøker å anbefale som kan være til hjelp underveis i studielivet. Alle finnes som Kindle-bøker og kan leses med Amazons smartfonapp, enkelt på skolebussen, f.eks - eller kanskje i friminuttene? haha ;)
*
*
takk min broder
SvarSlettdu er jo den karen der
Sletttakk
SvarSlettHei. Svaret på oppgave 22 er feil. "Hva erstattet Nasjonalkonventet i 1795?"
SvarSlettNapoleon fikk ikke makten før i 1799.
Nasjonalkonventet oppløyste seg selv i 1795 etter å ha utarbeidet en ny grunnlov. Det nye styret ble ledet av fem direktører.