Schizofreni - Positive symptomer, dopaminhypotesen og antipsykotika

Den udifferensierte typen schizofreni

Schizofreni er et enormt stort og meget interessant tema. Derfor er jeg nødt til å begrense meg til noen ganske få saker. Jeg velger å se bort ifra de negative symptomene, da de ikke nødvendigvis hører spesielt inn under schizofreni, men er også inkludert i andre nevrologiske lidelser hvor hjerneskade er involvert. Jeg konsentrerer meg derfor om de positive symptomene, og den udifferensierte typen schizofreni (de andre typene, katatonisk, paranoid og uorganisert schizofreni, inkluderes ikke). Videre trekker jeg inn dopaminhypotesen, og ser hvorfor kokain og amfetamin kan forverre tilstanden til en schizofren. Deretter diskuteres effektene av antipsykotiske medikamenter i behandling, i tillegg til eventuelle bivirkninger disse kan ha.

De positive symptomene

De positive symptomene innbefatter tankeforstyrrelser, vrangforestillinger og hallusinasjoner, og den typen schizofreni hvor alle disse symptomene forekommer, er den udifferensierte typen. 

Tankeforstyrrelser

Tankeforstyrrelser kjennetegnes av uorganisert og irrasjonell tenkning, og er antakeligvis det som karakteriserer schizofreni best, da folk med schizofreni har store vanskeligheter med å arrangere og styre over tankene sine. De detter gjerne over fra et tema til et annet midt inne i en setning, eller kan velge å bruke ord som ikke har noe med saken å gjøre, bare fordi ordene rimer eller høres bra ut. 

Vrangforestillinger

Videre er vrangforestillinger forestillinger som helt klart ikke stemmer overens med virkeligheten, og kan innbefatte eksempelvis forestillinger om at man blir forfulgt, er verdens konge, eller at man blir kontrollert via stråler og lignende. 

Hallusinasjoner

Til slutt har vi hallusinasjoner. Disse er primært auditorielle, hvor det typisk er stemmer som snakker til personen, forteller han hvordan han skal handle, kommenterer alt han gjør osv., men hallusinasjonene kan forekomme også på de andre sansene. 

Dopaminhypotesen

En mulig årsak til at noen utvikler symptomer på schizofreni (i alle fall de positive symptomene på lidelsen), ifølge dopaminhypotesen, kan være produsert av overaktivitet i synapsene som bruker dopamin. Fordi forskere har funnet at to klasser av substanser (’amfetamin-klassen’ og antipsykotika-klassen) påvirker den nevrale kommunikasjonen der dopamin blir brukt, har de påstått at primærårsaken til schizofreni er unormal aktivitet i disse nevronene. 

Det er vist at kokain og amfetamin kan føre til schizofrene tendenser hos folk som bruker det, enten de er schizofrene eller ikke. Er de schizofrene fra før, vil stoffene forsterke symptomene. Dette skjer fordi stoffer som kokain og amfetamin aktiverer og stimulerer dopaminreseptorene i enkelte deler av hjernen. Antipsykotiske medikamenter, derimot, blokkerer dopaminreseptorene slik at de hindres i å bli stimulert. Reseptorene som blir blokkert, er hovedsakelig D2-reseptorer, hvor hele 70 % av disse blir okkupert og hindret. 

Behandling med antipsykotika

Behandling av schizofrene er som oftest gjort med antipsykotika, siden disse da blokkerer dopaminreseptorene. Reseptorene finnes flere forskjellige steder i hjernen, men forskerne tror de som forårsaker schizofreni hovedsakelig er lokalisert i cerebral cortex og deler av det limbiske system. Det som dessverre er en alvorlig bivirkning av de antipsykotiske legemidlene, er at de interferer med flere dopaminreseptorer enn bare de som kan være årsaken til schizofreni. Som vi vet, er det et annet system av dopaminsekrerende nevroner i hjernen, og dette systemet styrer vår evne til å kontrollere bevegelse. Når man da bruker antipsykotika som blokkerer dopaminreseptorene, vil medikamentet i tilegg blokkere reseptorene som gjør at vi kan kontrollere våre bevegelser, og kan føre til alvorlige bivirkninger. Pasienten kan da utvikle bevegelighetsproblemer. Disse går som regel over, men i verste fall kan en person som har gått på antipsykotika i flere år utvikle tardive dyskinesier, som er en irreversibel sykdom det ikke finnes behandling for. Risikoen for å utvikle denne sykdommen øker ettersom man blir eldre, og ettersom bruken av medikamentene forlenges.

Konklusjon

Konklusivt kan vi si at det er viktig med medikasjon, og også at antipsykotika er de beste midlene mot schizofrenien, men det er viktig å ta stilling til faktorer som pasientens alder, hvor stor dose han/hun skal få, og omtrentlig hvor lenge de vil trenge det, selv om det antakelig ikke er mulig å vite på forhånd.