Kampen om fremtiden - Kapittel 1 - Repeter og redegjør

Samfunnsfag Vg1/Vg2

Kapittel 1

Kampen om fremtiden

Repeter og redegjør

1. Hva ligger i ordene politikk og demokrati?

Politikk handler i hovedsak om hvordan goder og byrder fordeles i et samfunn. Optimalt sett vil man senke byrdene til så mange som mulig, samtidig som man øker fordelingen av godene til flest mulig. Dette er derimot ikke så enkelt siden et samfunns (ja, faktisk hele planetens) ressurser er begrensede, og vi lever alle sammen. Resultatet blir at noens goder er andres byrder. Nøyaktig hvordan denne fordelingen foregår er opp til politikerne. I land hvor demokratiet opprettholdes er dette også opp til folket, da jo demokrati direkte oversatt betyr folkestyre

I motsetningen til gamle Atens demokrati, som var et direkte demokrati hvor folket samlet seg og stemte direkte for sakene sine, har vi i Norge det som heter et indirekte demokrati, eller også representativt demokrati, hvilket betyr at folket stemmer inn enkeltpersoner som fungerer som folkets representanter i politiske saker.

2. Hvilke helsetjenester er ikke dekt av den norske velferdsstaten idag?

Jeg tolker dette som at det spørres om hvilke tjenester som ikke er direkte gratis å bruke, og på bakgrunn av pensumboka finner jeg følgende (som alle riktignok er delvis dekket):

• Pleie ved alders- og sykehjem
• Behandling hos lege, psykolog eller fysioterapeut
• Hjemmehjelptjenester
• Barnehage
  
  

3. Hva menes med mørkeblå i politisk sammenheng?

Enkelt sagt: Mer privatisering, mer kapitalisme, mindre innblanding av staten, mindre støtte til velferdstjenester, mindre skatter, reguleringer og offentlig eierskap, og mer individuell selvbestemmelse over egne inntekter og privat eiendom. Partier på den blå politiske skalaen kalles for øvrig de borgerlig partiene, og de ønsker en renere form for kapitalistisk markedsøkonomi.

4. Hva forteller partinavnene Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre om hva partiene står for?

• Miljøpartiet De Grønne: Mer fokus på bevaring av natur og miljø, mindre forurensning, etc.
• Rødt: Villig til å kjempe for å bedre situasjonen for arbeiderne (likere fordeling av goder), utjevne forskjeller mellom rike/fattige, mindre privatisering, mer statlig styring, etc.
• Sosialistisk Venstreparti: Mer eller mindre samme som Rødt, dog noe mindre ekstremt i sin ideologi. Som Rødt vil de også bygge flere kommunale leiligheter og innføre begrinsninger på hvor mye boligpriser har lov til å stige. De ønsker en såkalt sosialistisk økonomi.
• Arbeiderpartiet: Det ligger i navnet at de har sine røtter i arbeiderbevegelsen, selv om de i nåværende tilstand ikke er like mørkerøde som Rødt og SV. Arbeiderpartiet er derimot et sosialdemokratisk parti, hvilket vises ut ifra at de ønsker et godt samarbeid mellom både private bedriftseiere og statlig eide bedrifter. De vil gjerne bevare velferdsstaten, samtidig som de er papasselige med å ikke innføre for mange velferdsordninger, da resultatet av slike ordninger er at skattene også må økes for å finansiere ordningene.
• Senterpartiet: Som navnet tilsier ligger de omtrent i midten av den politiske skalaen. De har tidligere orientert seg noe mot høyresiden og derfor blitt sett på som et borgerlig mellomparti, men i nyere tid har det blitt mer samarbeid med venstresiden. Noe av forklaringen på dette er at landbruket og bevaring av de "grønne næringene" er viktig for dem, noe de mer rent blå partiene ikke bryr seg om – de ønsker helller å fjerne reguleringer og støtteordninger for jordbruket.
• Kristelig Folkeparti: Ikke uventet, basert på partiets navn, er hovedfokusområdene til partiet rollene til de kristne verdiene i det norske samfunnet, da spesielt i skole, barnehage, ekteskap og abortloven.
• Høyre: Logisk nok heller Høyre mot høyresiden av skalaen. Likevel er det ikke det "mest blå" partiet – det er FRP. Snarere omtales de som lyseblå. Her er det fokus på blant annet privatisering, og de ønsker en mer omfattende kapitalistisk markedsøkonomi enn den vi har i Norge idag – også når det gjelder priser på landbruksvarer, som de mener bør overlates til markedet.

5. Hvordan kan vi forklare at partiet Venstre ikke regnes til venstresiden i norsk politikk?

Dette er et interessant spørsmål, åpenbart fordi partinavnet er Venstre. Venstre bruker samme partifarget som de grønne partiene, men der de "naturlig" grønne partiene vil nedprioritere ytterligere materiell vekst og kapitalisme for å redde miljøet, mener tvert imot Venstre at miljøproblemene vil la seg løses nettopp ved å utnytte det kapitalistiske markedet aktivt. Det kan også nevnes at ønsker å øke CO2-utslippsavgiftene, samt avgiftslegge andre forurensningsformer og heller sette ned andre skatter på områder som ikke påvirker miljøet.

6. Hva er fordelene med å få informasjon fra en primærkilde?

Fordelene med primærkilder er at informasjon absolutt er relevant angående det man søker etter, samt at informasjonen ikke ennå har gått gjennom flere ledd, så den er fortsatt i sin opprinnelige form. Her er kunnskapen mest sikker. Likevel bør det også nevnes at når det gjelder politisk informasjon (såvel som mye annen informasjon, selvsagt), så forsøker jo partiene å påvirke potensielle velgere til å velge dem, noe som ofte fører til tendensiøs informasjon. I så henseende kan det være nyttig å oppsøke mer objektive sekundærkilder som hjelpe med å gi et mer nyansert bilde av det saken gjelder.

7. Hva er valgflesk?

Valgflesk er enkelt og greit noe partiene lover å gjøre dersom de får makt, men som de ikke gjør når de faktisk får makt. Hvorfor? For å gjøre seg populære før valget. Når de deretter faktisk blir valgt trenger de ikke lenger dette overfladiske skallet og viser sitt sanne ansikt i en (litt) større grad enn før valget mens de fisker etter så mange velgere som mulig.