EUs oppbygning - Samfunnsfag Vg1/Vg2

Et kjapt overblikk over EUs oppbygging, basert på pensumboka DELTA! i Samfunnsfag:

Alle EUs medlemsland har statsledere eller regjeringssjefer sittende i Det europeiske råd. Her finner de ut hva som skal være hovedlinjene i det EU skal gjøre videre.

 

I EU-kommisjonen sitter det representanter som har blitt utpekt av regjeringene til de respektive landene som er inkludert. EU-kommisjonen sørger for at EUs felles interesser blir ivaretatt, og ethvert nytt lovforslag sendes herfra. 

Videre er det kommisjonens oppgave å passe på at lovene som vedtas faktisk følges av medlemslandene.

 

EU-parlamentet er helt enkelt EUs folkevalgte forsamling. 

 

Oppgaven til Rådet for den europeiske union er å ta vare på interessene EU-fellesskapet har. Rådet består av én minister fra hvert medlemsland - 28 i alt. Ministrene som til enhver møter opp reflekteres av hvilke saker som står på agendaen.

Det er EU-parlamentet og Rådet for den europeiske union som sammen står med ansvaret for å vedta og sikre gjennomføringen av lovverket til EU.

Når det fra tid til annen oppstår uenighet eller usikkerhet om hvordan lovene innad i EU skal tolkes, så er det Den europeiske unions domstol som skal dømme. Dette skjer også hvis det innbyggere eller diverse institusjoner går til sak mot en EU-institusjon.

Ulike straffer i den norske rettsstaten - Samfunnsfag Vg1 / Vg2

For å assistere memoreringsprossesen rabla jeg ned noen humoristiske illustrasjoner på de ulike straffene man kan dømmes til i den norske rettsstaten. Klikk på bildet for å se i full størrelse.

Kjapp oppsummering av de ulike straffene:

• BOT - Mindre alvorlige lovbrudd

• SAMFUNNSSTRAFF - Tas hovedsakelig i bruk dersom den som bryter loven er ung. Straffen går stort sett ut på å jobbe et gitt antall timer med samfunnsnyttig arbeid. Dersom man ikke møter opp blir det fengsel isteden.

• BETINGET FENGSEL - Her har lovbryteren blitt idømt fengselsstraff, men trenger ikke å sone så lenge han/hun ikke begår enda et lovbrudd i løpet av soningsperioden. Skulle dette skje endres dommen til ubetinget fengselsstraff, pluss at ekstra straff legges til på bakgrunn av det nye lovbruddet.

• UBETINGET FENGSEL - Soning i fengsel. Etter at 2/3 av tiden er ferdigsonet kan man løslates på prøve hvis man har oppført seg bra.

• FORVARING - Norges strengeste straff. Ikke like voldsom som min illustrasjon, men straffen kan ende med at man blir sittende i fengsel på livstid. Med jevne mellomrom tas saken opp på nytt, for å revurdere hvorvidt individets straff skal fortsettes, og er det enighet om at den bør det, vel, så gjør den det. Forvaring brukes stort sett dersom man anser muligheten for gjentatte forbrytelser som ekstra stor.

 

Kampen om fremtiden - Kapittel 1 - Repeter og redegjør

Samfunnsfag Vg1/Vg2

Kapittel 1

Kampen om fremtiden

Repeter og redegjør

1. Hva ligger i ordene politikk og demokrati?

Politikk handler i hovedsak om hvordan goder og byrder fordeles i et samfunn. Optimalt sett vil man senke byrdene til så mange som mulig, samtidig som man øker fordelingen av godene til flest mulig. Dette er derimot ikke så enkelt siden et samfunns (ja, faktisk hele planetens) ressurser er begrensede, og vi lever alle sammen. Resultatet blir at noens goder er andres byrder. Nøyaktig hvordan denne fordelingen foregår er opp til politikerne. I land hvor demokratiet opprettholdes er dette også opp til folket, da jo demokrati direkte oversatt betyr folkestyre

I motsetningen til gamle Atens demokrati, som var et direkte demokrati hvor folket samlet seg og stemte direkte for sakene sine, har vi i Norge det som heter et indirekte demokrati, eller også representativt demokrati, hvilket betyr at folket stemmer inn enkeltpersoner som fungerer som folkets representanter i politiske saker.

2. Hvilke helsetjenester er ikke dekt av den norske velferdsstaten idag?

Jeg tolker dette som at det spørres om hvilke tjenester som ikke er direkte gratis å bruke, og på bakgrunn av pensumboka finner jeg følgende (som alle riktignok er delvis dekket):

• Pleie ved alders- og sykehjem
• Behandling hos lege, psykolog eller fysioterapeut
• Hjemmehjelptjenester
• Barnehage
  
  

3. Hva menes med mørkeblå i politisk sammenheng?

Enkelt sagt: Mer privatisering, mer kapitalisme, mindre innblanding av staten, mindre støtte til velferdstjenester, mindre skatter, reguleringer og offentlig eierskap, og mer individuell selvbestemmelse over egne inntekter og privat eiendom. Partier på den blå politiske skalaen kalles for øvrig de borgerlig partiene, og de ønsker en renere form for kapitalistisk markedsøkonomi.

4. Hva forteller partinavnene Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre om hva partiene står for?

• Miljøpartiet De Grønne: Mer fokus på bevaring av natur og miljø, mindre forurensning, etc.
• Rødt: Villig til å kjempe for å bedre situasjonen for arbeiderne (likere fordeling av goder), utjevne forskjeller mellom rike/fattige, mindre privatisering, mer statlig styring, etc.
• Sosialistisk Venstreparti: Mer eller mindre samme som Rødt, dog noe mindre ekstremt i sin ideologi. Som Rødt vil de også bygge flere kommunale leiligheter og innføre begrinsninger på hvor mye boligpriser har lov til å stige. De ønsker en såkalt sosialistisk økonomi.
• Arbeiderpartiet: Det ligger i navnet at de har sine røtter i arbeiderbevegelsen, selv om de i nåværende tilstand ikke er like mørkerøde som Rødt og SV. Arbeiderpartiet er derimot et sosialdemokratisk parti, hvilket vises ut ifra at de ønsker et godt samarbeid mellom både private bedriftseiere og statlig eide bedrifter. De vil gjerne bevare velferdsstaten, samtidig som de er papasselige med å ikke innføre for mange velferdsordninger, da resultatet av slike ordninger er at skattene også må økes for å finansiere ordningene.
• Senterpartiet: Som navnet tilsier ligger de omtrent i midten av den politiske skalaen. De har tidligere orientert seg noe mot høyresiden og derfor blitt sett på som et borgerlig mellomparti, men i nyere tid har det blitt mer samarbeid med venstresiden. Noe av forklaringen på dette er at landbruket og bevaring av de "grønne næringene" er viktig for dem, noe de mer rent blå partiene ikke bryr seg om – de ønsker helller å fjerne reguleringer og støtteordninger for jordbruket.
• Kristelig Folkeparti: Ikke uventet, basert på partiets navn, er hovedfokusområdene til partiet rollene til de kristne verdiene i det norske samfunnet, da spesielt i skole, barnehage, ekteskap og abortloven.
• Høyre: Logisk nok heller Høyre mot høyresiden av skalaen. Likevel er det ikke det "mest blå" partiet – det er FRP. Snarere omtales de som lyseblå. Her er det fokus på blant annet privatisering, og de ønsker en mer omfattende kapitalistisk markedsøkonomi enn den vi har i Norge idag – også når det gjelder priser på landbruksvarer, som de mener bør overlates til markedet.

5. Hvordan kan vi forklare at partiet Venstre ikke regnes til venstresiden i norsk politikk?

Dette er et interessant spørsmål, åpenbart fordi partinavnet er Venstre. Venstre bruker samme partifarget som de grønne partiene, men der de "naturlig" grønne partiene vil nedprioritere ytterligere materiell vekst og kapitalisme for å redde miljøet, mener tvert imot Venstre at miljøproblemene vil la seg løses nettopp ved å utnytte det kapitalistiske markedet aktivt. Det kan også nevnes at ønsker å øke CO2-utslippsavgiftene, samt avgiftslegge andre forurensningsformer og heller sette ned andre skatter på områder som ikke påvirker miljøet.

6. Hva er fordelene med å få informasjon fra en primærkilde?

Fordelene med primærkilder er at informasjon absolutt er relevant angående det man søker etter, samt at informasjonen ikke ennå har gått gjennom flere ledd, så den er fortsatt i sin opprinnelige form. Her er kunnskapen mest sikker. Likevel bør det også nevnes at når det gjelder politisk informasjon (såvel som mye annen informasjon, selvsagt), så forsøker jo partiene å påvirke potensielle velgere til å velge dem, noe som ofte fører til tendensiøs informasjon. I så henseende kan det være nyttig å oppsøke mer objektive sekundærkilder som hjelpe med å gi et mer nyansert bilde av det saken gjelder.

7. Hva er valgflesk?

Valgflesk er enkelt og greit noe partiene lover å gjøre dersom de får makt, men som de ikke gjør når de faktisk får makt. Hvorfor? For å gjøre seg populære før valget. Når de deretter faktisk blir valgt trenger de ikke lenger dette overfladiske skallet og viser sitt sanne ansikt i en (litt) større grad enn før valget mens de fisker etter så mange velgere som mulig.

SAF1001 - Samfunnsfag Vg1/Vg2

I innlegget om godkjente fag for studiekompetanse etter 23/5-regelen kommer det fram at for å få studiekompetanse gjennom 23/5-regelen, må man når det gjelder samfunnsfag ha emnet SAF1001, som er et 84 timers emne med muntlig som eksamensform. Denne informasjonen kan du eksempelvis finne på udir's (Utdanningsdirektoratets) nettside for emnet ved å klikke HER.

Læreplan = Kompetansemål for Samfunnsfag Vg1/Vg2

Læreplanen sier noe om hva det forventes at elevene skal kunne etter at de er ferdige med et fag. I samfunnsfag består kompetansemålene av til sammen 34 punkter, og der du ser at punktene er en link, kan du trykke på linken for å lese mine notater/skriblerier som omhandler det spesifikke punktet. Her er kompetansemålene: 

• Formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisingar.
• Utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep.
• Bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene.
• Bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling.
• Drøfte samfunnsfaglege tema i digitale diskusjonsforum og vurdere eigne forståingar i lys av andre sine innlegg.

• definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje og diskutere trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg.
• Gjere greie for rettane ein har som forbrukar, og diskutere forbrukarens etiske ansvar
• Rekne ut inntekter, setje opp budsjett for eit hushald og vurdere korleis livssituasjon, sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi.
• Analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer.
• Definere omgrepet kultur og gje døme på korleis kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer frå stad til stad og endrar seg over tid.
• Beskrive trekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk.
• Diskutere korleis religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper moglegheiter og utfordringar.
• Drøfte årsaker til at fordommar, rasisme og diskriminering oppstår og kva tiltak som kan motverke dette.

• Finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag.
• Reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø.
• Gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar ho kan reduserast på.
• Diskutere etiske problemstillingar i arbeidslivet.
• Gjere greie for arbeidstakar- og arbeidsgjevarorganisasjonane og deira plass i arbeidslivet og for faktorar som bestemmer lønns- og arbeidsvilkår.
• Vurdere moglegheiter for og utfordringar ved å etablere ei bedrift og trekkje ut hovudlinene i ein resultat- og balanserekneskap.
• Drøfte verdien av likestilling og konsekvensar av ein kjønnsdelt arbeidsmarknad.

• Utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad.
• Gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar.
• Diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold.
• Diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.
• Gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet.
• Analysere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg.
• Gjere greie for sentrale kjenneteikn ved den økonomiske politikken i Noreg.
• Diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane han står overfor.
• Diskutere omgrepa økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og berekraftig utvikling og forholdet mellom dei.

• Definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet.
• Definere omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering.
• Gjere greie for EUs mål og styringsorgan og diskutere Noregs forhold til EU.
• Finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere.
• Gjere greie for ulike forklaringar på kvifor det finst fattige og rike land, og diskutere tiltak for å redusere fattigdommen i verda.
• Diskutere kjenneteikn på og årsaker til terrorisme.

Jah, da er'e bare å begynne!

Liste over godkjente fag for studiekompetanse etter 23/5-regelen

Alle fagene på førstegangsvitnemålet mitt ble tatt mens Reform 94 var aktuelt, så når jeg nå som privatist skal forbedre fagene må jeg ta fag som etter Kunnskapsløftet erstatter de opprinnelige, da disse ikke lenger er aktuelle.

Jeg tar forbehold om at jeg kun har undersøkt at disse fagene funker for meg og den situasjonen jeg er i, men jeg tror vel også at de fungerer for alle som skal ta de 6 studiekompetansefagene for å enten fobedre fag, eller få vitnemål i det hele tatt, etter 23/5-regelen. I verste fall kan du jo bare vise studieveilederen din denne lista, og spørre om det er korrekt.

STUDIEKOMPETANSELISTA

Norsk - 393 timer:

NOR1211 Hovedmål Skriftlig

NOR1212 Sidemål Skriftlig

NOR1213 Muntlig

Engelsk - 140 timer:

ENG1002 Skriftlig

ENG1102 Muntlig

Matte:

84 timer - MAT1001 Skriftlig

140 timer - MAT1005 Skriftlig

(MAT1011 / MAT1013 er et alternativ som også er gyldig.)

Naturfag - 140 timer:

NAT1002 Muntlig

Historie - 140 timer:

HIS1003 Muntlig

(Man kan ta HIS1002 isteden - men det er visst større i omfang enn hva som strengt tatt er nødvendig)

Samfunnsfag - 84 timer: 

SAF1001 Muntlig