Kapittel 8 - Kolonialisme og imperialisme - Repetisjonsspørsmål

Historie Vg3 Påbygging

 

Kapittel 8

Kolonialisme og imperialisme

1. Hva menes med imperialisme?

Imperare er latin å betyr «å herske», derav imperialisme, hvilket betyr at en stat forsøker å skaffe seg politisk, økonomisk og militært herredømme utover sine egne grenser. Forutsetningen for imperialismen lå i den raske industrialiseringen i Europa og Nord-Amerika.

2. Hvorfor var nye medisiner viktig for imperialistene?

I det som kalles «oversjøiske områder», altså områder folk kom til ved å krysse havet, støtte man ofte på nye, ukjente sykdommer, eksempelvis malaria. Nye medisiner som kunne bekjempe disse sykdommene var derfor et viktig middel for at den imperialistiske ekspansjonen kunne fortsette, siden oppdagerne da jo faktisk overlevde.

3. Hva var Berlinkonferansen?

De forskjellige kolonimaktene opplevde at de imperialistiske motsetningene mellom hverandre ble så alvorlige at de kunne føre til krig. Derfor samlet de seg til forhandlinger i Berlin i 1884-85 med den intensjonen at de skulle finne fram til spilleregler seg i mellom angående det å dele kontinentet Afrika mellom seg. Blant annet vedtok de at dersom man skulle ha krav på afrikanske områder måtte det følges opp erobring og full kontroll av det gitte området. Videre vedtok de (ironisk nok) å bekjempe slaveriet.

4. Hvilke områder ville britene kolonisere i Afrika?

Målet til Storbritannia var å skaffe seg et sammenhengende kolonirike helt fra Kapp til Kairo.

5. Hvilke områder tok Frankrike kontroll over i Afrika?

Frankrike ville kontrollere mest mulig fra Atlanterhavet til Rødehavet. De erobret gedigne områder i Vest- og Nord-Afrika, og tok kontroll over Algerie, Tunis og Marokko.

6. Hvor var de tyske koloniene i Afrika?

Seint med i kappløpet kom Tyskland diltende etter, og måtte derfor ta til takke med områder i Sørvest-Afrika og Øst-Afrika.

7. Hva var British South Africa Company?

Selskapet var ett av flere som fikk konsesjon til å lete etter mineraler i Afrika. Dette spesifikke selskapet fikk tillatelsen av dronning Victoria, og hadde sin egen leiehær som skulle slå ned motstand.

8. Hva var en handelskoloni?

I handelskoloniene produserte afrikanerne råvarer for europeiske handelsselskaper. De innfødte bøndene beholdt jorda si, men ble ofte skattlagt for å presses til å drive salgsjordbruk. Dog, i enkelte kolonier gikk bøndene frivillig inn i eksportproduksjonen.

9. Hva er naturgummi?

I Kongo vokste det slyngplanter med en sevje som i størknet form ble grunnlaget for gummiproduksjonen.

10. Hva menes med at Storbritannia styrte koloniene indirekte?

Det vil si at de bygde på den lokale høvdingmakten som allerede eksisterte. Det britiske kolonistyret forutsatte klare skiller mellom hvite og afrikanere, og åpnet for diskriminerende holdninger.

11. Hva er direkte styre?

I motsetning til britene, gikk Frankrike inn for direkte styre. De styrte derfor koloniene uten mellomledd, og målet var å «forfranske» koloniene så mye som mulig. Her var det mindre diskriminering, noe som førte til at det var større muligheter for å bevege seg oppover i samfunnet. Dog førte presset for å bli fransk til at det var vanskelig å holde på den afrikanske kulturen.

12. Hvem var boerne?

Boerne var nederlandske folk som hadde satt seg fast på sørspissen av Afrika allerede på 1600-tallet. Midt på 1800-tallet grunnla boerne republikkene Transvaal og Oranje-fristaten, som selvfølgelig kom i veien for det britiske målet om et sammenhengende kolonivelde fra nord til sør.

Rike diamant- og gullfunn i Transvaal gjorde at det spente forholdet mellom boerne og britene brøt ut i åpen konflikt. Britene sendte tropper dit under påskudd av at britiske innvandrere som betalte skatt, ikke fikk stemmerett. Ergo var boerkrigene i gang, og varte fra 1899 til 1902. Boerne førte geriljakrig. Her ble blant annet nederlandske kvinner og barn satt i konsentrasjonsleirer.

13. Hvem var sepoyene i India?

Sepoyene var indiske soldatene i den britiske hæren. De gjorde blant annet opprør mot kristen misjon og britisk innflytelse i det indiske samfunnet, og det spredte seg til sivilbefolkningen. Men, som med så mye annet, ble opprøret slått brutalt ned, og britene tok full kontroll over India.

14. Hva var Indian National Congress?

De indiske nasjonalistene mente at India måtte samles for å konkurrere med europeerne. For å få dette til måtte nasjonalismen gå på tvers av etniske, religiøse og språklige skiller, hvilket førte til at i 1885 stiftet en gruppe lærere, journalister, leger, jurister og forretningsfolk Kongresspartiet Indian National Congress. Partiet krevde ikke uavhengighet, men de ville ha slutt på diskrimineringen og ønsket flere indere inn i ledelsen av landet. Dessuten ville de ha vernetoll, slik at indisk industri kunne utbygges.

15. Hvilken betydning fikk foreningene for beskyttelse av kuer?

Kua var Indias helligste symbol (tegn på moderlig omsorg, kjærlighet, familie, gode avlinger og velstand), så inderne stiftet mange foreninger for å beskytte dyret. Denne viljen til å bevare indiske skikker styrket denne bevegelsen bevisstheten om samholdet mellom hinduene.

16. Hva menes med at India var «juvelen i kronen»?

For det britiske imperiet ble India sett på som «juvelen i kronen» fordi helt siden 1500-tallet tjente britiske handelsinteresser stort i India. Først handlet britene med indisk krydder, og på 1700-tallet med indiske bomullstøyer og silke, og på 1800-tallet med jute, indigo, bomull og te.

17. Hvilke varer var europeerne ute etter i Kina?

Fra slutten av 1600-tallet åpnet keiseren i Kina enkelte havner for europeere, slik at de «aller nådigst» kunne få kjøpe te, silke og porselen.

18. Hva var taipingopprøret?

Ekstremt mange kinesere manglet jord og dopa seg på opium, hvilket førte til elendige levekår for Kinas befolkning. De la skylda på mandsjuene (et erobrerfolk nordfra som styrte landet) for alle ydmykelsene landet ble utsatt for, noe som igjen førte til mange opprør. Det største opprøret er det taipingopprøret som startet i Sørvest-Kina i 1850, og varte i hele 14 år. De fleste opprørerne var fattige bønder med et sterkt ønske om et mer rettferdig samfunn. De motarbeidet de rådende verdiene om at befolkningen lojalt skulle slutte opp om herskerne, og at kvinnene skulle være underordnet mennene. De ville avskaffe den private eiendomsretten og dele jorda likt mellom kvinner og menn. Kvinner skulle få adgang til å ta de høyeste embetseksamenene og rett til å søke stillinger i administrasjonen og i hæren. Opprørslederne mente også at det var nødvendig å modernisere Kina med industri og jernbane etter vestlig mønster. Godseiere og militære ledere støttet derimot keiseren og fikk igjen støtte av vestlige land til å slå ned opprøret, som i alt kostet omtrent 20.000.000 menneskeliv. Ja, denne konflikten var den aller blodigste på 1800-tallet.

19. Hva var bokseropprøret?

I 1900 gjorde folk som kalte seg «sannhetens og rettens knyttneve» (men av europeerne ble de kalt boksere) opprør mot Japan og kolonimaktene som ønsket større innflytelsesområdet. Nasjonalismen drev dem, og de gikk til angrep mot kristne. Oppstandelsen ble nedslått av utenlandske tropper, og mange opprørere ble henrettet. Kinas svakhet førte til at Russland og Japan besatte store deler av Nord-Kina, og i 1912 feide et nytt nasjonalistisk opprør keiserdømmet vekk (men det er en litt annen historie).

20. Hvem var samuraiene?

Samuraiene var en krigerkaste i Japan som fungerte som skatteoppkrevere og krigere for høyadelen som hadde styrt landet fra 1600-tallet.

21. Hvorfor kom Japan i konflikt med Russland?

Japan kom i konflikt med Russland da de på sine imperialistiske tokter trengte inn i det råvarerike Mandsjuria, hvor de støtte på Russland som også var ute etter dette området. Den russisk-japanske krigen brøt ut i 1904, og det vakte stor oppsikt da Japan som ikke-hvit stat beseiret den hvite stormakten Russland. Den japanske seieren stimulerte nasjonalismen i koloniene både i Asia og Afrika.

22. Hva var bakgrunnen for Krimkrigen?

Bakgrunnen var at Russerne, i sin hungrige ekspansjon, ønsket adgang fra Svartehavet til Middelhavet, samt at de ville beskytte de ortodokse kristne som var under osmanenes herredømme.

Frankrike og Storbritannia gikk inn i krigen på tyrkisk side for å demme opp for russisk innflytelse på Balkanhalvøya og i Middelhavet. Stort sett ble krigen utkjempet på Krimhalvøya ved Svartehavet og varte til 1856, da det endte med at Russland ønsket fred.

23. Hvilke områder tok Russland kontroll over i Sentral-Asia?

Kasakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Turkmenistan.

24. Hva var Monroedoktrinen?

Monroedoktrinen var president James Monroe's politikk om at USA ville betrakte enhver europeisk innblanding i Amerika som en fiendtlig handling. Dette var spesielt rettet mot tidligere koloniherrer i Amerika, som Spania og Storbritannia.

25. Hvem var Abraham Lincoln?

Han var republikaner, ble valgt til president i 1860 og avskaffet slaveriet i 1863.

26. Hva var Homestead Act?

Ifølge Homestead Act kunne nybyggere på prærien få 640 mål jord nesten gratis med det forbehold om at de dyrket den.

27. Hvilke områder mistet Mexico til USA?

Mexico mistet halvparten av sitt territorium: Nåværende Texas, Arizona, Utah, Nevada og California.

28. Hva menes med «Onkel Sam's bakgård»?

Dette er et tilnavn statene i Mellom-Amerika og Det karibiske hav fikk, fordi USA hadde sterke økonomiske interesser der. USA grep inn i staters indre anliggender dersom de truet USAs økonomiske interesser, under dekke av å skulle beskytte demokrati og frihet.

29. Hva var caudillos?

Caudillos var diktatorer som som styrte mange land eller deler av land i Latin-Amerika, men de fleste bøndene var jordløse landarbeidere eller leilendinger på store gods – såkalte haciendaer.

30. Hvorfor ble det revolusjon i Mexico i 1910?

Fordi mange ønsket å frigjøre landet fra utenlandsk kapital. Dette skjedde da i 1910, når Mexico var verdens største oljeeksporterende land. Samtidig gjorde indianerbøndene opprør under ledelse av ordet «jord og frihet». Etter den lange borgerkrigen seiret de radikale kreftene, som gjennomførte en jordreform, nasjonaliserte naturressurser og innførte lover som skulle bedre levekårene for det fattige flertallet.

---

Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".

Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.

---

Kapittel 5 - Opplysningstid og revolusjoner - Repetisjonsspørsmål

Historie Vg3 Påbygging

Kapittel 5

Opplysningstid og revolusjoner

1. Hva var det sentrale i opplysningstidens tenkning?

Opplysningstiden var fra 16-1800-tallet, og store framskritt ble gjort innen naturvitenskap, samt at filosofer kom med nye tanker om hvordan mennesker burde organisere og styre samfunnet. Av disse tankene er det flere viktige elementer:

• Fornuften er av ytterste signifikans. For opplysningstidens tenkere var menneskenaturen grunnleggende sett god.
• Utviklingsoptimisme preget disse tenkerne, hvilket betyr at de mente verden kom til å gå framover både når det gjaldt vitenskap, teknikk og moral. Veien dit gikk gjennom å spre utdanning og kunnskap til så mange som mulig.
• Talsmennene i opplysningstiden mente at ideene deres var universelle; at de gjelder for alle mennesker til alle tider.
• Noen opplysningsfilosofer var ateister som mente at troen på en allmektig gud gikk imot all fornuft.
• Likevel var de fleste deister, som mente at en gud hadde skapt verden, men kontrollerte den ikke – det var opp til menneskene og deres medfødte forstand.
• I denne tidsperioden ble det også økt sekularisering (verdsliggjøring), ved at folk begynte å oppfatte verden gjennom fornuft og vitenskap, heller enn gjennom religiøse forklaringer.

2. Hva mente Locke med folkesuverenitetsprinsippet?

Britiske John Locke var en av banebryterne for opplysningstidens ideer, og kan sies å ha levert den tankemessige ammunisjonen i kampen mot eneveldet. Med utgangspunkt i naturretten (at alle mennesker er født med visse grunnleggende, naturgitte rettigheter, som eksempelvis retten til liv, frihet og eiendom). Han formulerte dermed folkesuverenitetsprinsippet, som gikk ut på at all makt måtte utgå fra folket, og folket hadde rett til å gjøre opprør mot et tyrannisk styre.

3. Hva mente Montesquieu med maktfordelingsprinsippet?

Montesquieu mente at friheten ville for alltid vær truet dersom én person eller organisasjon alene satt med all makten, og formulerte på bakgrunn av dette maktfordelingsprinsippet. Han var inspirert av Storbritannia, og sa at den utøvende, lovgivende og dømmende makt måtte deles for å hindre maktmisbruk. Og folket måtte ha øverste myndighet, slik at lovene skulle bestemmes av folkevalgte representanter. Samtidig var det viktig at med maktbalanse mellom de styrende, lovgivende og dømmende myndigheter, slik at de kunne kontrollere hverandre.

4. Hva hadde menneskene som koloniserte Nord-Amerika felles?

De følte alle at de hadde lagt «den gamle verden» i Europa med adel og standsforskjeller bak seg, og skulle nå opprette en «ny verden» hvor alle skulle ha like muligheter til å skape seg et godt liv.

5. Hvorfor gjorde amerikanske opprør mot britisk overhøyhet?

Fordi britene ville at koloniene skulle tjene deres økonomiske interesser, hvilket betydde at kolonistenes handel med tobakk, sukker og bomull ellers i Europa måtte gå innom britiske havner, og varer fra Europa til koloniene kunne bare fraktes med britiske skip. Naturlig nok førte dette til sterk irritasjon bland koloniene hvor folk, igjen naturlig nok, ville ha mulighet til å handle med hvem de ville, slik at de kunne få best mulig pris for eksportvarene sine, og billigere importvarer.

Irritasjonen økte ytterligere da britene skattla koloniene for å dekke utgiftene de hadde hatt under sjuårskrigen, og de innførte avgifter og toll på ting som papir, vin, te og glass.

Koloniene protesterte med slagordet: «No taxation without representation!» Dette fordi kolonistene mente britene ikke kunne skattlegge borgere som ikke kunne velge representanter i Parlamentet i London.

6. Hva var budskapet i den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776?

Uavhengighetserklæringen ble 4. juli 1776 vedtatt av nasjonalforsamlingen for de 13 koloniene sør for Canada, og gikk ut på at alle mennesker var like og hadde rett til frihet med muligheten til å skape seg et lykkelig liv. Dette resulterte i at USA ble grunnlagt.

7. Hvilken rolle spilte Frankrike i den amerikanske revolusjonen?

Med tanke på at Frankrike sendte store troppestyrker til Amerika i 1778 for å støtte de som kjempet for en uavhengig republikk, kan man si at Frankrike spilte en rimelig stor rolle (sammen med Spania, vel å merke). Dette gjorde Frankrike (og Spania) fordi de da fikk en sjanse til å få hevn etter tidligere tap mot britene.

8. Hva var hovedinnholdet i den amerikanske grunnloven av 1787?

Selv om uavhengighetserklæringen slo fast at alle mennesker er like, ble grunnloven et kompromiss mellom ulike interesser i det forskjellige koloniene. Hvite menn over 25 fikk stemmerett, men kvinnene ikke ble nevnt i det hele tatt. Indianere og afroamerikanske slaver fikk ingen rettigheter, da de hvite ikke oppfattet dem som fullverdige mennesker. Videre ble fordelingen av makt gjort basert på Montesquieu's tanker: nasjonalforsamlingen, Kongressen, fikk lovgivende og bevilgende makt, den folkevalgte presidenten fikk utøvende makt, og domstolene dømmende makt. Opplysningsfilosenes religionskritikk spilte også en rolle for grunnlovens vinkling, noe som førte til at stat og religion ble atskilt, og senere bygdes den ut til å inkludere tale-, trykke-, religions- og forsamlingsfrihet.

9. Hvorfor innkalte kong Ludvig 16. til stenderforsamlingen i Frankrike i 1789?

Ved å støtte den amerikanske frigjøringen hadde Frankrike brukt store summer. Resultatet ble at Frankrike havnet i økonomisk krise i slutten av 1780-årene. For å få tak i penger følte den eneveldige kongen, Ludvig 16., at han måtte skattlegge presteskapet og adelen, altså første- og andrestanden, som aldri tidligere hadde betalt skatt.

10. Hvorfor var folk fra tredjestanden misfornøyde?

Handelsborgerne, den rikeste tredjestandgruppen, forbannet seg over at den franske adelen la toll og avgifter på varer som ble fraktet over deres område. Handelsborgerne mente også at de burde ha større politisk makt mtp. at handelen deres hadde så stor betydning for landet som en helhet.

Bøndene, som jo var det store flertallet i befolkningen, var misfornøyde med at godseieradelens gamle særrettigheter forsuret livene deres. Ofte hadde adelen enerett på å drive møller, jakt og vedhogst, og den kunne plage bøndene med lokale avgifter og arbeidsoppdrag.

Byfolk klaget over mangelen på lokalt selvstyre og dårlige levekår.

11. Hvorfor dannet medlemmer av stenderforsamlingen en ny nasjonalforsamling?

Fordi de var inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringens frihetsideer, og ville derfor erstatte stenderforsamlingen med en ny nasjonalforsamling som representerte hele folket.

12. Hvorfor stormet folk i Paris festningen Bastillen 14. juli 1789?

Det gikk rykter om at kongen skulle bruke militærmakt mot den nye nasjonalforsamlingen, så folk i Paris ranet våpenbutikker og -lagre og stormet Bastillen, som jo var det fysiske symbolet på enevelde og undertrykkelse. Det endte med at folkemassen drepte kommandanten og marsjerte rundt byen med hodet hans på en stake.

13. Hvorfor sa adel og geistlighet fra seg føydale rettigheter?

De forsto at noe av historisk betydning var i ferde da bøndene på landsbygda begynte å storme storgods og brenne verdipapirer som inneholdt adelens særrettigheter. For å unngå et landsomfattende opprør fraskrev derfor geistligheten og adelen seg alle særrettigheter og privilegier, slik at alle da skulle være like for loven.

14. Hva var hovedinnholdet i den nye menneskerettighets-erklæringen?

«Frihet, likhet og brorskap.»

Nasjonalforsamlingen, som var inspirert av opplysningsfilosofer og den amerikanske uavhengighetserklæringen, slo fast at alle mennesker var født like, og at alle hadde rett til frihet, eiendom og beskyttelse mot undertrykkelse. Det skulle også være folkesuverenitet i statsstyret, tros-, tale- og trykkefrihet, og at ingen fengslinger skulle foregå uten lov og dom.

15. Hvorfor tvang kvinner fra Paris kongefamilien inn til byen?

«Brød til Paris!»

«Her kommer vi med bakeren, bakermadammen og den lille bakergutten!»

De mente at med kongefamilien i Paris kunne borgerne lettere kontrollere hans politikk og løfter om bedre matforsyninger.

16. Hva vil det si at Frankrike ble et konstitusjonelt kongedømme i 1791?

Det betyr et grunnlovfestet kongedømme, hvor kongen og hans regjering fikk utøvende makt. Alle borgere skulle betale skatt etter inntekt og formue, og de som betalte skatt over en viss grense fikk stemmerett til nasjonalforsamlingen. Ergo kunne bare de rikeste mennene velges til den lovgivende forsamlingen.

17. Hvem var de mest kjente jakobinerne?

Maximillien Robespierre

Georges Danton

Jean Paul Marat

---

Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".

Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.

---

18. Hvem var sanskulottene?

Sanskulottene (som betyr «de uten knebukser») var de fattigste i byene.

19. Hvilke reformer innførte nasjonalkonventet?

Nasjonalkonventet, som ble innført etter at de mest radikale jakobinerne sammen med sanskulottene stormet slottet, arresterte kongen og avsatte nasjonalforsamlingen, innførte for første gang i historien stemmerett for alle menn over 21 år. Den avskaffet kongedømmet og innførte republikken. Nasjonalkonventet utskrev hele den mannlige befolkningen mellom 18 og 25 år til militærtjeneste.

Nasjonalkonventet startet også en helt ny tidsregning, bygde om kirker til «fornuftens templer» hvor opplysningsfilosoene skulle hedres.

En ny grunnlov som pekte i langt mer demokratisk retning ved å skape større likhet mellom menneskene. Damer fikk fortsatt ikke stemmerett, men kunne i det minste arve på lik linje med menn, de kunne skille seg, og barn uekte barn (født utenfor ekteskap) fikk samme rettigheter.

Det ble også planlagt et offentlig fattig- og helsevesen samt gratis obligatorisk folkeskole, men av alle disse reformene ble kun opphevelsen av slaveriet i koloniene faktisk gjennomført. Dette fordi grunnlovskrivingen ble satt til side grunnet krigen.

20. Hva ligger i begrepet terrorstyre?

Jakt på, og henrettelser av, indre fiender av revolusjonen, og massehenrettelser av folk plyndret matvarelagre eller var adelige.

21. Hva ligger i begrepet «revolusjonen spiste sine egne barn»?

At jakobinerne begynte å anklage hverandre for å forråde revolusjonen, enda det var de som hadde slåss den fram! For eksempel ble Danton henrettet fordi han ville få en ende på terroren, og heller forandre fram fred med Storbritannia. Deretter ble sanskulottenes mest radikale ledere sendt til giljotinen fordi de forlangte lokalt selvstyre og avskaffelse av privat eiendomsrett. Til slutt, fordi mange av nasjonalforsamlingsmedlemmene fryktet at de også kom til å måtte bøte med livet, endte det med at de styrtet Robespierre og dømte ham til døden.

22. Hva erstattet Nasjonalkonventet i 1795?

Snarere hvem. Napoleon Bonaparte.

23. Hvordan kom Napoleon til makten i Frankrike?

Han utmerket seg i kamp mot en allianse av franske rojalister og britiske styrker. Ble deretter utnevnt til generel av Robespierre, og i 1795 slo han hardt ned et rojalistisk opprør mot republikken i Paris, og årene etter ledet han mange seierrike felttog i Italia.

Han ble elsket av sine soldater og fikk et rykte som nasjonens frelser. I 1799 gjorde han statskupp og utnevnte seg selv til førstekonsul. Han mente å representere den franske nasjonens allmennvilje, og fikk stort flertall i en folkeavstemning som lot ham bli diktator på livstid. Til slutt kronet han seg selv til keiser i 1804, og satte sine fire brødre og tre søstre inn som konger og fyrstinner i land han erobret.

24. Hvilke reformer gjennomførte Napoleon?

Mange av reformene han fikk istand gjorde ham svært populær blant vanlige folk. Eksempelvis:

• Fattige fikk adgang til gratis statlige skoler, slik at de kunne nå de høyeste stillingene hvis de var dyktige
• Han subsidierte bøndene, slik at prisen på brød holdt seg stabilt lav
• Bygde sykehus og barnehjem
• Inngikk forlik med paven som endte den lange striden med kirken som de revolusjonære hadde hatt. Katolisismen ble ikke statsreligion, men han godkjente at de fleste franskmenn tilhørte den. Dette forliket sikret ham støtte fra bøndene, som jo var grunnstammen i hæren.

Enkelte reformer var ikke særlig populære:

• Han forbød streiker
• Fjernet presse- og møtefrihet
• Ingen rettigheter til kvinner. De ble satt i samme klasse som barn.
   

25. Hvordan ble Danmark-Norge trukket med i Napoleonskrigene?

Storbritannia sto i spissen for de som ville knekke Napoleon før han ble for mektig. På grunn av dette planla Napoleon å invadere Storbritannia, og striden mellom briter og franskmenn trakk også de nordiske landene inn i krigen.

Spesifikt ble Danmark-Norge dratt med fordi britene gikk til angrep på flåtebasen i København (igjen, fordi kong Fredrik 6. i 1807 ikke ville utlevere flåten), og senket flere skip og stjal resten av flåten med seg tilbake til Storbritannia. Resultatet ble at Fredrik 6. allierte seg med Napoleon.

26. Hvordan ble Karl Johan tronarving i Sverige?

Svenskekongen på denne tiden var gammel og barnløs. Sverige så derfor til utlandet for å skaffe seg en tronfølger som kunne bistå i gjenerobringen av Finland. Til slutt falt valget på en av Napoleons generaler, Jean Baptiste Bernadotte. Svenskene håpet at dette ville sikre dem Frankrikes støtte i kampen mot Russland, med tanke på at Bernadotte hadde gjort en eventyrlig karriere i den franske revolusjonsarmeen fra menig soldat til general. Da han kom til Sverige tok han navnet Karl Johan.

27. Hvorfor fikk Karl Johan løfte om å få Norge?

Først ville Karl Johan ha hjelp av Napoleon for å sikre seg Norge, men da Napoleon avslo, sluttet Karl Johan i 1813 en av tale med Napoleons fiender isteden. Disse var Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen. De lovte at han skulle få Norge som belønning for å stille svenske styrker i kampen mot Napoleon.

Dog, heller enn å delta i forfølgelsen av Napoleon mot Paris, sendte Karl Johan soldatene sine nordover og inn på dansk område og tvang kong Fredrik 6. til å slutte fred. I januar 1814 måtte derfor kong Fredrik avstå Norge til den svenske kongen etter forhandlinger i byen Kiel.

28. Hvordan fikk Kristian Fredrik norsk støtte til opprør mot Kielfreden i 1814?

For støtte til sitt opprør sammenkalte han norske embetsmenn og forretningsmenn hos jernverkseier Carsten Anker på Eidsvoll. På stormannsmøtet avviste derimot nordmennene prinsens krav, da de var godt kjent med opplysningsfilosofenes skrifter, og mange hadde fulgt nøye med på den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen. Dersom prinsen skulle få støtten deres, måtte han godta folkesuverenitetsprinsippet og la seg velge til norsk konge etter at folkets representanter hadde kommet sammen og utarbeidet en grunnlov.

29. Hvem ledet selvstendighetspartiet, og hvem ledet unionspartiet?

Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen

Unionspartiet ble ledet av grev Wedel Jarlsberg

30. Hvilke prinsipper bygde Grunnloven av 17. mai 1814 på?

Den bygde på folkesuverenitet og prinsippet om en maktfordeling mellom konge, nasjonalforsamling og domstoler etter modell fra USA og Frankrike. Men i motsetning til de to nevnte landene sto ikke religionskritikken sterk her til lands. Derfor fastslo Grunnloven at kongen måtte være lutheraner, og den evangelisk-lutherske lære var statens religion. Ytrings- og religionsfrihet ble lovfestet (men jøder og den katolske munkeordenen jesuittene ble likevel nektet adgang til riket).

31. Hvordan reagerte stormaktene på nordmennenes opprør mot Kielfreden?

Stormaktene Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen gjorde det helt klart for Kristian Fredrik at Kielfreden skulle følges. Han måtte trekke seg som norsk konge, og Norge måtte gå i union med Sverige. Stormaktene godtok imidlertid at Kristian Fredrik overlot til den nye nasjonalforsamlingen, Stortinget, å forhandle videre.

Det gikk dog på tvers av Kielfreden at nasjonalforsamlingen ble godkjent.

32. Hvordan kom Norge i union med Sverige?

Karl Johan forlangte at Kristian Fredrik skulle forlate landet etter å ha skrevet ut valg til et nytt storting som Karl Johan kunne forhandle med. Dermed hadde også Karl Johan godkjent en norsk folkevalgt nasjonalforsamling.

Etter at Kristian Fredrik seilte tilbake til Danmark, kom det i oktober et nyvalgt storting sammen for å forhandle med svenskene med stortingspresident Wilhelm Christie i spissen. Det gjaldt å beholde så mye selvstendighet som mulig, og Christie var en svært dyktig forhandler. Stortinget godtok unionen med Sverige, og gjorde deretter endringer i Grunnloven som begrenset kongens makt i forhold til 17. mai-grunnloven.

33. Hva bandt Norge og Sverige sammen i unionen?

Det eneste som bandt de to landene sammen var den gamle, skrøpelige Karl 13., som Stortinget 4. november valgte til norsk konge. Selv om Sverige hadde kontroll med utenrikspolitikken, sto Norge igjen med egen grunnlov, nasjonalforsamling, regjering, hær, hovedstad, bankvesen og etter hvert eget flagg.

Og til slutt: 

Hvis du er som meg ønsker du å gjøre det så bra som mulig - uavhengig av hva du studerer.

I så fall har jeg et tre studieteknikkbøker å anbefale som kan være til hjelp underveis i studielivet. Alle finnes som Kindle-bøker og kan leses med Amazons smartfonapp, enkelt på skolebussen, f.eks - eller kanskje i friminuttene? haha ;)

 

 *

*

HIS1003 - Historie Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse

I det forrige innlegget mitt kommer det fram at for å få studiekompetanse gjennom 23/5-regelen, kan man velge enten HIS1002 eller HIS1003. Jeg har da valgt HIS1003 - Historie Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse, som er et 140 timers emne med muntlig som eksamensform. Denne informasjonen kan du eksempelvis finne på udir's (Utdanningsdirektoratets) nettside for emnet ved å klikke HER.

Læreplan = Kompetansemål for Historie etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Læreplanen sier noe om hva det forventes at elevene skal kunne etter at de er ferdige med et fag. For meg som privatist virker det ikke egentlig som boka jeg bruker (Historie Vg3 Påbygging) fokuserer særlig på første halvdel av læreplanen, hvilket er Historieforståelse og metoder. Jeg velger derfor å hoppe over den i dette spesifikke innlegget, og heller dele den andre halvdelen av kompetansemålene, altså Samfunn og mennesker i tid. Den består av 19 punkter, og der du ser at punktene er en link, kan du trykke på linken for å lese mine notater/skriblerier som omhandler det spesifikke punktet. Her er kompetansemålene:

1. Forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn.
2. Sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst.
3. Presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder.
4. Gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater.
5. Gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet.
6. Drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet.
7. Gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden.
8. Gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet.
9. Gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen.
10. Presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område, sett fra ulike perspektiver.
11. Drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse.
12. Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet.
13. Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn.
14. Gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945.
15. Gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken.
16. Undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver.
17. Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted.
18. Undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet.
19. Gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder.

Nå, hva venter du på? Ikke sitt her og glo - les, for svarte!