Notater: Demokratiutvikling i Norge fra 1800 - 1954, etc. - Læreplanmål i Historie VG3 Påbygging

Gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen.

1850 = 7,5% av befolkningen stemmerett

1898 = Alle menn stemmerett

1909 = Velstående kvinner får stemmerett

1910 = Alle kvinner kan stemme, men kun ved kommunevalg

1913 = Kvinner stemmerett på LIKE LINJE MED MENN

1970-tallet = Likestilling kommer for ALVOR på dagsorden

(Utsira 1925 - Verdens første kvinnelige ordfører.

Det gikk VELDIG BRA, men ingen av damene ble gjenvalgt. Hvorfor?

Verden var ennå IKKE KLAR for kvinnelig styring )

Årsakene til Norges demokratiutvikling - med røtter i historien:

Antikkens moralfilosofer    -  «Hva er et godt samfunn? Hva er et godt menneske?»

Opplysningsfilosofene    - John Locke - Naturretten, folkesuverenitetsprinsippet  

                                          Montesquieu - maktfordelingsprinsippet

Amerikanske FRIHETSKAMPEN 

uavhengighetserklæringen   - bygger på NATURRETTEN

Franske REVOLUSJONEN

Menneskerettighetserklæringen - inspirert av 

uavhengighetserklæringen og opplysningfilosofene

Norge knyttet fast i union i mange hundre år - helt siden 1600-tallet

- 90 % var bønder

og landets ytterst få EMBETSMENN = tilknyttet Danmark

ergo = STERKT ØNSKE om SELVSTYRE + FRIHET

Oppblomstringen av PATRIOTISKE følelser på 1700-tallet 

forherlighet norsk språk og kultur

spesielt blant DIKTERE / STUDENTER i Danmark

NASJONALISMEN på 1800-tallet - 

Rett ETTER 1945:

Kampen mot tyskerne og NS = ØKT OPPSLUTNING OM FOLKESTYRET

og KONGEDØMMET - og KLASSEMOTSETNINGENE MINKET.

Viktigste hendelsene og DRIVKREFTENE for FRAMDRIFTEN av et stadig bedre og mer optimalisert demokrati:

1814 - Grunnloven

Den mest REVOLUSJONÆRE + RADIKALE grunnloven i noe land

maktfordelingsprinsippet

folkesuverenitetsprinsippet

menneskerettigheter

STEMMERETT = ALLE MENN over 25 år

MILITÆRTJENESTE = uansett klasse

embetsmannsstaten    - embetsmenn beholdt stillingene sine

bonderegjeringen

lokalt selvstyre 

FORMANNSKAPSLOVEN

Thranebevegelsen

marcus thrane

FØRSTE ARBEIDERFORENING i 1848-49

LIKHET for LOVEN

allminnelig STEMMERETT for menn    +    VERNEPLIKT 

(ikke bare for bondegutter)

men avhengige av gårdsarbeidet = INGEN KAMPMIDLER

Thrane i FENGSEL - deretter USA

norske motkulturer 

kampen om parlamentarismen

Johan Sverdrup VALGT INN på Stortinget

Statsrådssak

- ble til  VETOSTRIDEN  - hvor langt går kongens vetorett?

Parlamentarismen innført 1884   - da JOHAN SVERDRUP ble STATSMINISTER

på BAKGRUNN av FLERTALL av 

STORTINGSREPRESENTANTENE BAK SEG

arbeiderbevegelsen vokser seg STERK i nedgangstidene på 30-tallet

likestilling

unionsoppløsning

Krise og klassekamp i Norge i mellomkrigstiden

————————————

Norske kvinner i kamp for likestilling

norsk kvinnesaksforening (1884)

norsk kvinnestemmerettsforening (1885)

————————————

Hendelsesforløpet til utviklingen:

Danmark-Norge sto på den TAPENDE SIDEN i Napoleonskrigen

= Danmark måtte GI BORT NORGE til SVERIGE

som AVTALT i KIELFREDEN

Napoloen tapte krigen, og Sverige fikk kontroll over Norge.

Karl Johan prioriterte andre saker før Norge, og da han seinere kom tilbake hadde store ting skjedd.

KRISTIAN FREDRIK samarbeidet med den NYE RIKSFORSAMLINGEN 

for å lage den nye GRUNNLOVEN

Eidsvoll: 2 partier:

SELVSTENDIGHETSPARTIET - Christian Magnus Falsen

UNIONSPARTIET - Wedel Jarlsberg

KONSTITUSJONELT KONGEDØMME

17. mai 1814 = grunnloven undertegnet = Kristian Fredrik DANSKE ARVEPRINSEN

7. juli tok svenskene / Karl Johan initiativ = krevde at Kristian Fredrik OVERGA MAKTEN til STORTINGET, og NORGE INN I UNION MED SVERIGE

Deretter KRIG OG FORHANDLINGER med SVERIGE

De viktigste endringene som førte til utviklingen av det norske demokratiet:

PARLAMENTARISMENS gjennombrudd

ALLMENN STEMMERETT for både KVINNER + MENN

Framveksten av STABILE, TYDELIGE POLITISKE PARTER

Virkninger av den norske demokratiutviklingen:

Selv etter UTØYA-massakeren, sa statsminister

MER ÅPENHET, MER DEMOKRATI

heller enn å eksempelvis gå til krig mot "terrorisme".

---

Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".

Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.

---

NAT1002 - Naturfag Vg1 Studieforberedende utdanningsprogram

I innlegget om godkjente fag for studiekompetanse etter 23/5-regelen kommer det fram at for å få studiekompetanse gjennom 23/5-regelen, må man når det gjelder naturfag ha emnet NAT1002, som er et 140 timers emne med muntlig som eksamensform. Denne informasjonen kan du eksempelvis finne på udir's (Utdanningsdirektoratets) nettside for emnet ved å klikke HER.

Læreplan = Kompetansemål for Naturfag Vg1 studieforberedende utdanningsprogram

Læreplanen sier noe om hva det forventes at elevene skal kunne etter at de er ferdige med et fag. I naturfag består kompetansemålene av til sammen 31 punkter. Dersom punktene under er en link, kan du trykke på linken for å lese mine notater/skriblerier som omhandler det spesifikke punktet. Her er kompetansemålene: 

Planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder.

Skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger.

Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder.

Bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser.

Gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling.

Undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem.

Gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon.

Kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster.

Undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg.

Beskrive de viktigste energigivende næringsstoffene, deres kjemiske kjennetegn og begrunne hvorfor de er viktige for kroppen.

Gi eksempler på vitaminer, mineraler og sporstoffer kroppen trenger, og hvordan man kan sikre variert kosthold.

Gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer og gjøre rede for observasjonene.

Forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av energigivende næringsstoffer i kroppen.

Gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon.

Drøfte spørsmål knyttet til slanking, spiseforstyrrelser og trening, og til hvordan livsstil påvirker helsen.

Forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller.

Forklare begrepene krysning og genmodifisering og gi eksempler på hvordan bioteknologi brukes til modifisering av egenskaper hos planter og dyr.

Gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk.

Sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse.

Forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eksempler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet.

Forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola.

Forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren.

Gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak.

Gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger.

Beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk.

Forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet.

Gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden.

Forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene.

Beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller.

Gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde.

Gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden.

Yes, dett var dett, gitt. Da er det bare å hive seg over pensum!

SAF1001 - Samfunnsfag Vg1/Vg2

I innlegget om godkjente fag for studiekompetanse etter 23/5-regelen kommer det fram at for å få studiekompetanse gjennom 23/5-regelen, må man når det gjelder samfunnsfag ha emnet SAF1001, som er et 84 timers emne med muntlig som eksamensform. Denne informasjonen kan du eksempelvis finne på udir's (Utdanningsdirektoratets) nettside for emnet ved å klikke HER.

Læreplan = Kompetansemål for Samfunnsfag Vg1/Vg2

Læreplanen sier noe om hva det forventes at elevene skal kunne etter at de er ferdige med et fag. I samfunnsfag består kompetansemålene av til sammen 34 punkter, og der du ser at punktene er en link, kan du trykke på linken for å lese mine notater/skriblerier som omhandler det spesifikke punktet. Her er kompetansemålene: 

• Formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisingar.
• Utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep.
• Bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene.
• Bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling.
• Drøfte samfunnsfaglege tema i digitale diskusjonsforum og vurdere eigne forståingar i lys av andre sine innlegg.

• definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje og diskutere trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg.
• Gjere greie for rettane ein har som forbrukar, og diskutere forbrukarens etiske ansvar
• Rekne ut inntekter, setje opp budsjett for eit hushald og vurdere korleis livssituasjon, sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi.
• Analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer.
• Definere omgrepet kultur og gje døme på korleis kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer frå stad til stad og endrar seg over tid.
• Beskrive trekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk.
• Diskutere korleis religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper moglegheiter og utfordringar.
• Drøfte årsaker til at fordommar, rasisme og diskriminering oppstår og kva tiltak som kan motverke dette.

• Finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag.
• Reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø.
• Gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar ho kan reduserast på.
• Diskutere etiske problemstillingar i arbeidslivet.
• Gjere greie for arbeidstakar- og arbeidsgjevarorganisasjonane og deira plass i arbeidslivet og for faktorar som bestemmer lønns- og arbeidsvilkår.
• Vurdere moglegheiter for og utfordringar ved å etablere ei bedrift og trekkje ut hovudlinene i ein resultat- og balanserekneskap.
• Drøfte verdien av likestilling og konsekvensar av ein kjønnsdelt arbeidsmarknad.

• Utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad.
• Gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar.
• Diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold.
• Diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.
• Gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet.
• Analysere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg.
• Gjere greie for sentrale kjenneteikn ved den økonomiske politikken i Noreg.
• Diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane han står overfor.
• Diskutere omgrepa økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og berekraftig utvikling og forholdet mellom dei.

• Definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet.
• Definere omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering.
• Gjere greie for EUs mål og styringsorgan og diskutere Noregs forhold til EU.
• Finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere.
• Gjere greie for ulike forklaringar på kvifor det finst fattige og rike land, og diskutere tiltak for å redusere fattigdommen i verda.
• Diskutere kjenneteikn på og årsaker til terrorisme.

Jah, da er'e bare å begynne!

Hendelser som har formet ett ikke-europeisk land etter 1900, etc. - Læreplanmål i Histore VG3 Påbygging

Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted.

Eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900

Vietnam - Den kalde krigen sprer seg til Vietnam

Årsaken til (grobunnen for) at krigen inntraff

Frankrike tapte krigen mot Vietnam i 1954.

Det ble da holdt en internasjonal konferanse i Geneve ang. Indokina

Vietnam

Laos

Kambodsja

Bestemmelsene førte til at Vietnam ble delt i 2 -

Ikke-kommunistisk SØRLIG del

kommunistisk NORDLIG del

Avtalen = Vietnam SAMLES ved FRIE VALG innen 2 ÅR

Kommunistene ledet av populære HO CHI MINH

USA fryktet kommunistenes potensielle seier

      = ga støtte til STYRET I SØR

= nektet å være med på valget

Tilstanden i bondesamfunnet:

URO både i NORD og SØR

I sør = håp om MER JORD

I nord = protest mot TVANGSKOLLEKTIVISERING

- 1000vis av bønder drept før

kommunistene med Ho Chi Minh

i spissen tok kontrollen.

Cirka 1960 = KOMMUNISTLEDELSEN oppfordrer sine sympatisører i SØR

til å gjøre OPPRØR mot det

USA-støttede regimet

= dannelsen av frigjøringsfronten FNL - Front National Liberation

«VIETCONG»

2. FNL / Vietcong gjør opprør og USA svarer (hendelsesforløpet)

Det USA-støttede regimet i SØR manglet støtte fra befolkningen

+ var korrupt 

= FNL-opprøret spredte seg kjapt

Sovjetunionen + Kina støttet Nord-Vietnam 

med våpen + rådgivere

President Kennedy sendte FLERE OG FLERE spesialstyrker + rådgivere

President Johnson overtok problemene etter Kennedy’s død

= begynte å bombe opprørerne i 1965

+ samme året innsatte USA de første amerikanske KAMPTROPPENE

540.000 soldater på 3 år!

Styrkene inkluderte soldater fra Thailand

Australia

New Zealand

Filippinene

Sør-Korea

Etter de 2 første presidentene forsøkte Nixon for siste gang å 

vinne i 1970-71

INVADERTE KAMBODSJA + LAOS

Hvorfor?

Han ville kutte nordvietnamesernes FORSYNINGSLINJER som befant seg der

Flere bomber enn i alle andre tidligere kriger.

2-3.000.000 vietnamesere DØDE

58.000 soldater på amerikansk side

USAs siste tropper forlater landet i 1975

= FNL og Nord-Vietnam VINNER

= Kommunistene FORENTE da VIETNAM 

3. Hvorfor gikk USA så hardt inn?

Bak opptrappingen lå 

OPPDEMNINGSPOLITIKKEN 

= Sørge for at kommunismen IKKE SPRES

både TRUMANDOKTRINEN og MARSHALLPLANEN var en del av denne politikken

DOMINOTEORIEN

= hvis kommunismen først fikk fotfeste i korea

= neste INDOKINA

Hongkong

Malaya

JEG MENER:

Etter Trumandoktrinen - en forståelse av seg selv som de som vokter verden mot kommunismen

USA

Kan hende USA ønsket å STOPPE TIDLIGERE, men fordi de

ville ikke tape ansikt utad mot verden etter mange nederlag?

DESSVERRE:

- Jo lenger de holdt på, jo mer YDMYKENDE ble tapet

4. Virkninger av vietnamkrigen

Første krigen med BRED TV-DEKNING = ALLE FIKK SE grusomhetene

INNAD i USA = sterk motstand mot vietnamkrigen

 INTERNASJONALT = Bølge av studentopprør som blant annet demonstrerte mot 

Vietnamkrigen

RETTET SØKELYSET MOT 

INTERNASJONALE SPØRSMÅL 

+ sympati for u-landene

5. Hva om Vietnamkrigen aldri hadde skjedd?

Hvis USA IKKE hadde støttet det korrupte styret i sør:

FNL / Vietcong hadde aldri eksistert

    = Oppsto som følge av det USA-støttede regimet

Ja, hva da?

Ville regimet i sør VÆRT MED PÅ VALGET?

( Kunne de vunnet valget - eller var de uansett altfor korrupte? )

MEN ville det blitt et slags opprør uansett?

Hvorfor?

Fordi bøndene i nord viste motstand mot TVANGSKOLLEKTIVISERING

Men LANGT FRA SÅ ILLE!

JEG MENER:

Vietnam hadde uansett blitt SAMLET under KOMMUNISTISK STYRE

MEN mange millioner mennesker hadde IKKE BLITT DREPT

USAs indre problemer hadde IKKE BLITT så STORE

Internasjonalt hadde IKKE så mange STUDENTOPPRØR 

skjedd pga. USAs forkastelig atferd

Vietnamkrigen = mer fokus på

NEGATIVT at det skjedde, 

MEN 

tross alt POSITIVE RINGVIRKNINGER 

pga. ØKT 

BEVISSTHET 

Gjøre rede for samisk historie etc. - Læreplanmål i Histore Vg3 Påbygging

Gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet.

(Men jeg velger her å ta med også det som skjedde etter 1800-tallet.)

 

Samenes historie

Samene er Norges urfolk. Urfolk er mennesker som helt eller delvis har bevart sin tradisjonelle kultur, og som levde i et bestemt landområde før storsamfunnet overtok det, eller før den staten de nå er en del av, ble etablert.

Samene 1000 f.kr og fram mot vikingtiden

Samisk kultur vokser fram i Nord-Skandinavia på grunnlag av jeger- og fangstkulturene som hadde eksistert siden steinalderen.

Samisk språk = sterk påvirkning fra og tette forbindelser med finsk-ugriske folkegrupper fra områdene nordøst for Østersjøen.

I løpet av steinalderen utviklet samene en særegen fangstkultur som skilte seg fra bondebefolkningen lenger sør.

Vikingtid – Samer og nordmenn

Samer og nordmenn levde separate liv i Nord-Norge: Ved inngangen til vikingtiden bodde det norske, germansk-talende bønder langs kysten opp til Malangen i Sør-Troms, mens samene holdt til i det indre av Skandinavia fra Nord-Østerdal og Dovre i sør til kysten av Troms og Finnmark i nord.

Ottar fra Hålogaland

Omfattende varebytte mellom samer og nordmenn i vikingtiden. En viktig kilde til forholdet mellom de to er historien den nordnorske stormannen Ottar fra Hålogaland ga til en engelsk konge i 880-årene, hvor han forteller at de hadde store inntekter fra skattlegging av «finnene». Først ble dette tolket som at de nordnorske høvdingene undertrykte og utbyttet den samiske befolkningen, men nyere forskning legger snarere vekt på at samarbeid og gjensidig nytte må ha dominert folkegruppene i nord.

Stor respekt og positivt samkvem

Blant annet pekes det på at de norrøne høvdingene hadde stor respekt for deler av den samiske naturreligionen – da spesielt samenes magiske evner som helbredere og trolldomsbruk.

Videre kan det tenkes at samene ga gaver til høvdinger som gjenytelser for at de fikk militær beskyttelse mot inntrengere og tilgang til avsetning for viktige varer – altså kan det tenkes de var interesserte i høvdingenes evne til å skaffe dem jern, korn og importvarer fra kontinentet i bytte mot pelsverk, hvalrosstenner, dun og hvalolje. I sagaene fortelles det også om ekteskap mellom norske høvdinger og samiske kvinner, noe som peker mot et positivt samkvem mellom folkegruppene i nord.

Middelalder – Samer og nordmenn (og svensker og russere)

Kongemakten krevde rett til å handle med samene, og sameskatten var en viktig inntektskilde for de norske kongene i middelalderen. Norges konge hadde alltid krevd skatt av samene, og den ble betalt med pelsverk og tørrfisk.

Lappekodisillen

Dog hadde de til å begynne med et problem, fordi grensene på Nordkalotten ikke var fastlagt. Det betydde at både svenske og russiske skatteoppkrevere reiste til Finnmarksvidda og langs kysten. Resultatet ble at noen samer måtte betale tredobbel skatt. Heldigvis bedret forholdene seg da Sverige og Danmark-Norge fikk en fast grenseavtale i 1751. Lappekodisillen («sameskatten»), som var et spesielt tillegg i avtalen, bestemte at reindriftssamer enten skulle være norske eller svenske, men at de likevel kunne krysse grensen etter gammel sedvane og betale skatt til det riket de var statsborgere i. Men ikke før i 1826 ble grensen mot Russland fastlagt.

Thomas von Westen – Samekristningen på 1700- og 1800-tallet

Kongen ville få kontroll over samene og deres områder. De skulle bli kongens undersåtter og, ikke minst, den dansk-norske staten ville kristne dem. Samemisjonen kom derfor igang tidlig på 1700-tallet under ledelse av presten Thomas von Westen. Sakte men sikkert ble samene kristnet, og de omvendte oppfattet snart naturgudene som onde makter. Fra et kulturperspektiv var kristningen en katastrofe, blant annet fordi hundrevis av runebommer ble samlet inn og brent.

Tidlig på 1800-tallet godtok myndighetene at den norske kirken holdt gudstjenester på samisk. Og samemisjonæren Niels V. Stockfleth oversatte Det nye testamentet til samisk for at flere skulle få muligheten til å forstå Guds ord.

Fornorskningspolitikk og opprør på 1800-tallet

Stortinget forandret politikken i 1840-årene, og forlangte at samene skulle bli mer lik nordmenn. Hovedgrunnen for dette var at Russland presset på for å få kontroll over Nordkalotten.

På skolen skulle ungene nå undervises på norsk. Det samme gjaldt også for kvenene – altså folk av finsk avstamning som innvandret til Norge fra slutten av 1600-tallet.

Uro i samesamfunnet – Kautokeino-opprøret i 1852

Den svenske presten Lars Lævi Læstadius satte i gang en luthersk vekkelsesbevegelse som spredte seg til hele Nordkalotten. Han var opptatt av å ende drukkenskapen blant samene og holdt kraftige prekener mot synd og umoral. En stor tilhengerskare vokste opp rundt ham, og mange av samene som deltok i Læstadius' vekkelse kom ofte i konflikt med representanter for norske myndigheter.

I fremste rekke sto presten, forvalteren av Guds ord, og dernest lensmannen, som hadde politimyndighet.

Dråpen som fikk glasset til å renne over skjedde i det som kalles Kautokeino-opprøret i 1852, da en kjøpmann og lensmannen ble drept, samtidig som presten ble mishandlet. To av aksjonistene mistet også livet under tumultene før myndighetene fikk kontroll over situasjonen.

Da Høyesteretts dom falt to år seinere, var det de to opprørslederne Mons Somby (27) og Aslak Hætta (28) som strengeste straff ved halshogging i oktober 1854. De voldsomt harde straffene ble begrunnet med at opprørerne ville tvinge fram en likhet som ville «tilintetgjøre all sivilisasjon». Høyesterett dro likhetstegn mellom Thranebevegelsen, Kautokeino-opprøret og revolusjonsforsøkene i Europa 1848.

1900-tallet

Da Arbeiderpartiet fikk regjeringsmakt i 1935 endret ikke regjeringen politikken overfor den samiske og kvenske befolkingen. Fornorskningspolitikken fortsatte som før. Samiske og kvenske barn måtte lære norsk, og lærerne måtte også passe på at de ikke snakket samisk eller finsk seg imellom i friminuttene.

Nordmennene så likevel på finnene og samene på noe forskjellige måter. Selv om det var mye dårlig behandling av kvenene (som for eksempel at de ikke fikk adgang til offentlige stillinger, og både kvener og finske reisende i Nord-Norge ble overvåket pga. frykt for finsk erobring av Finnmark), så ble uansett samene dårligst ansett.

Nordmennene så på samene som et primitivt urfolk som måtte oppdras, og omtalen av dem var ofte direkte rasistisk. I oppslagsverket «Norge vårt land» fra 1937 sto det om samene at de var «små og svakbyggede, skallen er nesten rund, hår og øyne mørke, ansiktstrekkene fremmedartede, mongolliknende».

Samene krever sin rett – 1945 og utover

Andre verdenskrig ble et viktig skille for samefolkets historie. Dette fordi den harde fornorskningspolitikken ble gitt opp i årene etter 1945 – det smakte rett og slett for mye av rasisme etter alt som hadde skjedd mtp. nazismen. I tillegg gjorde kravene om selvstendighet fra kolonifolk i Afrika og Asia og FNs menneskerettighetsarbeid at norske myndigheter måtte ta større hensyn til minoritetenes interesser.

Den nye samepolitikken ble utformet i innstillingen fra Samekomiteen av 1956, og tok til orde for å verne samisk kultur, språk og næringsvirksomhet. Intensjonen var at de skulle oppnå sosial og økonomisk likestilling i det norske storsamfunnet.

Men det gikk tregt. Hvorfor?

Samene måtte organisere seg og trengte en politisk ledelse med klare mål. Muligens hadde det innvirkning at de var blitt diskriminert og undertrykt i hundrevis av år, noe som hadde skapt lav selvfølelse og maktesløshet, samt at de gamle rasistiske holdningene til nordmenn ikke enkelt lot seg fjernes.

Dog kom multiple organisasjoner etter hvert fram:

• 1948 – Norske Reindriftssamers Landsforbund
• 1950-årene – Nordisk Sameråd (fellesnordisk forening)
• 1964 – Norsk Sameråd (rådgivende organ for staten i samiske saker)
• 1968 – Norske Samers Riksforbund (opprettet av flere lokale sameforeninger som én)
• 1974 – Nordisk Sameinstitutt – dannet av norske, svenske og finske myndigheter for å sette igang forskning på samiske spørsmål)
• 1975 – Verdensrådet for urbefolkninger (organisasjonen som fikk satt overgrep mot etniske minoriteter på den internasjonale dagsordenen)
• 1979 – Samenes Landsforbund (stiftet av en utbrytergruppe)
• 1981 – Sameloven, som bestemte at det skulle opprettes et nytt folkevalgt organ – SAMETINGET
• 1990-årene – Regjeringen utredet samenes rettigheter til naturressurser
• 2003 – Regjeringen la fram forslaget til Finnmarkslov – men forslaget utløste kraftige protester fra Sametinget, som fikk støtte av ILO og FNs rasediskrimineringskomité.
• 2005 – Den endelige loven blir vedtatt, ved navn «Finnmarkseiendommen», med representanter fra Sametinget og Finnmark fylkesting.

 

HIS1003 - Historie Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse

I det forrige innlegget mitt kommer det fram at for å få studiekompetanse gjennom 23/5-regelen, kan man velge enten HIS1002 eller HIS1003. Jeg har da valgt HIS1003 - Historie Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse, som er et 140 timers emne med muntlig som eksamensform. Denne informasjonen kan du eksempelvis finne på udir's (Utdanningsdirektoratets) nettside for emnet ved å klikke HER.

Læreplan = Kompetansemål for Historie etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Læreplanen sier noe om hva det forventes at elevene skal kunne etter at de er ferdige med et fag. For meg som privatist virker det ikke egentlig som boka jeg bruker (Historie Vg3 Påbygging) fokuserer særlig på første halvdel av læreplanen, hvilket er Historieforståelse og metoder. Jeg velger derfor å hoppe over den i dette spesifikke innlegget, og heller dele den andre halvdelen av kompetansemålene, altså Samfunn og mennesker i tid. Den består av 19 punkter, og der du ser at punktene er en link, kan du trykke på linken for å lese mine notater/skriblerier som omhandler det spesifikke punktet. Her er kompetansemålene:

1. Forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn.
2. Sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst.
3. Presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder.
4. Gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater.
5. Gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet.
6. Drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet.
7. Gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden.
8. Gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet.
9. Gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen.
10. Presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område, sett fra ulike perspektiver.
11. Drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse.
12. Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet.
13. Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn.
14. Gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945.
15. Gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken.
16. Undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver.
17. Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted.
18. Undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet.
19. Gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder.

Nå, hva venter du på? Ikke sitt her og glo - les, for svarte!