NAT1002 - Naturfag Vg1 Studieforberedende utdanningsprogram

I innlegget om godkjente fag for studiekompetanse etter 23/5-regelen kommer det fram at for å få studiekompetanse gjennom 23/5-regelen, må man når det gjelder naturfag ha emnet NAT1002, som er et 140 timers emne med muntlig som eksamensform. Denne informasjonen kan du eksempelvis finne på udir's (Utdanningsdirektoratets) nettside for emnet ved å klikke HER.

Læreplan = Kompetansemål for Naturfag Vg1 studieforberedende utdanningsprogram

Læreplanen sier noe om hva det forventes at elevene skal kunne etter at de er ferdige med et fag. I naturfag består kompetansemålene av til sammen 31 punkter. Dersom punktene under er en link, kan du trykke på linken for å lese mine notater/skriblerier som omhandler det spesifikke punktet. Her er kompetansemålene: 

Planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder.

Skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger.

Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder.

Bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser.

Gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling.

Undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem.

Gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon.

Kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster.

Undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg.

Beskrive de viktigste energigivende næringsstoffene, deres kjemiske kjennetegn og begrunne hvorfor de er viktige for kroppen.

Gi eksempler på vitaminer, mineraler og sporstoffer kroppen trenger, og hvordan man kan sikre variert kosthold.

Gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer og gjøre rede for observasjonene.

Forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av energigivende næringsstoffer i kroppen.

Gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon.

Drøfte spørsmål knyttet til slanking, spiseforstyrrelser og trening, og til hvordan livsstil påvirker helsen.

Forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller.

Forklare begrepene krysning og genmodifisering og gi eksempler på hvordan bioteknologi brukes til modifisering av egenskaper hos planter og dyr.

Gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk.

Sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse.

Forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eksempler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet.

Forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola.

Forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren.

Gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak.

Gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger.

Beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk.

Forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet.

Gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden.

Forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene.

Beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller.

Gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde.

Gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden.

Yes, dett var dett, gitt. Da er det bare å hive seg over pensum!

HIS1003 - Historie Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse

I det forrige innlegget mitt kommer det fram at for å få studiekompetanse gjennom 23/5-regelen, kan man velge enten HIS1002 eller HIS1003. Jeg har da valgt HIS1003 - Historie Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse, som er et 140 timers emne med muntlig som eksamensform. Denne informasjonen kan du eksempelvis finne på udir's (Utdanningsdirektoratets) nettside for emnet ved å klikke HER.

Læreplan = Kompetansemål for Historie etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Læreplanen sier noe om hva det forventes at elevene skal kunne etter at de er ferdige med et fag. For meg som privatist virker det ikke egentlig som boka jeg bruker (Historie Vg3 Påbygging) fokuserer særlig på første halvdel av læreplanen, hvilket er Historieforståelse og metoder. Jeg velger derfor å hoppe over den i dette spesifikke innlegget, og heller dele den andre halvdelen av kompetansemålene, altså Samfunn og mennesker i tid. Den består av 19 punkter, og der du ser at punktene er en link, kan du trykke på linken for å lese mine notater/skriblerier som omhandler det spesifikke punktet. Her er kompetansemålene:

1. Forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn.
2. Sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst.
3. Presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder.
4. Gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater.
5. Gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet.
6. Drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet.
7. Gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden.
8. Gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet.
9. Gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen.
10. Presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område, sett fra ulike perspektiver.
11. Drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse.
12. Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet.
13. Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn.
14. Gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945.
15. Gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken.
16. Undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver.
17. Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted.
18. Undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet.
19. Gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder.

Nå, hva venter du på? Ikke sitt her og glo - les, for svarte!