NAT1002 - Naturfag Vg1 Studieforberedende utdanningsprogram

I innlegget om godkjente fag for studiekompetanse etter 23/5-regelen kommer det fram at for å få studiekompetanse gjennom 23/5-regelen, må man når det gjelder naturfag ha emnet NAT1002, som er et 140 timers emne med muntlig som eksamensform. Denne informasjonen kan du eksempelvis finne på udir's (Utdanningsdirektoratets) nettside for emnet ved å klikke HER.

Læreplan = Kompetansemål for Naturfag Vg1 studieforberedende utdanningsprogram

Læreplanen sier noe om hva det forventes at elevene skal kunne etter at de er ferdige med et fag. I naturfag består kompetansemålene av til sammen 31 punkter. Dersom punktene under er en link, kan du trykke på linken for å lese mine notater/skriblerier som omhandler det spesifikke punktet. Her er kompetansemålene: 

Planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder.

Skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger.

Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder.

Bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser.

Gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling.

Undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem.

Gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon.

Kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster.

Undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg.

Beskrive de viktigste energigivende næringsstoffene, deres kjemiske kjennetegn og begrunne hvorfor de er viktige for kroppen.

Gi eksempler på vitaminer, mineraler og sporstoffer kroppen trenger, og hvordan man kan sikre variert kosthold.

Gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer og gjøre rede for observasjonene.

Forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av energigivende næringsstoffer i kroppen.

Gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon.

Drøfte spørsmål knyttet til slanking, spiseforstyrrelser og trening, og til hvordan livsstil påvirker helsen.

Forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller.

Forklare begrepene krysning og genmodifisering og gi eksempler på hvordan bioteknologi brukes til modifisering av egenskaper hos planter og dyr.

Gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk.

Sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse.

Forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eksempler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet.

Forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola.

Forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren.

Gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak.

Gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger.

Beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk.

Forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet.

Gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden.

Forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene.

Beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller.

Gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde.

Gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden.

Yes, dett var dett, gitt. Da er det bare å hive seg over pensum!

SAF1001 - Samfunnsfag Vg1/Vg2

I innlegget om godkjente fag for studiekompetanse etter 23/5-regelen kommer det fram at for å få studiekompetanse gjennom 23/5-regelen, må man når det gjelder samfunnsfag ha emnet SAF1001, som er et 84 timers emne med muntlig som eksamensform. Denne informasjonen kan du eksempelvis finne på udir's (Utdanningsdirektoratets) nettside for emnet ved å klikke HER.

Læreplan = Kompetansemål for Samfunnsfag Vg1/Vg2

Læreplanen sier noe om hva det forventes at elevene skal kunne etter at de er ferdige med et fag. I samfunnsfag består kompetansemålene av til sammen 34 punkter, og der du ser at punktene er en link, kan du trykke på linken for å lese mine notater/skriblerier som omhandler det spesifikke punktet. Her er kompetansemålene: 

• Formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisingar.
• Utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep.
• Bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene.
• Bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling.
• Drøfte samfunnsfaglege tema i digitale diskusjonsforum og vurdere eigne forståingar i lys av andre sine innlegg.

• definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje og diskutere trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg.
• Gjere greie for rettane ein har som forbrukar, og diskutere forbrukarens etiske ansvar
• Rekne ut inntekter, setje opp budsjett for eit hushald og vurdere korleis livssituasjon, sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi.
• Analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer.
• Definere omgrepet kultur og gje døme på korleis kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer frå stad til stad og endrar seg over tid.
• Beskrive trekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk.
• Diskutere korleis religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper moglegheiter og utfordringar.
• Drøfte årsaker til at fordommar, rasisme og diskriminering oppstår og kva tiltak som kan motverke dette.

• Finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag.
• Reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø.
• Gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar ho kan reduserast på.
• Diskutere etiske problemstillingar i arbeidslivet.
• Gjere greie for arbeidstakar- og arbeidsgjevarorganisasjonane og deira plass i arbeidslivet og for faktorar som bestemmer lønns- og arbeidsvilkår.
• Vurdere moglegheiter for og utfordringar ved å etablere ei bedrift og trekkje ut hovudlinene i ein resultat- og balanserekneskap.
• Drøfte verdien av likestilling og konsekvensar av ein kjønnsdelt arbeidsmarknad.

• Utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad.
• Gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar.
• Diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold.
• Diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.
• Gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet.
• Analysere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg.
• Gjere greie for sentrale kjenneteikn ved den økonomiske politikken i Noreg.
• Diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane han står overfor.
• Diskutere omgrepa økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og berekraftig utvikling og forholdet mellom dei.

• Definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet.
• Definere omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering.
• Gjere greie for EUs mål og styringsorgan og diskutere Noregs forhold til EU.
• Finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere.
• Gjere greie for ulike forklaringar på kvifor det finst fattige og rike land, og diskutere tiltak for å redusere fattigdommen i verda.
• Diskutere kjenneteikn på og årsaker til terrorisme.

Jah, da er'e bare å begynne!

Kapittel 13 - Europa: Fra splittelse til gjenreisning - Repetisjonsspørsmål

Historie Vg3 Påbygging

Kapittel 13

Europa – Fra splittelse til gjenreisning

1. Hva menes med avnazifisering i Tyskland?

Avnazifiseringen av Tyskland peker mot at de allierte som styrte okkupasjonssonene i landet fratok de som aktivt deltok i den nazistiske politikken sine offentlige stillinger. De skulle også stilles for retten.

Nazister ble erstattet med kommunister i den Sovjetiske sonen, og mange medlemmer av nazipartiet ble sendt til fangeleirer hvor de ble sittende til langt ut på 50-tallet.

Den kanskje grundigste avnazifisering var det USA som gjennomførte, men den ebbet etter hvert ut i 1948 grunnet den kalde krigen. Viktigere å ha støttespillere i vesttyskere enn å rettsforfølge nazistene.

2. Hva var formålet med kull- og stålunionen?

Kull- og stålunionen ble undertegnet av Frankrike og Tyskland i 1951, og betydde rett og slett at produksjonen av kull og stål skulle ses på som en enhet i landene. De fjernet tollmurene som hadde vært vanlige under mellomkrigstidens proteksjonisme. Videre, via unionen kunne begge landene kontrollere hverandres rustningsindustri.

Økt samarbeid mellom Frankrike og Tyskland ble også opplevd som en garanti mot nye ødeleggende storkriger i Europa.

3. Hva gikk Romatraktaten ut på?

Etter hvert sluttet Italia, Nederland, Belgia og Luxembourg seg til kull- og stålunionen, samt at landene senere tegnet en avtale i Roma som tok sikte på å innføre felles ytre tollgrenser, felles arbeidsmarked, fri kapitalbevegelse mellom landene, og felles utvikling av kjernekraft. Dette var Romatraktaten, hvis langsiktig mål var en økonomisk og politisk union. Dermed var det europeisk fellesskap, EF, grunnlagt.

Romatraktaten slo fast at målet for Fellesmarkedet var de fire friheter:

• fri flyt av varer,
• tjenester
• kapital
• arbeidskraft

.. og målet skulle nås innen 1992.

4. Hvorfor ble EFTA stiftet?

EFTA ble stiftet som en motvekt til EF. Dette fordi Storbritannia i begynnelsen ikke ønsket et like nært samarbeid som Frankrike og Tyskland. De følte seg fortsatt som en stormakt med godt forhold til USA, samt at de var opptatt av å utvikle handelen med sine tidligere kolonier i andre verdensdeler.

EFTA, European Free Trade Association, er det europeiske frihandelsforbundet som innførte tollfrihet på industrivarer blant medlemslandene Sverige, Danmark, Norge, Østerrike, Sveits og Portugal. Derimot er fiskeri- og jordbrukspolitikken holdt utenfor samarbeidet.

5. Hva menes med at EF gikk i mer overnasjonal retning?

At EF stadig gikk i mer overnasjonal retning betyr at de gjorde vedtak de enkelte medlemslandene var forpliktet til å følge. Integrasjonen mellom landene knyttet seg tettere, det kom til enighet om en felles landbrukspolitikk, og flere og flere saksområder ble overført til Ministerrådet, Kommisjonen, Europaparlamentet og EF-domstolen. I hjertet av integrasjonsprosessen satt det utøvende organet (altså regjeringen i EF), Kommisjonen.

6. Hvilke land ble medlem av EF i 1973?

Storbritannia, Irland og Danamrk ble nye medlemmer i 1973, men Norge stemte imot i folkeavstemningen året før.

7. Hva var Stasi i Øst-Tyskland?

Stasi, Ministerium für Staatssicherheit, var et hemmelig politi som overvåket befolkningen. På det meste hadde de 85.000 heltidsansatte og et enormt antall informanter og angivere. De overvåket arbeidsplasser, boligblokker, avlyttet telefoner og åpnet folks private brev. Øst-Tyskland hadde den strengeste overvåkingen av de kommunistiske samfunnene i 60-årene.

8. Hvorfor gikk prisene på olje opp i 1973?

Prisene gikk opp fordi de oljeproduserende landene, OPEC, reduserte oljeproduksjonen, noe som førte til at prisene ble firedoblet. I Vest-Europa var olje den viktigste energikilden, så dyrere olje fikk derfor alvorlige ringvirkninger. Prisene på ferdigvarer skjøt himmelhøyt på grunn av de stigende produksjonskostnadene.

9. Hva mente Margaret Thatcher om velferdsstaten?

Hun mente at velferdsstaten var en formynderstat som gjorde menneskene late og uselvstendige. De måtte i større grad kunne ta vare på seg selv uten å måtte ty til sikkerhetsnettet til staten. Som Ronald Reagan, sverget også hun til en liberalistisk økonomi.

10. Hva var IRA?

I 1969 kjempet protestanter og katolikker mot hverandre i gatene i Nord-Irland. Det katolske mindretallet ble diskriminert, og det protestantiske flertallet nektet å bli en del av det katolske Irland. På den katolske siden sto Den irske republikanske armé, altså IRA. Denne arméen kjempet for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia.

11. Hvilken religion var den dominerende i Slovenia og Kroatia?

Historisk sett katolske.

12. Hvilke folkegrupper bodde i Bosnia-Hercegovina?

Serbere, kroater og muslimer.

13. Hvorfor var (er) Kosovo så viktig for serberne?

Fordi historisk sett var Kosovo det serbiske kjerneområdet. Serberne var den største folkegruppen og hadde stor innflytelse på politikken.

14. Hva skjedde i Srebrenica i 1995?

Over 8000 muslimer ble massakrert av bosnisk-serbiske styrker. De fleste menn, men også kvinner og barn ble drept i området. Under borgerkrigen ble voldtekt brukt som krigsstrategi, med ca. 60.000 voldtatte kvinner.

15. Hva gikk Daytonaavtalen ut på?

Daytonaavtalen var et fredsforslag som USA fikk partene, FN, EU, NATO og Sovjetunionen til å godta. Bosnia-Hercegovina skulle være en samlet stat, men ble delt i et muslimsk-kroatisk statsforbund og en serbisk republikk.

15. Hva var formålet med Maastrichtavtalen?

Etter at Tyskland ble samlet i 1990, satset Frankrike på å binde nabolandet til et nærmere samarbeid. Begge landene ville skape en europeisk union med felles økonomisk politikk og felles forsvars- og utenrikspolitikk, og Maastrichtavtalen hadde disse endringene som mål. (Året etter skiftet EF navn til EU, den europeiske union.)

17. Hva gikk EØS-avtalen ut på?

EFTA-landene Norge, Sverige, Island og Liechtenstein var fra 1992 knyttet til EU gjennom EØS-avtalen, som førte til at landene fikk adgang til EUs indre marked der de fire friheter skulle gjelde.

18. Hva var formålet med ØMU?

Avtalen ØMU, Economic and Monetary Union, kom istand i 2000, og gjorde at alle EU-landene (med unntak av Storbritannia, Danmark og Sverige, må vite) gikk sammen for å føre en felles penge- og valutapolitikk. Denne ble satt ut i livet av en felles sentralbank med hovedkvarter i Frankfurt. ØMU-medlemmene forpliktet seg til ikke å ha for store underskudd på statsbudsjettene, og fra 1. januar 2002 tok de i bruk den nye pengeenheten euro.

19. Hva er euro?

Pengeenheten som ble takk i bruk av ØMU-medlemmene i 2002, og som ble verdens nest største valuta. Den gjorde det lettere å handle og overføre penger mellom euro-landene. Euroen hindret også valutaspekulasjon og bidro til å holde prisstigningen (inflasjon) under kontroll.

20. Hva er Schengenavtalen?

Schengenavtalen opphevet grensekontrollen mellom EU-landene. Dette, sammen med det felles politikontoret Europol, skulle de skape et tettere samarbeid for å lettere bekjempe kriminalitet, illegal innvandring og terrorisme.

21. Hvorfor ble det ikke vedtatt noen EU-grunnlov i 2005?

EU-grunnloven ble ikke vedtatt fordi det gjennom EUs historie har vært uenighet om hvilken retning integrasjonen skulle ta. Tyskland har vært ivrig etter sterk overnasjonal myndighet, mens Storbritannia og delvis Frankrike har ønsket et såkalt «nasjonenes Europa», hvor enkeltstatene fortsatt har mye å si.

Flertallet av velgerne sa derfor nei i Frankrike og Nederland i folkeavstemningene for EU-grunnloven i 2005. Dette førte til at EU-landene måtte utarbeide en ny reformtraktat som ga organisasjonen et mindre overstatlig preg. Grunnlovsidéen ble forkastet sammen med vedtakene om felles nasjonalsang og flagg. Mange håpet imidlertid at reformtraktaten ville skape god balanse mellom nasjonale og overstatlige hensyn, slik at unionen ble mer populær blant innbyggerne, og bedre i stand til å sikre Europas interesser overfor USA, Kina og Russland.

22. Hva gikk NATOs nye strategi etter den kalde krigen ut på?

Strategien åpnet for at medlemslandene kunne føre krig utenfor NATO-området, dersom det gjaldt kriser og konflikter som truet NATO-landenes sikkerhet, eller at NATO utførte oppdrag for FN.

23. Hvor operer ISAF-styrkene?

ISAF, International Security Assistance Force, ble opprettet med et FN-mandat for å stabilisere forholdene i Afghanistan.

24. Hvilke oppgaver har OSSE?

OSSE er Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, og har som oppgaver å håndtere kriser samt stabilisere tidligere konfliktområder, eksempelvis i Kosovo etter krigene i det tidligere Jugoslavia i 1990-årene.

---

Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".

Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.

---

HIS1003 - Historie Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse

I det forrige innlegget mitt kommer det fram at for å få studiekompetanse gjennom 23/5-regelen, kan man velge enten HIS1002 eller HIS1003. Jeg har da valgt HIS1003 - Historie Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse, som er et 140 timers emne med muntlig som eksamensform. Denne informasjonen kan du eksempelvis finne på udir's (Utdanningsdirektoratets) nettside for emnet ved å klikke HER.

Læreplan = Kompetansemål for Historie etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Læreplanen sier noe om hva det forventes at elevene skal kunne etter at de er ferdige med et fag. For meg som privatist virker det ikke egentlig som boka jeg bruker (Historie Vg3 Påbygging) fokuserer særlig på første halvdel av læreplanen, hvilket er Historieforståelse og metoder. Jeg velger derfor å hoppe over den i dette spesifikke innlegget, og heller dele den andre halvdelen av kompetansemålene, altså Samfunn og mennesker i tid. Den består av 19 punkter, og der du ser at punktene er en link, kan du trykke på linken for å lese mine notater/skriblerier som omhandler det spesifikke punktet. Her er kompetansemålene:

1. Forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn.
2. Sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst.
3. Presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder.
4. Gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater.
5. Gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet.
6. Drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet.
7. Gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden.
8. Gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet.
9. Gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen.
10. Presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område, sett fra ulike perspektiver.
11. Drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse.
12. Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet.
13. Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn.
14. Gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945.
15. Gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken.
16. Undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver.
17. Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted.
18. Undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet.
19. Gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder.

Nå, hva venter du på? Ikke sitt her og glo - les, for svarte!

Liste over godkjente fag for studiekompetanse etter 23/5-regelen

Alle fagene på førstegangsvitnemålet mitt ble tatt mens Reform 94 var aktuelt, så når jeg nå som privatist skal forbedre fagene må jeg ta fag som etter Kunnskapsløftet erstatter de opprinnelige, da disse ikke lenger er aktuelle.

Jeg tar forbehold om at jeg kun har undersøkt at disse fagene funker for meg og den situasjonen jeg er i, men jeg tror vel også at de fungerer for alle som skal ta de 6 studiekompetansefagene for å enten fobedre fag, eller få vitnemål i det hele tatt, etter 23/5-regelen. I verste fall kan du jo bare vise studieveilederen din denne lista, og spørre om det er korrekt.

STUDIEKOMPETANSELISTA

Norsk - 393 timer:

NOR1211 Hovedmål Skriftlig

NOR1212 Sidemål Skriftlig

NOR1213 Muntlig

Engelsk - 140 timer:

ENG1002 Skriftlig

ENG1102 Muntlig

Matte:

84 timer - MAT1001 Skriftlig

140 timer - MAT1005 Skriftlig

(MAT1011 / MAT1013 er et alternativ som også er gyldig.)

Naturfag - 140 timer:

NAT1002 Muntlig

Historie - 140 timer:

HIS1003 Muntlig

(Man kan ta HIS1002 isteden - men det er visst større i omfang enn hva som strengt tatt er nødvendig)

Samfunnsfag - 84 timer: 

SAF1001 Muntlig