Viser innlegg med etiketten historie vg3 påbygg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten historie vg3 påbygg. Vis alle innlegg

onsdag 22. juli 2015

Hendelser som har formet ett ikke-europeisk land etter 1900, etc. - Læreplanmål i Histore VG3 Påbygging

Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted.



Eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900

Vietnam - Den kalde krigen sprer seg til Vietnam

Årsaken til (grobunnen for) at krigen inntraff

Frankrike tapte krigen mot Vietnam i 1954.
Det ble da holdt en internasjonal konferanse i Geneve ang. Indokina
Vietnam
Laos
Kambodsja

Bestemmelsene førte til at Vietnam ble delt i 2 -

Ikke-kommunistisk SØRLIG del

kommunistisk NORDLIG del

Avtalen = Vietnam SAMLES ved FRIE VALG innen 2 ÅR
Kommunistene ledet av populære HO CHI MINH

USA fryktet kommunistenes potensielle seier
      = ga støtte til STYRET I SØR
= nektet å være med på valget


Tilstanden i bondesamfunnet:
URO både i NORD og SØR
I sør = håp om MER JORD

I nord = protest mot TVANGSKOLLEKTIVISERING

- 1000vis av bønder drept før
kommunistene med Ho Chi Minh
i spissen tok kontrollen.

Cirka 1960 = KOMMUNISTLEDELSEN oppfordrer sine sympatisører i SØR
til å gjøre OPPRØR mot det
USA-støttede regimet
= dannelsen av frigjøringsfronten FNL - Front National Liberation
«VIETCONG»


2. FNL / Vietcong gjør opprør og USA svarer (hendelsesforløpet)

Det USA-støttede regimet i SØR manglet støtte fra befolkningen
+ var korrupt 
= FNL-opprøret spredte seg kjapt

Sovjetunionen + Kina støttet Nord-Vietnam 
med våpen + rådgivere


President Kennedy sendte FLERE OG FLERE spesialstyrker + rådgivere

President Johnson overtok problemene etter Kennedy’s død

= begynte å bombe opprørerne i 1965
+ samme året innsatte USA de første amerikanske KAMPTROPPENE
540.000 soldater på 3 år!

Styrkene inkluderte soldater fra Thailand
Australia
New Zealand
Filippinene
Sør-Korea

Etter de 2 første presidentene forsøkte Nixon for siste gang å 
vinne i 1970-71

INVADERTE KAMBODSJA + LAOS
Hvorfor?
Han ville kutte nordvietnamesernes FORSYNINGSLINJER som befant seg der

Flere bomber enn i alle andre tidligere kriger.

2-3.000.000 vietnamesere DØDE

58.000 soldater på amerikansk side


USAs siste tropper forlater landet i 1975
= FNL og Nord-Vietnam VINNER

= Kommunistene FORENTE da VIETNAM 


3. Hvorfor gikk USA så hardt inn?


Bak opptrappingen lå 

OPPDEMNINGSPOLITIKKEN 
= Sørge for at kommunismen IKKE SPRES
både TRUMANDOKTRINEN og MARSHALLPLANEN var en del av denne politikken

DOMINOTEORIEN
= hvis kommunismen først fikk fotfeste i korea
= neste INDOKINA
Hongkong
Malaya


JEG MENER:

Etter Trumandoktrinen - en forståelse av seg selv som de som vokter verden mot kommunismen

USA

Kan hende USA ønsket å STOPPE TIDLIGEREmen fordi de
ville ikke tape ansikt utad mot verden etter mange nederlag?
DESSVERRE:
- Jo lenger de holdt på, jo mer YDMYKENDE ble tapet


4. Virkninger av vietnamkrigen

Første krigen med BRED TV-DEKNING = ALLE FIKK SE grusomhetene

INNAD i USA = sterk motstand mot vietnamkrigen

 INTERNASJONALT = Bølge av studentopprør som blant annet demonstrerte mot 
Vietnamkrigen

RETTET SØKELYSET MOT 
INTERNASJONALE SPØRSMÅL 
+ sympati for u-landene


5. Hva om Vietnamkrigen aldri hadde skjedd?

Hvis USA IKKE hadde støttet det korrupte styret i sør:

FNL / Vietcong hadde aldri eksistert
    = Oppsto som følge av det USA-støttede regimet

Ja, hva da?
Ville regimet i sør VÆRT MED PÅ VALGET?

( Kunne de vunnet valget - eller var de uansett altfor korrupte? )


MEN ville det blitt et slags opprør uansett?
Hvorfor?
Fordi bøndene i nord viste motstand mot TVANGSKOLLEKTIVISERING

Men LANGT FRA SÅ ILLE!



JEG MENER:

Vietnam hadde uansett blitt SAMLET under KOMMUNISTISK STYRE


MEN mange millioner mennesker hadde IKKE BLITT DREPT

USAs indre problemer hadde IKKE BLITT så STORE

Internasjonalt hadde IKKE så mange STUDENTOPPRØR 
skjedd pga. USAs forkastelig atferd


Vietnamkrigen = mer fokus på

NEGATIVT at det skjedde, 
MEN 
tross alt POSITIVE RINGVIRKNINGER 
pga. ØKT 

BEVISSTHET 


tirsdag 21. juli 2015

Bakgrunnen for verdenskrigene og virkninger, etc. - Læreplanmål i Historie VG3 Påbygging

Gjør rede for bakgrunnen til de to verdenskrigene, og drøft virkninger disse fikk for norden og det internasjonale samfunnet



1. verdenskrig


Bakgrunnen og årsakene for 1. verdenskrig:

SOSIALE, KULTURELLE + ØKONOMISKE FORHOLD

før krigen var hele europa inne i det som av franskmennene ble kalt «Den vakre tiden» - lang fredsperiode – 

levestandarden steg for folk flest 

– god tro på teknikk og vitenskap skulle bringe verden framover
mange nye oppfinnelser (telefon, telegraf, biler, fly, jernbaner + dampskip = bandt statene + verdensdelene sammen
USA var framtidslandet for millioner av emigranter fra øst-og vest-europa
før krigen = mye rivalisering mellom stormaktene om kolonier + markeder

industrien masseproduserte våpen (geværer + kanoner osv.)

Storbritannia = sikre sitt verdensomspennende imperium

krigsflåte større enn de to nærmeste rivalene til sammen = 

Da tyskland begynte å bygge slagskip i stort tempo = uro i storbritannia = 

OPPRUSTNINGEN TRUET FREDEN

* soldater ble indoktrinert til å være rede for å dø for nasjonen

Myndighetene minnet folk på å være forberedt på krig + de fleste europeiske stater hadde allmen 

Andre ting:

tyskland vant en knusende seier over frankrike i 1871 

= revansjelyst i frankrike 

= noe tyskland fryktet 

= frankrike ville vinne tilbake tapte områdene alsace og lorraine

DETTE FØRTE TIL at tyskland fikk sammen trippelalliansen 

= tyskland, østerrike-ungarn og italia 

= lovet å støtte hverandre dersom krig

Storbritannia, Russland + Frankrike = TRIPPELENTENTEN

I tillegg store UROLIGHETERbalkanhalvøya mellom folkeslagene som bodde der 

– blant annet, grekere, bulgarere, serbere og albanere UENIGE om hvor grensene seg i mellom skulle trekkes opp.

Den panslaviske idé viktig – helst under russisk ledelse

FREDSKREFTENE prøvde å unngå krig, blant annet ved 

freds- og nedrustningsavtaler i Haag i 1899 og 1907. MEN FUNKA IKKE

Gavrilo Princip drepte den østerrikske tronfølgeren Franz Ferdinand + konge = startskuddet for krigen.



KONSEKVENSER AV 1. VERDENSKRIG i NORGE:


Meldte seg inn i FOLKEFORBUNDET  - (medlemsland beskytte hverandre i tilfelle krig)

Store SOSIALE forskjeller blant nordmenn  - DYRTID - JOBBETID

Arbeiderpartiet ble REVOLUSJONÆRT pga. klasseforskjellene

KRONA forsvant fra GULLSTANDARDEN pga. seddelpressens hurtitrykking

SPANSKESYKEN og ANDRE SYKDOMMER drepte flere enn HELE KRIGEN


 INTERNASJONALE KONSEKVENSER:

Mange MISFORNØYDE krigsdeltakere = var blitt lovet MER FRIHET, MER LAND, etc.

Mest misfornøyde: kineserne, vietnameserne, araberne, kurderne og armenerne


FOLKEFORBUNDET opprettet - men UTEN USA, TYSKLAND og RUSSLAND

- LØSE KONFLIKTET UTEN VÅPENMAKT (haha)



2. verdenskrig


Bakgrunnen for 2. verdenskrig:

Også før denne krigen = fredsoptimisme = folk håpte på varig fred
stormaktene = undertegnet avtaler hvor de godtok grensene etter første verdenskrig, og USA = store lån til Tyskland for å betale krigsskadeerstatninger + få orden på økonomien

den amerikanske hjelpen = mindre oppslutning om kommunister og nazister
tyskland medlem i folkeforbundet + DE FLESTE LAND I VERDEN skrev under på en avtale = forpliktet til å løse konflikt UTEN bruk av våpenmakt


Hovedårsaker til krigen: 

Bitter JAPAN etter 1. verdenskrig

Tysk og italiensk ekspansjonisme. «romersklignende imperium»

-Lebensraum (den ariske rase må «utvide sitt livsrom») -

- Revansjisme

- Appeasement-politikk  -  De andre stormaktenes vilje til å akseptere denne ekspansjonismen så lenge og så langt at det til slutt ble umulig å stagge den uten å gå til krig. 

- 1938 München-avtalen, Tsjekkoslovakia (Sudet-området, litt i Polen)


De andre stormaktenes beslutning om å stanse den tyske og italienske ekspansjonen, selv om det innebar krig.
- Versailles-traktaten  - TYSKLAND har SKYLDA!
- Aggressiv utenrikspolitikk


- 1936 Rhinland

- 1938 ANSCHLUSS, = Innlemme Østerrike i Tyskland

- Anit-kominternavtalen Tyskland - Japan

- 1939 Ikke-angrepsavtalen Tyskland-Sovjetunionen


INTERNASJONALE KONSEKVENSER av 2. VERDENSKRIG: 

Nazismen og fascismen ble nedkjempet i 1945 og forsvant nesten helt fra politikkens verden. 

 I Nürnberg ble de tyske nazilederne stilt for den internasjonal KRIGSFORBRYTER-domstolen

= Denne domstolen var et forsøk på å få til en internasjonal rettsordning.

Demokratiet og menneskerettighetene kom styrket ut av krigen.


I San Francisco i juni 1945 skrev 51 nasjoner under FN-pakten.  

- AVKOLONISERING / oppløsning av kolonirikene 1945 (f.eks Afrika, India)

Sovjetunionens nedkjemping av Hitlers styrker i øst bidro til at også kommunismen og sosialismen kom styrket ut av krigen

- Europa delt på midten mellom ØST og VEST


KONSEKVENSER FOR NORGE + NORDEN:


Gjenoppbygging av landet - STYRKET SAMHOLD
- mobbing + utestenging av LANDSSVIKERE + «tyskerBARN»


TYSK ANGREP + OKKUPASJON = NORGE må ha STERKE FORSVAR
= ble med i NATO


- DANMARK + ISLAND = NATO

SVERIGE kom ØKONOMISK STYRKET ut av krigen, med GOD TRO
             
                 på NØYTRALITETSPOLITIKKEN - ble IKKE med i NATO

 FINLAND mistet grensene mot LENINGRAD + NORDISAVHET
= NORGE igjen GRENSE MOT SOVJETUNIONEN




ANDRE VERDENSKRIG HENDELSESFORLØP:


Forspillet - 1931: Den japanske hæren okkuperte Mandsjuria uten å rådføre seg med sin egen regjering. - Japan ble et militærdiktatur. - 1936: Japan dannet Anti-Komintern-pakten sammen med Tyskland og Italia. - 1937: Japanske styrker okkuperte de viktigste byene i Kina og innledet en omfattende offensiv mot de indre delene av landet.


Mars 1938: Hitler innlemmet Østerrike i Tyskland (Anschluss). - September 1938: Münchenforliket. - August 1939: Ikke-angrepspakten mellom Hitler og Stalin. - September 1939: Tyskland og Sovjetunionen okkuperte hver sin del av Polen.

Krigens første fase, 1939–1942 - 1. september: Angrepet på Polen. - Våren 1940: Tyske styrker erobret Danmark, Norge, Nederland, Belgia og Frankrike. - 13. august til 15. september: Slaget om Storbritannia. - 22. juni 1941: Hitler innledet angrepet på Sovjetunionen. - 7. desember 1941: Japanske fly angrep den amerikanske marinebasen i Pearl Harbor på Hawaii. - Kort tid etter bombet japanerne Hong Kong og Singapore og invaderte Thailand, Filippinene og Malaya.


Krigens andre fase, 1942–1945 - 1942: Engelsk-amerikanske tropper gikk i land i Algerie og begynte tilbakeerobringen av Nord-Afrika. - Våren 1942: Slaget ved Midway i Stillehavet. - Juli 1943: Invasjonen av Sicilia og det påfølgende felttoget i Italia begynte. - Vinteren 1943: Slaget om Stalingrad. - Juni 1944: Britiske, amerikanske og andre allierte styrker gikk i land i Normandie i Frankrike. - April 1945: De sovjetiske styrkene kom fram til Wien, og i mai slo de seg fram og inn i Berlin.


Krigen i Europa var over 8. mai 1945. - 6. august 1945: Det amerikanske bombeflyet B-29 slapp den første atombomben over Hiroshima. - 14. august 1945: Japan aksepterte de alliertes krav om betingelsesløs kapitulasjon. 



En total krig - I andre verdenskrig ble det for første gang i historien med fullt overlegg drept flere sivile enn soldater. - Hitler og regimet hans satte seg fore å utrydde alle jøder og sigøynere. - Under massakren i Nanjing ble mellom 300 000 og 400 000 mennesker henrettet og torturert. - Ny teknologi og vitenskap brukt i krigens tjeneste førte til enorme tap av menneskeliv. - Ikke bare soldater og militære anlegg, men hele samfunn ble definert som krigsmål. 

søndag 26. april 2015

Kapittel 12 - Vest mot Øst: Den kalde krigen - Repetisjonsspørsmål

Historie Vg3 Påbygging
https://www.tanum.no/_historie-vg3-ivar-lib%C3%A6k-9788202289676 
Kapittel 12
Vest mot Øst – Den kalde krigen

Repetisjonsspørsmål

  1. Hva menes med «kald krig»?
Begrepet «den kalde krigen» brukes fordi det aldri var direkte væpnede konfrontasjoner mellom USA og Sovjetunionen. Derimot bekjempet de hverandre med propaganda, bedrev psykologisk og økonomisk krigføring mot hverandre – blant annet ved å influere andre land med sin egen kultur. USA med eksempelvis Hollywood, cola, o.l., og Sovjetunionen med klasseløshet, arbeid for alle, osv.

  1. Hva betyr det at USA og Sovjetunionen sto mot hverandre ved hjelp av stedfortredere?
Det betyr at statene forsøkte å beskytte interesseområdene sine i landene de prøvde å etablere seg, ved å for eksempel forsyne sine krigende parter i forskjellige militære konflikter rundt om i verden med våpen og rådgivere. Som oftest gjorde de dette via stedfortredere (jf. Korea- og Vietnamkrigen, samt krigen i Afghanistan). Enkelte ganger kriget den ene supermakten selv, men den andre støttet motparten økonomisk og politisk.

  1. Hvilke land hadde vetorett i FNs sikkerhetsråd?
Først, FN ble opprettet med den intensjonen å være en konfliktløser i det internasjonale samfunnet, men endte med å bli handlingslammet av konflikten mellom USA og Sovjetunionen og vetoretten i FNs sikkerhetsråd.

Dernest, landene med vetorett i Sikkerhetsrådet var de følgende 5:
    • USA
    • Sovjetunionen
    • Taiwan (representerte Kina fram til 1971)
    • Storbritannia
    • Frankrike

Disse landene, som var faste medlemmer, kunne legge ned veto, altså hindre vedtak mot forslag og resolusjoner de var uenige i.

  1. Hva menes med «jernteppet»?
Begrepet «jernteppet» er fra teateret, og er jernplateteppe som senkes mellom publikum og scenen i tilfelle brann.

Når det gjelder den kalde krigen, så brukes begrepet for å betegne det sterke skillet mellom Øst- og Vest-Europa, hvor Sovjetunionen tok kontroll over Øst- og Sentral-Europa. Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Romania, Bulgaria og den tyske østsonen var under Sovjetisk kontroll, også inkludert de baltiske statene, Bessarabia og Moldova som var innlemmet i Sovjetunionen under andre verdenskrig.

  1. Hva gikk Trumandoktrinen ut på?
Trumandoktrinen er betegnelsen på politikken til president Truman, som mente at det var USAs oppgave å «støtte frie folk i deres kamp mot væpnede minoriteter og fremmede makters forsøk på undertrykkelse».

Dette førte til at mange mente USA nå hadde påtatt seg rollen som «verdenspoliti» for å hindre kommunismens potensielle spredning til resten av kloden.

  1. Hva var Marshallplanen?
Den amerikanske utenriksministeren George C. Marshall lanserte et enormt økonomisk hjelpeprogram for Europa, som fikk betegnelsen «Marshallplanen». Intensjonen med denne var å gi økonomisk støtte og lån til europeiske land som tok avstand fra Sovjetunionen og kommunismen. Selv om dette også var blitt gjort før 1947, var det nye nå at USA krevde at de mottakende landene måtte ha et økonomisk samarbeid.

Marshallplanens mål var å hindre oppslutning om kommunistiske partier ved å støtte en markedsøkonomisk frihandelspolitikk som skulle gi landene stabile økonomier, mindre arbeidsledighet og mer velferd. Selvsagt ville også amerikansk eksport tjene godt på et økonomisk styrket Europa.

  1. Hvorfor ble OEEC stiftet?
Organisasjonen for europeisk samarbeid (eller OEEC, og OECD etter 1961) ble stiftet i 1948. Hovedmålet for organisasjonen var å samordne forskjellige lands økonomi, og å avskaffe handelshindringer mellom disse. USA så på OEEC som et mulig første skritt på veien til en nærmere økonomisk integrasjon i Europa.

  1. Hvilke oppgaver hadde COMECON?
I 1949 ble organisasjonen COMECON stiftet, ledet av Sovjetunionen. COMECON ble som et verktøy Sovjetunionen brukte for å ha kontroll over den økonomiske utviklingen i landene bak jernteppet. De låstes fast i et bestemt handelsmønster, som i aller høyeste grad var i Sovjetunionens favør.

  1. Hva var kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948?
Tsjekkoslovakia var det eneste landet i Sentral- og Øst-Europa med et demokratisk styre. Men i 1948 gjorde kommunistene et kupp som skapte bølger av sjokk gjennom Vest-Europa, som hadde håpet landet kunne fungere som en potensiell brobygger mellom øst og vest.

Kuppmakerne hadde politisk støtte av Stalin, men ingen sovjetiske tropper befant seg i landet. De presset ut borgerlige regjeringsmedlemmer og tvang sosialdemokratene til å slå seg sammen med kommunistpartiet.

  1. Hva menes med «titoisme»?
«Titoisme» betegner en kommunisme med nasjonalt særpreg uavhengig av Moskva, og baserer seg på presidenten Josip Tito som styrte i Jugoslavia. Han brøt med Stalin i 1948, noe som førte til at Jugoslavia ble utstøtt fra Kominform og utsatt for økonomisk boikott.

  1. Hvordan var Tyskland og Berlin oppdelt etter krigen?
Etter krigen var både Tyskland og Berlin oppdelt i okkupasjonssoner, hvor Sovjetunionen kontrollerte de østlige delene av Tyskland og Berlin, men vestmaktene kontrollerte de vestlige delene.

  1. Hva var Berlinblokaden?
Vestmaktene innførte en ny felles valuta i sine deler av Tyskland i 1948. Sovjetunionen opplevde dette som at de forsøkte å dele landet. Som respons stengte Stalin alle forsyningslinjene inn til Vest-Berlin, noe som føre til at vestmaktene begynte å fly inn forsyninger. Aksjonen var vellykket, og i mai 1949 opphev Sovjetunionen blokaden.

Dette var Berlinblokaden, og den tilspisset motsetningene mellom øst og vest, og påskyndet dannelsen av to tyske stater.

  1. Hva gikk NATOs prinsipp om kollektiv sikkerhet ut på?
NATO (North Atlantic Treaty Organization) var en forsvarsallianse som bygde på prinsippet om kollektiv sikkerhet, noe som betyr at dersom ett av medlemslandene ble angrepet, så skulle det anses som et angrep på alle landene.

NATO var militært sett den viktigste delen av oppdemningspolitikken.

  1. Hva var dominoteorien?
Fra perspektivet til amerikanerne var Korea en brikke i et globalt dominospill utspilt av kommunistene. Gikk ett land dem, ville en ustoppelig kjedereaksjon forekomme.

De amerikanske politikernes syn på at kommunismen overalt var et ledd i en global bevegelse styrt fra Moskva, ble forsterket av Koreakrigen.

  1. Hva menes med strategien «massiv gjengjeldelse»?
Massiv gjengjeldelse var en avskrekkingsstrategi USA tok i bruk, og gikk ut på at de forbeholdt seg retten til å bruke atomvåpen, uavhengig av typen angrep de ble utsatt for. Det var uansett billigere å basere gjengjeldelsen på atomvåpen enn stor stående styrker med konvensjonelle våpen.

  1. Hva var Warszawapakten?
Warszawapakten ble organisert av Sovjetunionen, og var en forsvarsallianse mellom Sovjetunionen og stater den lenge hadde hatt tosidige forsvarsavtaler med.

  1. Hva var Berlinmuren?
Sovjetunionen så på Vest-Berlin som en kapitalistisk øy i et sosialistisk hav, og irriterte seg grenseløst over det. USA brukte også Vest-Berlin en kilde til psykologisk krigføring mot østblokken. Men i august 1961 fikk Sovjetunionen nok, og tusenvis av østtyske soldater og politi satte opp piggtrådsperringer langs den 40 kilometer lange sektorgrensen mellom Øst- og Vest-Berlin. Storbyen deltes i to. Etter hvert ble denne sperringen erstattet av Berlinmuren, også kjent som skammens mur, og ble selve symbolet på den kalde krigen.

  1. Hva var sputniksjokket?
Sputnik var en bærerakett Sovjetunionen skjøt opp i 1957, og demonstrerte dermed at de hadde tilstrekkelig med kraft til å nå mål i USA. Dette forårsaket derfor det som kalles «sputniksjokket». Det førte til at amerikanerne fryktet at et «rakettgap» og et teknologisk forsprang hadde oppstått i sovjetisk favør. Dette gapet var i realiteten ikke stort, men folk i Washington tolket det slik.

Dette førte igjen til en voldsom amerikansk opprustning.

  1. Hva menes med det militære-industrielle kompleks?
Det militære-industrielle komplekset hadde stor politisk makt, og var sammensatt av de enkelte våpengreinene i forsvaret, sentrale politikere samt rustningsindustrien i USA.

  1. Hvem var Fidel Castro?
Fidel Castro var mannen som, med sine geriljasoldater, styrtet i 1959 et korrupt militærdiktatur på Cuba. Diktaturets nære tilknytning til USA førte til at USA følte sine interesser truet da Castro innførte jordreformer og nasjonaliserte den amerikanskeide sukkerproduksjonen. Amerika satte da opp en handelsblokade av Cuba, og resultatet var at Sovjetunionen ble Castros viktigste støttespiller.

USA led et heftig prestisjenederlag da de i 1962 tapte et invasjonsforsøk, og Castros stilling ble styrket. Han og Sovjetunionens forhold ble enda tettere.

Høsten 1962 viste et U2-spionfly fram bilder som viste sovjetiske våpeneksperter igang med å installere kjernefysiske mellomdistanseraketter på Cuba. Dette både for å utligne USAs militære forsprang, men også som et signal på at Sovjetunionen ikke godtok nye amerikanske forsøk på styrte Castro.

Kennedy stilte Sovjetunionen et ultimatum om å enten fjerne rakettene eller fare for full krig. Det endte med at Sovjetunionen fjernet dem, og USA lovet å ikke invadere Cuba, så lenge Cuba ikke førte aggressiv politikk overfor andre land.

  1. Hva menes med terrorbalansen?
Terrorbalansen er navnet på det militære styrkeforholdet mellom USA og Sovjetunionen på 1960-tallet. Enkelt sagt betydde det at begge kunne sprenge hverandre (og resten av jorda, vel å merke) til helvete med atomvåpen dersom den andre parten fant på noe tull. Denne «andreslagsevnen» fikk navnet MAD – Mutual Assured Destruction.

Balansen lå i evnen til å slå tilbake, og terroren lå i frykten for total utslettelse.

  1. Hva gikk prøvestansavtalen av 1963 ut på?
Prøvestansavtalen var én av to viktige avtaler om rustningsbegrensninger. Den forbød atomprøvesprengninger i atmosfæren, verdensrommet og havet. Dog fortsatte begge supermaktene å prøvesprenge under jordoverflaten.

  1. Hva gikk ikkespredningsavtalen av 1968 ut på?
Ikkespredningsavtalen gikk ut på at supermaktene ikke skulle bidra til spredning av kjernevåpen.

  1. Hva var FNL i Vietnam?
FNL står for Front National Liberation, og var en frigjøringsfront dannet av kommunistene i sør sammen med opposisjonelle, etter oppfordring av Ho Chi Minh og kommunistledelsen i nord. Av USA ble denne frigjøringsfronten kalt Vietcong.

  1. Hva gikk Bresjnevdoktrinen ut på?
Leonid Bresjnev var en sovjetisk partileder som gjorde det klart at dersom den sosialistiske styreformen ble truet i ett land, så skulle andre sosialistiske land (altså Sovjetunionen) intervenere for å redde sosialismen. Denne idéen fikk navnet Bresjnevdoktrinen.

  1. Hvorfor invaderte Sovjetunionen Afghanistan i 1979?
Fordi Sovjetunionen av flere grunner:
    • Ville sikre sin kontroll i Afghanistan
    • Fryktet at den islamistiske frammarsjen skulle bre seg til de muslimske delene av Sovjetunionen
    • Hadde også frykt for at Afghanistan skulle bli USA-vennlig

  1. Hva var kommandoøkonomi?
Kommandoøkonomien var den sovjetiske økonomien hvor alt ble styrt direkte av det statlige organet Gosplan, som viste seg å være lite effektiv. Gosplan bestemte hva som skulle produseres og til hvilke priser, hvilket betyr at det var null konkurranse mellom bedriftene med tanke på pris og kvalitet. Systemet skapte svært lite rom for utvikling av ny teknologi og innovasjoner, osv.

  1. Hva menes med perestrojka og glasnost?
Mikhail Gorbatsjov, som overtok lederrollen i Sovjetunionen i 1985, så at Gosplan ikke fungerte, og innførte isteden en ny politikk i 1987, kalt perestrojka (omstrukturering) og glasnost (åpenhet). Politikken førte til:
    • demokratisering
    • større rettssikkerhet
    • friere massemedier

  1. Hva gikk CFE-avtalen ut på?
CFE-avtalen, Conventional Forces Europe, ble i 1990 inngått av NATO og Warszawapakten, og omhandlet styrkereduksjoner i Europa. Resultatet var at antallet stridvogner, kampfly og helikoptre ble kraftig redusert.

  1. Hva var Sovjetunionens indre imperium?
Sovjetunionens ytre imperium var Øst- og Sentral-Europa. Dette hadde falt sammen, og Tyskland var igjen samlet og Warszawapakten oppløst.

Sovjetunionens indre imperium var områder som var innlemmede delrepublikker. Det som slo sprekker i det indre imperiet var
    • politisk undertrykkelse
    • økonomiske vanskeligheter
    • nasjonalistiske krefter
    • et islam på frammarsj

  1. Hva mente FN med «humanitær intervensjon»?
Humanitær intervensjon er FNs rett til å gripe inn dersom grove brudd på menneskerettighetene foregår i et land.

  1. Hva menes med rakettskjold?
Et rakettskjold avskjærer rakettangrep. Dette opprettet USA for å beskytte seg mot eventuelle rakettangrep fra Iran og Nord-Korea mot Europa og USA.



Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".


Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.

fredag 24. april 2015

Kapittel 13 - Europa: Fra splittelse til gjenreisning - Repetisjonsspørsmål

Historie Vg3 Påbygging

Kapittel 13
Europa – Fra splittelse til gjenreisning


  1. Hva menes med avnazifisering i Tyskland?
Avnazifiseringen av Tyskland peker mot at de allierte som styrte okkupasjonssonene i landet fratok de som aktivt deltok i den nazistiske politikken sine offentlige stillinger. De skulle også stilles for retten.

Nazister ble erstattet med kommunister i den Sovjetiske sonen, og mange medlemmer av nazipartiet ble sendt til fangeleirer hvor de ble sittende til langt ut på 50-tallet.

Den kanskje grundigste avnazifisering var det USA som gjennomførte, men den ebbet etter hvert ut i 1948 grunnet den kalde krigen. Viktigere å ha støttespillere i vesttyskere enn å rettsforfølge nazistene.

  1. Hva var formålet med kull- og stålunionen?
Kull- og stålunionen ble undertegnet av Frankrike og Tyskland i 1951, og betydde rett og slett at produksjonen av kull og stål skulle ses på som en enhet i landene. De fjernet tollmurene som hadde vært vanlige under mellomkrigstidens proteksjonisme. Videre, via unionen kunne begge landene kontrollere hverandres rustningsindustri.

Økt samarbeid mellom Frankrike og Tyskland ble også opplevd som en garanti mot nye ødeleggende storkriger i Europa.

  1. Hva gikk Romatraktaten ut på?
Etter hvert sluttet Italia, Nederland, Belgia og Luxembourg seg til kull- og stålunionen, samt at landene senere tegnet en avtale i Roma som tok sikte på å innføre felles ytre tollgrenser, felles arbeidsmarked, fri kapitalbevegelse mellom landene, og felles utvikling av kjernekraft. Dette var Romatraktaten, hvis langsiktig mål var en økonomisk og politisk union. Dermed var det europeisk fellesskap, EF, grunnlagt.

Romatraktaten slo fast at målet for Fellesmarkedet var de fire friheter:
    • fri flyt av varer,
    • tjenester
    • kapital
    • arbeidskraft
.. og målet skulle nås innen 1992.

  1. Hvorfor ble EFTA stiftet?
EFTA ble stiftet som en motvekt til EF. Dette fordi Storbritannia i begynnelsen ikke ønsket et like nært samarbeid som Frankrike og Tyskland. De følte seg fortsatt som en stormakt med godt forhold til USA, samt at de var opptatt av å utvikle handelen med sine tidligere kolonier i andre verdensdeler.

EFTA, European Free Trade Association, er det europeiske frihandelsforbundet som innførte tollfrihet på industrivarer blant medlemslandene Sverige, Danmark, Norge, Østerrike, Sveits og Portugal. Derimot er fiskeri- og jordbrukspolitikken holdt utenfor samarbeidet.

  1. Hva menes med at EF gikk i mer overnasjonal retning?
At EF stadig gikk i mer overnasjonal retning betyr at de gjorde vedtak de enkelte medlemslandene var forpliktet til å følge. Integrasjonen mellom landene knyttet seg tettere, det kom til enighet om en felles landbrukspolitikk, og flere og flere saksområder ble overført til Ministerrådet, Kommisjonen, Europaparlamentet og EF-domstolen. I hjertet av integrasjonsprosessen satt det utøvende organet (altså regjeringen i EF), Kommisjonen.

  1. Hvilke land ble medlem av EF i 1973?
Storbritannia, Irland og Danamrk ble nye medlemmer i 1973, men Norge stemte imot i folkeavstemningen året før.

  1. Hva var Stasi i Øst-Tyskland?
Stasi, Ministerium für Staatssicherheit, var et hemmelig politi som overvåket befolkningen. På det meste hadde de 85.000 heltidsansatte og et enormt antall informanter og angivere. De overvåket arbeidsplasser, boligblokker, avlyttet telefoner og åpnet folks private brev. Øst-Tyskland hadde den strengeste overvåkingen av de kommunistiske samfunnene i 60-årene.

  1. Hvorfor gikk prisene på olje opp i 1973?
Prisene gikk opp fordi de oljeproduserende landene, OPEC, reduserte oljeproduksjonen, noe som førte til at prisene ble firedoblet. I Vest-Europa var olje den viktigste energikilden, så dyrere olje fikk derfor alvorlige ringvirkninger. Prisene på ferdigvarer skjøt himmelhøyt på grunn av de stigende produksjonskostnadene.

  1. Hva mente Margaret Thatcher om velferdsstaten?
Hun mente at velferdsstaten var en formynderstat som gjorde menneskene late og uselvstendige. De måtte i større grad kunne ta vare på seg selv uten å måtte ty til sikkerhetsnettet til staten. Som Ronald Reagan, sverget også hun til en liberalistisk økonomi.

  1. Hva var IRA?
I 1969 kjempet protestanter og katolikker mot hverandre i gatene i Nord-Irland. Det katolske mindretallet ble diskriminert, og det protestantiske flertallet nektet å bli en del av det katolske Irland. På den katolske siden sto Den irske republikanske armé, altså IRA. Denne arméen kjempet for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia.

  1. Hvilken religion var den dominerende i Slovenia og Kroatia?
Historisk sett katolske.


  1. Hvilke folkegrupper bodde i Bosnia-Hercegovina?
Serbere, kroater og muslimer.

  1. Hvorfor var (er) Kosovo så viktig for serberne?
Fordi historisk sett var Kosovo det serbiske kjerneområdet. Serberne var den største folkegruppen og hadde stor innflytelse på politikken.

  1. Hva skjedde i Srebrenica i 1995?
Over 8000 muslimer ble massakrert av bosnisk-serbiske styrker. De fleste menn, men også kvinner og barn ble drept i området. Under borgerkrigen ble voldtekt brukt som krigsstrategi, med ca. 60.000 voldtatte kvinner.

  1. Hva gikk Daytonaavtalen ut på?
Daytonaavtalen var et fredsforslag som USA fikk partene, FN, EU, NATO og Sovjetunionen til å godta. Bosnia-Hercegovina skulle være en samlet stat, men ble delt i et muslimsk-kroatisk statsforbund og en serbisk republikk.

  1. Hva var formålet med Maastrichtavtalen?
Etter at Tyskland ble samlet i 1990, satset Frankrike på å binde nabolandet til et nærmere samarbeid. Begge landene ville skape en europeisk union med felles økonomisk politikk og felles forsvars- og utenrikspolitikk, og Maastrichtavtalen hadde disse endringene som mål. (Året etter skiftet EF navn til EU, den europeiske union.)

17. Hva gikk EØS-avtalen ut på?

EFTA-landene Norge, Sverige, Island og Liechtenstein var fra 1992 knyttet til EU gjennom EØS-avtalen, som førte til at landene fikk adgang til EUs indre marked der de fire friheter skulle gjelde.

  1. Hva var formålet med ØMU?
Avtalen ØMU, Economic and Monetary Union, kom istand i 2000, og gjorde at alle EU-landene (med unntak av Storbritannia, Danmark og Sverige, må vite) gikk sammen for å føre en felles penge- og valutapolitikk. Denne ble satt ut i livet av en felles sentralbank med hovedkvarter i Frankfurt. ØMU-medlemmene forpliktet seg til ikke å ha for store underskudd på statsbudsjettene, og fra 1. januar 2002 tok de i bruk den nye pengeenheten euro.

  1. Hva er euro?
Pengeenheten som ble takk i bruk av ØMU-medlemmene i 2002, og som ble verdens nest største valuta. Den gjorde det lettere å handle og overføre penger mellom euro-landene. Euroen hindret også valutaspekulasjon og bidro til å holde prisstigningen (inflasjon) under kontroll.

  1. Hva er Schengenavtalen?
Schengenavtalen opphevet grensekontrollen mellom EU-landene. Dette, sammen med det felles politikontoret Europol, skulle de skape et tettere samarbeid for å lettere bekjempe kriminalitet, illegal innvandring og terrorisme.

  1. Hvorfor ble det ikke vedtatt noen EU-grunnlov i 2005?
EU-grunnloven ble ikke vedtatt fordi det gjennom EUs historie har vært uenighet om hvilken retning integrasjonen skulle ta. Tyskland har vært ivrig etter sterk overnasjonal myndighet, mens Storbritannia og delvis Frankrike har ønsket et såkalt «nasjonenes Europa», hvor enkeltstatene fortsatt har mye å si.

Flertallet av velgerne sa derfor nei i Frankrike og Nederland i folkeavstemningene for EU-grunnloven i 2005. Dette førte til at EU-landene måtte utarbeide en ny reformtraktat som ga organisasjonen et mindre overstatlig preg. Grunnlovsidéen ble forkastet sammen med vedtakene om felles nasjonalsang og flagg. Mange håpet imidlertid at reformtraktaten ville skape god balanse mellom nasjonale og overstatlige hensyn, slik at unionen ble mer populær blant innbyggerne, og bedre i stand til å sikre Europas interesser overfor USA, Kina og Russland.

  1. Hva gikk NATOs nye strategi etter den kalde krigen ut på?
Strategien åpnet for at medlemslandene kunne føre krig utenfor NATO-området, dersom det gjaldt kriser og konflikter som truet NATO-landenes sikkerhet, eller at NATO utførte oppdrag for FN.

  1. Hvor operer ISAF-styrkene?
ISAF, International Security Assistance Force, ble opprettet med et FN-mandat for å stabilisere forholdene i Afghanistan.

  1. Hvilke oppgaver har OSSE?
OSSE er Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, og har som oppgaver å håndtere kriser samt stabilisere tidligere konfliktområder, eksempelvis i Kosovo etter krigene i det tidligere Jugoslavia i 1990-årene.



Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".


Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.