Viser innlegg med etiketten historie vg3 påbygging. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten historie vg3 påbygging. Vis alle innlegg

søndag 9. august 2015

Notater: Demokratiutvikling i Norge fra 1800 - 1954, etc. - Læreplanmål i Historie VG3 Påbygging

Gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen.


1850 = 7,5% av befolkningen stemmerett

1898 = Alle menn stemmerett

1909 = Velstående kvinner får stemmerett

1910 = Alle kvinner kan stemme, men kun ved kommunevalg

1913 = Kvinner stemmerett på LIKE LINJE MED MENN


1970-tallet = Likestilling kommer for ALVOR på dagsorden

(Utsira 1925 - Verdens første kvinnelige ordfører.
Det gikk VELDIG BRA, men ingen av damene ble gjenvalgt. Hvorfor?
Verden var ennå IKKE KLAR for kvinnelig styring )


Årsakene til Norges demokratiutvikling - med røtter i historien:

Antikkens moralfilosofer    -  «Hva er et godt samfunn? Hva er et godt menneske?»

Opplysningsfilosofene    - John Locke - Naturretten, folkesuverenitetsprinsippet  

                                          Montesquieu - maktfordelingsprinsippet


Amerikanske FRIHETSKAMPEN 

uavhengighetserklæringen   - bygger på NATURRETTEN
Franske REVOLUSJONEN

Menneskerettighetserklæringen - inspirert av 
uavhengighetserklæringen og opplysningfilosofene


Norge knyttet fast i union i mange hundre år - helt siden 1600-tallet

- 90 % var bønder
og landets ytterst få EMBETSMENN = tilknyttet Danmark
ergo = STERKT ØNSKE om SELVSTYRE + FRIHET


Oppblomstringen av PATRIOTISKE følelser på 1700-tallet 

forherlighet norsk språk og kultur

spesielt blant DIKTERE / STUDENTER i Danmark


NASJONALISMEN på 1800-tallet - 


Rett ETTER 1945:

Kampen mot tyskerne og NS = ØKT OPPSLUTNING OM FOLKESTYRET
og KONGEDØMMET - og KLASSEMOTSETNINGENE MINKET.



Viktigste hendelsene og DRIVKREFTENE for FRAMDRIFTEN av et stadig bedre og mer optimalisert demokrati:


1814 - Grunnloven
Den mest REVOLUSJONÆRE + RADIKALE grunnloven i noe land
maktfordelingsprinsippet
folkesuverenitetsprinsippet
menneskerettigheter

STEMMERETT = ALLE MENN over 25 år
MILITÆRTJENESTE = uansett klasse


embetsmannsstaten    - embetsmenn beholdt stillingene sine


bonderegjeringen


lokalt selvstyre 
FORMANNSKAPSLOVEN


Thranebevegelsen

marcus thrane

FØRSTE ARBEIDERFORENING i 1848-49
LIKHET for LOVEN

allminnelig STEMMERETT for menn    +    VERNEPLIKT 
(ikke bare for bondegutter)
men avhengige av gårdsarbeidet = INGEN KAMPMIDLER

Thrane i FENGSEL - deretter USA


norske motkulturer 


kampen om parlamentarismen

Johan Sverdrup VALGT INN på Stortinget


Statsrådssak

- ble til  VETOSTRIDEN  - hvor langt går kongens vetorett?

Parlamentarismen innført 1884   - da JOHAN SVERDRUP ble STATSMINISTER
på BAKGRUNN av FLERTALL av 
STORTINGSREPRESENTANTENE BAK SEG



arbeiderbevegelsen vokser seg STERK i nedgangstidene på 30-tallet


likestilling

unionsoppløsning


Krise og klassekamp i Norge i mellomkrigstiden


————————————

Norske kvinner i kamp for likestilling

norsk kvinnesaksforening (1884)

norsk kvinnestemmerettsforening (1885)
————————————


Hendelsesforløpet til utviklingen:

Danmark-Norge sto på den TAPENDE SIDEN i Napoleonskrigen
= Danmark måtte GI BORT NORGE til SVERIGE
som AVTALT i KIELFREDEN


Napoloen tapte krigen, og Sverige fikk kontroll over Norge.

Karl Johan prioriterte andre saker før Norge, og da han seinere kom tilbake hadde store ting skjedd.


KRISTIAN FREDRIK samarbeidet med den NYE RIKSFORSAMLINGEN 

for å lage den nye GRUNNLOVEN

Eidsvoll: 2 partier:
SELVSTENDIGHETSPARTIET - Christian Magnus Falsen

UNIONSPARTIET - Wedel Jarlsberg

KONSTITUSJONELT KONGEDØMME


17. mai 1814 = grunnloven undertegnet = Kristian Fredrik DANSKE ARVEPRINSEN

7. juli tok svenskene / Karl Johan initiativ = krevde at Kristian Fredrik OVERGA MAKTEN til STORTINGET, og NORGE INN I UNION MED SVERIGE


Deretter KRIG OG FORHANDLINGER med SVERIGE


De viktigste endringene som førte til utviklingen av det norske demokratiet:


PARLAMENTARISMENS gjennombrudd


ALLMENN STEMMERETT for både KVINNER + MENN


Framveksten av STABILE, TYDELIGE POLITISKE PARTER


Virkninger av den norske demokratiutviklingen:

Selv etter UTØYA-massakeren, sa statsminister
MER ÅPENHET, MER DEMOKRATI

heller enn å eksempelvis gå til krig mot "terrorisme".



Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".


Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.

søndag 26. april 2015

Kapittel 11 - Andre verdenskrig - Repetisjonsspørsmål

Historie Vg3 Påbygging

https://www.ark.no/ark/boker/Aastad-Svein-A-Libaek-Ivar-Historie-vg3-pabygging-9788202289676#.VS52hJMRr-s

Kapittel 11
Andre verdenskrig

  1. Hva menes med «fredsoptimismen» på 1920-tallet?
Det var en fredsoptimisme som preget folks bevissthet fordi stormaktene underskrev avtaler hvor de godtok de nye grensene etter første verdenskrig. Videre ga USA store lån til Tyskland for at landet skulle ha evne til å betale tilbake krigsskadeerstatninger og ordne opp økonomien sin. Både kommunister og nazister mistet oppslutning på grunn av USA-hjelpen, og Tyskland ble i tillegg tatt opp som medlem av Folkeforbundet. I 1928 undertegnet de fleste av verdens land en avtale som forpliktet dem til å løse konflikter uten bruk av våpen.

  1. Hvordan førte Japan en aggressiv politikk i 1930-årene?
Bakgrunnen for den aggressive politikken: Etter at Japan på slutten av 1800-tallet ble omdannet fra en keiserlig føydalstat til en moderne industristat etter vestlig mønster, økte folketallet og eksporten kraftig. I det imperialistiske kappløpet var Russland, Storbritannia, Frankrike og USA de største motstanderne – likevel stilte Japan seg på de alliertes side under første verdenskrig, men endte med å bli rimelig misfornøyde med fredsoppgjøret, blant annet fordi de ikke ble anerkjent som en fullverdig stormakt. De ville ha større innflytelse i Kina, og i Folkeforbundet fikk de ikke inn klausulen om rase-likestilling. Oppå alt dette skapte det også mye frustrasjon at USA stengte grensene sine for asiatiske innvandrere i midten av 1920-årene.

Den aggressive politikken: På bakgrunn av alt dette var de antivestlige følelsene sterke blant den nye generasjonen unge nasjonalister, som ville gjenreise japansk kultur og uavhengiggjøre seg fra utenlandsk innflytelse. Da krakket i 1929 ødela silkeindustrien og skapte vanskeligheter for eksportvareproduksjonen, fikk nasjonalistene styrket sine posisjoner. De snikmyrdet deretter hundrevis av liberale politikere og forretningsfolk med vestlige kontakter, og forlangte at Japan måtte utvide sitt territorium.

De ønskene ble oppfylt da japanske tropper i Mandsjuria i 1931 erobret resten av Kinas provins. Resultatet ble at Folkeforbundet fordømte Japan, og Japan meldte seg ut og erklærte en ny asiatisk orden med seg selv i sentrum, startet en diger militær opprustning og gikk til full krig mot Kina i 1937. Videre undertegnet de antikominternpakten med Hitler-Tyskland i 1936, som gikk ut på at de to statene ville stå sammen mot den internasjonale kommunismen.

  1. Hvilke stormakter støttet høyresiden under den spanske borgerkrigen?
Høyresiden, som var ledet av general Francisco Franco, vant borgerkrigen med støtte av Mussolini og Hitler. Italia sendte 50.000 «frivillige» soldater, og Tyskland satte inn flystyrker som fraktet Francos soldater og utførte bombeangrep.

Venstresiden, folkefronten (folkefrontregjeringen vant valget samme året, 1936, som jo var grunnen til at borgerkrigen startet), fikk ingen militær støtte av Frankrike og Storbritannia fordi britene var skeptiske til kommunistenes innflytelse i republikken, og Frankrike var redd for å bli dratt inn i en storkrig.

  1. Hvilke bestemmelser inneholdt Versaillestraktaten om Saar og Rhinland?
Ifølge Versaillestraktaten skulle Saar, som var rikt på kullforekomster, administreres av Folkeforbundet i 15 år, og traktaten bestemte også at Rhinland, som var et strategisk viktig grenseområde, skulle demilitariseres på ubestemt tid.

  1. Hva var innholdet i Münchenforliket og den tysk-sovjetiske ikkeangrepsavtalen?
Fordi Hitler absolutt ville samle enda flere tyskere innenfor egne grenser, forlangte han at det tsjekkiske Sudet-området skulle innlemmes i Tyskland fordi det bodde 3.000.000 tyskere der. Tsjekkerne nektet, spesielt på grunn av områdets rike kullforekomster og grensefestninger. Men igjen truet Hitler med krig, og høsten 1938 ble det holdt en konferanse i München hvor Storbritannia, Frankrike og Italia tvang tsjekkerne til å gi fra seg Sudet-området, samt enkelte mindre områder i Polen og Ungarn. Dette var derfor innholdet i Münchenforliket.

Stalin, som både mislikte og ble paranoid av å måtte stå utenfor Münchenkonferansen, innledet drøftinger med Hitler. Disse førte til at de to diktatorene inngikk en ikkeangrepsavtale, og i en hemmelig protokoll ble de også enige om å dele Polen mellom seg og la Sovjetunionen overta Estland, Latvia og Litauen, i tillegg til Bessarabia i Romania.

  1. Hva menes med «Blitzkrieg»?
Blitzkrieg betyr lynangrep, og var en ny krigføringsmetode tyskerne tok i bruk da de angrep de polske felttoget 1. september 1939. Metoden gikk ut på å bruke overraskelsesmomentet sammen med raske framstøt med lette panservogner og stupbombefly.

  1. Hvordan endte vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland vinteren 1939-40?
Fordi Stalin ville sikre seg mot angrep vestfra, krevde han at det tyskvennlige Finland ga fra seg landområdet og tillot sovjetiske baser på finske øyer i Østersjøen, noe de selvsagt ikke gikk med på. Svaret fra Stalin var invasjon.

Både Storbritannia og Frankrike planla å hjelpe Finland, men det ble aldri noe av fordi Finland endte med å slutte fred med Sovjetunionen i midten av mars 1940. En fredsavtale kom istand, hvor Finland avstod store deler av Karelen, og i tillegg måtte finnene tillate sovjetiske marinebaser på finsk territorium.

  1. På hvilken måte ble den norske nøytraliteten krenket da britene angrep Altmark?
Altmark var et tysk hjelpeskip som søkte tilflukt i Jøssingfjord ved Egersund, innenfor den nøytrale tremilsgrensen langs norskekysten. Britene var svært misfornøyde med det faktum at tyske skip lastet med krigsviktige varer slapp gjennom den britiske marineblokaden i Nordsjøen ved å holde seg innenfor denne grensen.

Etter at tre engelske handelsskip ble senket av tyske u-båter på norsk sjøområde, gjorde britene det klart for den norske regjeringen at de ville la sine egne marinefartøyer operere i norske farvann. Ergo, da syv tyskere ble drept da britene bordet Altmark og befridde 300 fanger uten at norske soldater grep inn, ble den norske nøytraliteten krenket fordi det nå ble krig innenfor grenseområdet.

  1. Hvorfor angrep Hitler Norge?
Flere grunner:
    • Da britene 8. april 1940 la ut miner langs norskekysten for å tvinge tyske handelsskip ut i internasjonalt farvann, hvor de lettere kunne angripes, gjorde dette det klart for Hitler at den norske nøytraliteten ikke gagnet Tyskland.
    • Hitlers ordre om å påbegynne et felttog mot nord skjedde derimot ikke før etter at Quisling hadde besøkt Berlin i desember 1939. Her hadde han ytret et ønske om at Norge og Tyskland burde gå sammen for å bekjempe kommunister og jøder.

  1. Hvorfor måtte de allierte trekke sine styrker ut av Norge i juni 1940?
Fordi verken de norske eller allierte styrkene var i stand til å hamle opp med tyskerne, som var bedre trent og hadde overlegen ildkraft fra automatvåpen, tanks, artilleri og bombefly. Etter kun tre uker var Sør-Norge under tysk kontroll, noe som igjen utløste regjeringskrise i Storbritannia, og statsminister Neville Chamberlain ble avløst av Winston Churchill.

  1. Hva var Maginotlinjen?
Festningsverkene langs elven Rhinen ble kalt Maginotlinjen. Her sto de franske troppene som led et nederlag fra tyskernes flankeangrep gjennom Benelux-landene.

  1. Hvilken politikk førte Vichy-regjeringen i Frankrike?
I motsetning til den nordlige delen av Frankrike, som ble okkupert av tyskerne, så samarbeidet den sørlige delen frivillig med Hitler. Regjeringen, som hadde hovedsete i byen Vichy – og derav Vichy-regjeringen – utleverte kommunister og jøder til tyskerne og fikk franske tropper i Afrika og Syria til å krige mot britene.

  1. Hva var «slaget om Storbritannia», og hvordan endte det?
Slaget om Storbritannia var invasjonen Hitler forberedte etter det franske nederlaget. Det var en krig i lufta over Sør-England, og takket være et effektivt luftvern og de nye jagerflyene Spitfire og Hurricane, maktet det britiske luftforsvaret å skaffe seg herredømme i lufta. Med radarene oppdaget de tyske fly på lang avstand, slik at luftvernkanonene ble klargjort, og jagerflyene kunne komm seg raskt på vingene.

  1. Hvordan prøvde Mussolini å skape «et romersk imperium» på balkan?
Ved å la italienske tropper okkupere Albania i 1939, og deretter angripe Hellas i april 1941. Dette klarte de derimot ikke, så Hitler bestemte seg heller for å ta både Hellas og Jugoslavia. Noe tyskerne klarte lett, og førte til at begge statene ble okkupert av tyske og italienske soldater. Med tanke på at Ungarn, Romania og Bulgaria alle hadde blitt nazivennlige diktaturer, betydde dette at hele Balkan nå var i aksemaktens vold sommeren 1941.

  1. Hvilke stater hjalp Tyskland under angrepet på Sovjetunionen i 1941?
Da Hitler brøt ikkeangrepsavtalen i juni 1941, rykket de tyske styrkene fram på bred front med støtte av finske, ungarske og rumenske tropper.

  1. Hvordan kom USA i krig med Japan og Tyskland i slutten av 1941?
Det var den japanske generalen Hideki Tojo som fant ut at det var på tide med et oppgjør med USA, og ville derfor slå ut USA som en rival i Asia og i Stillehavet. Derfor angrep japanske fly den amerikanske flåten Pearl Harbor på Hawaii 7. desember 1941. Resultatet ble åpenbart at USA erklærte Japan krig.

Ikke lenge etter dette erklærte Hitler og Mussolini USA krig også.


Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".


Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.
  1. Hva var Nanjing-massakren?
I 1937 skjedde det verste overgrepet på kineserne utført av japanere. 300.000 mennesker ble drept på seks uker. Folk ble skutt, halshogd, brent i hjel, kokt, voldtatt, kastet i elva, levende begravd eller kjørt ned av tanks. Denne samt andre grusomheter fører fortsatt til problemer i forholdet mellom Kina og Japan.

  1. Hvordan så nazistene på russere og polakker?
De slaviske menneskene ble sett på som undermennesker med begrensede oppgaver, og Hitler ønsket helst å utslette den polske og sovjetiske staten og stort sett forflytte og redusere antallet polakker og russere. Polakkene ble nektet videregående utdanning og måtte gjøre slavearbeid på gårdsbruk overtatt av tyskere, mens de polske intellektuelle systematisk ble henrettet fordi de ble oppfattet som bærere av polsk nasjonalisme. Den sovjetiske sivilbefolkningen ble utsatt for ufattelige påkjenninger, og både tyskere og sovjetere brukte den brente jords taktikk, som gikk ut på å brenne landsbyer.

  1. Hvilke deler av den sovjetiske befolkningen ble særlig hardt rammet av krigshandlinger?
Sivilbefolkningen. De samlede sovjetiske tapene under andre verdenskrig er beregnet å være ca. 8 millioner militære og hele 19 millioner sivile.

  1. Hvilke forhold skapte konflikter mellom Polen og Sovjetunionen under andre verdenskrig?
Blant annet var polakkene svært bitre over at staten deres oppløstes på grunn av den tysk-sovjetiske ikkeangrepsavtalen fra 1939, og de var sjokkert over at russerne henrettet mellom 15.000 og 22.000 polske offiserer og intellektuelle året etter.

Videre, høsten 1944, ble forholdet mellom dem enda verre da Stalin sviktet den polske motstandsbevegelsen. Da sovjetiske tropper nærmet seg Warzawa, gjorde polske frihetskjempere opprør mot tyskerne uten av sovjeterne kom dem til unnsetning, noe som førte til at tyskerne klarte å slå ned oppstanden før Den røde armé erobret byen. Og etter erobringen innsatte Stalin en regjering av polske kommunister med liten støtte i befolkningen.

  1. Hva gikk de alliertes terrorbombing ut på?
Den gikk ut på å strategisk teppebombe fiendens byer og industriområder, rett og slett for å drepe flest mulige sivile. Ønsket var å bryte ned moralen til den tyske sivilbefolkningen og presse nazistene til å kapitulere, men også å gjengjelde bombeangrepene og svekke den tyske krigsindustrien.

Over 1.000.000 tyskere ble drept og såret under disse luftangrepene, og det samme skjedde i Japan. Og i ingen av landene førte bombingen til at krigsmoralen ble svekket, ei heller oppsto det noen debatt de allierte i mellom om hvorvidt teppebombingen var i strid med folkerettens regler om at sivile skal skånes i krig.

  1. Hvilke metoder brukte nazistene for å utrydde jødene?
I 1930-årene prøvde nazistene å tvinge jødene til å forlate landet, hvorpå omtrent halvparten emigrerte.

Etter Polens kapitulasjon i 1939 ble jødene samlet i gettoer.

I 1942 ble de transportert til egne utryddelsesleirer i den sørøstlige delen av landet. De som overlevde transportene ble sortert ved ankomsten. Noen ble plukket ut til å arbeide i rustningsfabrikkene i Auschwitz, og de levde stort sett kun i noen få måneder. Mangel på mat, klær, eller sykdom og mishandling ble deres endelikt.

I de tyskokkuperte delene av Sovjetunionen drepte nazistenes mordkommandoer til sammen 1,25 millioner jøder. De fleste ble skutt i store massegraver de måtte grave selv.

  1. Hvordan endte slaget ved Stalingrad i januar 1943?
Hitler ville ta kontroll over oljefeltene i Kaukasus og den viktige industribyen Stalingrad ved Volga. Den røde armé trakk seg da tilbake til de kaukasiske fjellene, og da vinteren kom ble tyskerne omringet. I januar 1943 måtte derfor tyskerne kapitulere etter det største slaget i historien, hvor over 1.000.000 døde eller var såret. Denne seieren ble et vendepunkt for krigen på østfronten, og ett år seinere var de tyske troppene drevet tilbake til det østlige Polen.

  1. Hvordan stilte regjeringen Nygaardsvold seg til det tyske angrepet på Norge?
Negativt.

Tyskerne hadde jo håpet å kunne ordne et nytt norsk styre i samarbeid med regjeringen, som i Danmark, men den gang ei. Styrkene som skulle ta over hovedstaden kom med krysseren «Blücher», som ble senket i Oslofjorden, ved festningen Oscarsborg. Dette førte til at kongen, Stortinget og regjeringen fikk en åpning til å stikke av – da først til Elverum, hvor regjeringen fikk fullmakt til å styre landet på egenhånd, og senere til eksil i Storbritannia da de norske styrkene måtte kapitulere i juni 1940.

Videre, da Quisling gjennomførte verdens første statskupp over radio og avsatte regjeringen, sa kong Haakon 7. at han ville abdisere heller enn å utnevne Quisling som ny statsminister.

  1. Hva var Administrasjonsrådet?
Administrasjonsrådet erstattet Quislings kuppregjering allerede etter første uka, og tok seg av det sivile styret i de okkuperte landsdelene. Rådet besto av statsadministrasjonsrepresentanter og de store organisasjonene i næringslivet. Fordi de fleste folk hadde et ønske om å komme tilbake til normale forhold så fort som mulig, valgte de å slutte seg opp om Administrasjonsrådet.

  1. Hva gjorde Terboven med kongehuset og Nygaardsvold-regjeringen i september 1940?
Josef Terboven ledet Reichkommissariatet som Hitler opprettet like etter invasjonen. Dette ble maktsenteret for det tyske okkupasjonsstyret i Norge under hele krigen

Terboven oppløste Administrasjonsrådet og forbød alle andre partier enn NS. I samme slengen avsatte han kongehuset og regjeringen og opprettet isteden et kommissarisk statsråd under tysk overhøyet.

  1. Hva mente Hitler med at Norge var «et skjebneområde»?
Han mente at Norge hadde en sentral rolle i den tyske krigføringen, og at Norge faktisk kunne bli landet krigen ble avgjort i.

Hitler fryktet en alliert invasjon i nord, og bygde derfor ut kanonstillinger langs hele kysten. På et tidspunkt var okkupasjonsstyrkene oppe i omtrent 430.000 mann. Videre, Norge var et viktig oppmarsjområde i krigen mot Sovjetunionen, og fra flyplasser og marinebaser rettet tyskerne harde angrep mot konvoirutene i Nord-Atlanteren.

  1. Hvilke hovedmål hadde Nasjonal Samling under andre verdenskrig?
Quisling og NS hadde som mål å få til en gjennomgripende nyordning av det norske samfunnet, blant annet ved å ta kontroll over statsapparatet, fylker og kommuner. De ville overta styringen av de store nærings- og yrkesorganisasjonene. Representanter skulle sendes til et riksting som skulle erstatte Stortinget.

Om alle disse planene ble vellykkede, håpet Quisling å få i stand en fredsavtale med Tyskland som kunne sikre Norge en plass i det nye «storgermanske» Europa. Et viktig ledd i disse planene var å opprette en ny norsk hær som skulle settes inn mot Sovjetunionen.

  1. Hva var Statsakten på Akershus i februar 1942?
Under «Statsakten på Akershus» 1. februar i 1942 ble Quisling utnevnt til ministerpresident (dog maktforholdene ikke endret seg). Denne dagen dannet NS en ny regjering som avløste det kommisariske statsrådet.

  1. Gi eksempler på sivil motstand mot tyskerne og NS.
  • Antinazistiske holdninger ble for eksempel vist ved å feste en binders i jakkeslaget, eller ta på seg rød topplue.
  • Blomst i knapphullet på kong Haakon 7. bursdag fungerte som et symbol på lojalitet overfor det «avsatte» kongehuset.
  • Folk kunne snudde ryggen mot militærparader, og demonstrerte mot tyskere og nazister ved å nekte å sitte ved siden av dem på bussen, toget eller trikken.
  • For barn og ungdom var det populært å rive ned propagandaplakater og male antinazistiske slagord og symboler på vegger og gjerder.

  1. Hva var Milorg?
Den militære delen av motstandsbevegelsen.

  1. Hvordan deltok Nygaardsvold-regjeringen i krigen på de alliertes side?
Regjeringen tok kontroll over handelsflåten og samlet den i verden største rederi, Nortraship. Dette begynte de med så fort de kom til London sommeren 1940. Nortraship transporterte alle typer forsyninger for de allierte og var utvilsomt Norges viktigste bidrag i kampen mot nazismen, og vi betalte med at ca. 600 skip og 3000 sjøfolk mistet livet.

Videre, inntekten fra handelsflåten gjorde at London-regjeringen kunne opprette militæravdelinger i utlandet. Norske marinefartøyer opererte i Atlanterhavet og Nordsjøen, og flygere utdannet i Canada deltok i kampene over Storbritannia og på kontinentet. Hærstyrker ble satt opp i Skottland og Sverige, mens spesialstyrken kompani Linge ble utdannet av britene. Mange Linge-soldater ble videresendt til Norge for å trene opp Milorg.

  1. Hvordan foregikk frigjøringen av Norge?
Den røde armé rykker over den norsk-sovjetiske grensen i slutten av 1944, og tvang tyskerne på retrett. På vei sørover brant og ødela tyskerne mer enn 10.000 hus, båter, veier, bruer og kaianlegg i Finnmark og Nord-Troms, og omtrent 50.000 mennesker måtte tvangsevakueres. De få som klarte å stikke av led av matmangel og hjemløshet den siste krigsvinteren.

Våren 1945 var det ca. 360.000 tyske soldater i landet, og mange var redde for enorme ødeleggelser og blodbad dersom de fikk ordre om å kjempe videre. Lettelsen var derfor stor da den tyske militærledelsen fattet beslutningen om å legge ned våpnene 8. mai 1945. Dette ble så fulgt lojalt av de tyske soldatene.

Krigen var over.

  1. Hvilke av de nordiske landene ble medlemmer av NATO i 1949?
Norge, Danmark og Island. (Men ikke Sverige, som i motsetning til de andre kom økonomisk styrket av av krigen, og fortsatt tro på at nøytralitetspolitikken kunne fortsette.)

  1. Hva var hovedmålene i Atlanterhavserklæringen fra 1941?
Å trekke opp hovedprinsippene for en ny verdensordning – dette for å unngå liknende katastrofer i framtiden. Roosevelt og Churchill undertegnet Atlanterhavserklæringen da i 1941, og stater som tok disse landenes parti sluttet seg til erklæringen og kalte seg for De forente nasjoner. Enigheten de kom fram til var 

«å forsvare liv, frihet, uavhengighet og religionsfrihet, og å bevare menneskerettigheter og rettferdighet både i eget og andre land.»

Den nye verdensorganisasjonen fikk navnet De forente nasjoner, FN, og skulle sikre at disse målene ble innfridd.


Og til slutt: 
Hvis du er som meg ønsker du å gjøre det så bra som mulig - uavhengig av hva du studerer.
I så fall har jeg et tre studieteknikkbøker å anbefale som kan være til hjelp underveis i studielivet. Alle finnes som Kindle-bøker og kan leses med Amazons smartfonapp, enkelt på skolebussen, f.eks - eller kanskje i friminuttene? haha ;)

 *

http://amzn.to/2ch0a3O

*

http://amzn.to/2bXf941


mandag 20. april 2015

Jegere og samlere - Kapittel 1 - Notater

Historie Vg3 Påbygging

Kapittel 1 - Jegere og samlere

Notater

Nåtidens indianere og stammefolk kan være en kilde til å forstå hvordan vår menneskeart, Homo Sapiens Sapiens, levde som jegere og samlere i tusenvis av år.

Våre eldste forfedre hadde ikke skriftspråk, ergo er arkeologiske funn og genteknologi som kan kartlegge menneskets vandringer og slektskap, er de viktigste kildene til kunnskap.

Vår art oppstod i Afrika for mer enn 150.000 år siden, og vi vandret ut til andre verdensdeler for 50.000 år siden.

Vi utkonkurrerte andre menneskearter pga.
velutviklet språk = lettere samarbeid
bedre teknologi = redskaper og våpen
lage ild
stein, bein og treverk = kniver, økser, skraper, spyd, piler, synåler og fiskekroker
skinn og plantefibre = klær, telt, tau og tråd

Nomadisk liv i små flokker = upraktisk med mange barn og eiendeler, derfor lav befolkningsvekst. Vandret etter byttedyr og områder med spiselige planter, frukt og bær.

12-20 timer i uka gikk med til jakt og matsamling = rikelig med tid til å utvikle kultur:
- eventyr
- legender
- sang
- dans
- religiøse forestillinger
animistisk religion
Alt i naturen hadde sjel, og etter døden gikk
man inn i en åndetilværelse.

Jordbruksrevolusjonen


Noen folkegrupper forlot stammene og ble bofaste jorddyrkere for ca. 10.000 år siden.

Hvorfor?

Selvom det var færre enn 10 millioner mennesker over hele kloden, ble enkelte områder overbefolket.

De som forsvant ble halvnomader, og begynte med svibruket = svi av skog for å så i asken, for å få fram mat på en kunstig måte. Dette begynte i nåværende Tyrkia, Syria og Irak.
= største området i verden med
spiselige plantearter + flest dyr
egnet for temming, som sau, geit,
storfe og svin.

Vi ble mer bofaste og kunne derfor lagre korn i leirkrukker. 
Når jorda var utpint flyttet de videre.

Ny teknologi = spinning, veving og pottemakerkunsten.

Ikke nødvendigvis bedre liv = Mer ensidig kosthold enn hos jegere og samlere
en rekke sykdommer = tuberkulose, kopper, meslinger
og influense ble overført fra tamdyra.
+ de ble boende i sitt eget avfall = vannforurensning

Skoghogst + dyrebeiting = endret landskap, erosjon og lokale klimaendringer.

Jordbruksrevolusjonen = revolusjon pga. helt ny måte å leve på.

Spredte seg etter hvert til andre deler av verden.

Vanningsjordbruk og sivilisasjoner


Mellom 4000 og 1500 f.Kr. utviklet menneskene et jordbruk basert på kunstig vanning fra elvene Eufrat og Tigris, Nilen, Indus og Huang He.

Sumererne i Mesopotamia (toflodslandet) = de første til å skape sivilisasjoner. Revolusjonerte teknologien ved å bruke metaller til redskaper og våpen. Kobbermalm + tinn = bronse.
Og de oppfant hjulet og seilet = drive handel med store mengder varer over lange avstander.

Enkelte steder nesten like store avlinger per mål som dagens jorbruk med kunstgjødsel.

Bosetninger 
> Landsbyer 
> Bystater med mange tusen innbyggere

= sivilisasjoner / høykulturer

= arbeidsdeling med sosiale klasser
skriftspråk = oversikt over matvarelagre
og handelsvarer
skatter
felles lover
militærvesen  


Jegere og jordbruk i Norden


For 10.000 år siden trakk innlandsisen seg tilbake i Norden tilbake = isfri kyst.
= De første folkene vandret inn
Livnærte seg av sjømat, jakt på reinsdyr

Først på 4000-tallet f.Kr. kom kunnskapen om jordbruk og husdyrhold til det som idag er Sør-Norge.

2000 år etter dette ble bronsen tatt i bruk.
Ergo, Bronsealderen i Norden =  1800 - 500 f.Kr.

Intet skriftspråk, men arkeologiske funn tyder på at folk levde i godt organiserte samfunn med mektige høvdinger på toppen.


Importerte kopper og tinn ved å bytte bl.a pelsverk og hvalrosstenner fra Mellom-Europa og De britiske øyene.

onsdag 15. april 2015

Kapittel 7 - Demokratisering og nasjonalisme - Repetisjonsspørsmål

Historie Vg3 Påbygging

https://www.ark.no/ark/boker/Aastad-Svein-A-Libaek-Ivar-Historie-vg3-pabygging-9788202289676#.VS52hJMRr-s
 
Kapittel 7
Demokratisering og nasjonalisme

  1. Hva betyr ordet ideologi?
Ideologi kommer fra de greske ordene idea (tanke, idé) og logos (lære). En ideologi inneholder de viktigste synspunktene til en politisk gruppering eller parti.

  1. Hvilke ideologier sto mot hverandre de første tiårene etter den franske revolusjonen?
Aktuelle ideologier i denne perioden:

Konservatismen
Liberalismen
Tidlig sosialisme
Anarkismen
Marxismen
Feminismen

Ellers kan vi si det i hovedsak sto mellom to grupperinger, nemlig venstre og høyre:

Venstre krevde demokratisering gjennom allmenn stemmerett, økt makt til nasjonalforsamlingene, likhet for loven, ytringsfrihet, avskaffelse av adelsprivilegier og frihet i næringslivet. Og de som sto lengst til venstre ønsket en radikal samfunnsomveltning gjennom revolusjon.

Høyre var derimot adelen, geistlige, prester og biskoper, kongen, rike byborgere, osv.

  1. Hva mente Edmund Burke om samfunnet?
Edmund Burke var konservatismens far, og mente at samfunnsendringer bør komme gjennom gradvise endringer etter lederne fikk tenkt seg nøye om. Han var for samfunnsforandring, men ikke i den blodige formen som eksempelvis den franske revolusjonen foregikk på. Statsmakten måtte være sterk nok til å holde orden i samfunnet, siden Burke mente mennesket var egoistisk av natur.

  1. Hva gikk den økonomiske liberalismen ut på?
Adam Smith var grunnleggeren av denne retningen, og den tok utgangspunkt i fri konkurranse i markedet. Etterspørsel og tilbud skulle regulere prisene. Dette gjaldt både innad i et land, og land seg i mellom. Denne frie konkurransen ville sørge for at kvaliteten på varene gikk opp, mens prisene gikk ned.

  1. Hva mente sosialistene om statsledelsen?
Sosialistene mente at alle mennesker var likeverdige, og krevde derfor større økonomisk likhet, rett til arbeid, utdanning for alle og alminnelig stemmerett for menn. Enkelte ville også ha stemmerett for kvinner. Noen sosialister ville endre samfunnet ved å få kontroller over en statsmakt, mens andre ville bygge samfunnet på sterke fagforeninger og desentralisere staten.

  1. Hva var Det kommunistiske manifest?
Det kommunistiske manifest ble skrevet av tyskerne Karl Marx og Friedrich Engels i 1848, hvor de hevdet at klassekamp var den viktigste drivkraften i historien. Menneskets historie var en lang kamp mellom de som eide eiendom, og de som ikke eide det – altså mellom over- og underklasse. Selvom det kapitalistiske industrisamfunnet utnyttet arbeiderne, var det uansett et viktig ledd på veien mot det ypperste målet: Et klasseløst verdenssamfunn. I dette verdenssamfunnet skulle alle yte etter evne og få etter fornuftige behov.

Skulle det klasseløse verdenssamfunnet oppnås måtte arbeidere i alle land forene seg og lage revolusjon. De borgerlig måtte fjernes, og det samme gjaldt den private eiendomsretten til fabrikker og maskiner.

  1. Hvem var Pierre Joseph Proudhon?
Han erklærte at «eiendom er tyveri», og mente at verden burde organiseres og styres gjennom et frivillig samarbeid mellom arbeidere, bønder og håndverkere. Dette inspirerte anarkistene, og mange av dem ville knuse staten en gang for alle.

  1. Hvordan ville Eduard Bernstein skape et sosialistisk samfunn?
Han mente at arbeiderklassen kunne nå målene så lenge alle fik stemmerett, dette fordi borgerskapet var mye færre enn arbeiderne. Derfor, sto arbeiderne sammen ville de enkelt få flertall for reformer i nasjonalforsamlingene. Med Bernstein ble derfor Marxismen revidert ved at han vektla evolusjon heller enn revolusjon. På denne måten ble han grunnleggeren av det moderne sosialdemokratiet.

  1. Hva mente de sosialliberale om statens rolle?
At samfunnets mål måtte være å skape lykke for så mange som mulig. Ergo burde staten ha plikt til å hjelpe taperne i det harde, kapitalistiske konkurransesamfunnet. Videre, for å hindre en revolusjonær utvikling, var sosialliberalistene positive til fagforeninger og til arbeiderbevegelsens krav om stemmerett.

  1. Hva mente John Stuart Mill om stemmerett for kvinner?
Kanskje den mest radikale sosialliberalisten var John Stuart Mill, som var for kvinnelig stemmerett allerede i 1860-årene. Så ja, han mente stemmerett for kvinner var the shit!

  1. Hva gikk feminismen ut på?
Mange kvinner mente at de selv måtte være med å slåss for likestilling for at det skulle bli noe av, og ble derfor feminister. De gjorde opprør mot kirkens kvinnesyn (mannen var kvinnens «hode», og lignende banale forestillinger), krevde frihet fra mannens formynderskap og ønsket utdanning og adgang til alle slags yrker. Og, selvsagt, framfor alt ønsket de stemmerett.

For middelklassekvinnene var de viktigste momentene stemmerett, retten til eiendom, og kampen mot prostitusjon og alkoholmisbruk. De sosialistiske kvinnene kjempet i tillegg for lik lønn for likt arbeid, kortere arbeidstid og bedre arbeidsforhold.

  1. Hva var karakteristisk for den franske demos-nasjonalismen?
Demos er gresk for «folk». Den franske nasjonalismen la vekt på at alle som sluttet seg til revolusjonen for å forsvare folkesuverenitet og menneskerettigheter kunne bli medlemmer av nasjonen. Denne nasjonalismen var knyttet til idégrunnlaget for staten. Alle som støttet nasjonen prinsipper kunne bli medlemmer, uavhengig av språk, kultur eller hudfarge.

  1. Hva var karakteristisk for den tyske etnos-nasjonalismen?
Etnos er gresk for «av samme kulturbakgrunn». Den tyske nasjonalismen la derfor vekt på det etniske. Folk var medlemmer av nasjonen hvis de delte samme kulturarv og språk. Denne nasjonalismen oppsto som en motreaksjon til Napoleons erobringer og fransk dominans.

  1. Hva betyr ordet antisemittisme?
Antisemittisme er jødefiendtlighet. Jøderasisme.

  1. Hva er en pogrom?
Pogrom betyr ødeleggelse på russisk. Myndighetene i Russland terget bondebefolkningen til såkalte pogromer mot jødene etter at anarkister drepte tsaren i et attentat.

  1. Hvem var Otto von Bismarck?
Han ble prøyssisk ministerpresident i 1863, og var den sterke mannen folket hadde ventet på for å redde seg ut av klørne til Østerrike-Ungarn og Frankrike. Bismarck samlet Tyskland mellom 1864 og 1871 gjennom kriger mot Danmark, Østerrike-Ungarn og Frankrike. Etter krigene ble Tyskland etter keiserriket med kong Vilhelm 1. av Preussen som første keiseren.

Bismarck formet den nye staten med det liberale borgerskapet. Endringer han fikk istand:
    • vernetoll i 1879 for å beskytte både jordbruket og industrien mot utenlandsk konkurranse, noe som sikret sterk økonomisk vekst.
    • På grunn av sin frykt for at industriarbeiderne skulle henge seg på sosialismen, fikk han vedtatt lover som ga tyske arbeidere syke-, ulykkes- og alderstrygd (de første sosiallovene, faktisk)

  1. Hvem var Guiseppe Garibaldi?
Han var en italiensk frihetskjemper som i hemmelighet samarbeidet med statsministeren Camillo Benso di Cavour. I 1860 gikk Garibaldi i land på Sicilia med en hær av rødskjorter, marsjerte mot Roma og ga støtet til en revolusjonær folkereisning.


  1. Hvem var Guiseppe Mazzini?
Mazzini var en revolusjonær nasjonalist som levde i eksil mesteparten av livet. Likevel var det han som i flere tiår inspirerte radikale nasjonalister i hele Italia som ønsket demokratiske reformer og folkestyre.

  1. Hva var Pariskommunen?
Etter at Napoleon 3. led nederlag i slaget ved Sedan 1870, brøt det ut revolusjon i Paris da radikale grupper tok makten i byen. De erklærte byen som en sosialistisk kommune, heiste røde flagg over rådhuset. Kommunestyret vedtok alminnelig stemmerett for menn og åtte timers arbeidsdag. De såkalte kommunardene oppfordret resten av Frankrike til å følge Paris' eksempel, og håpte den sosialistiske revolusjonen skulle spre seg til hele Europa.

Lederen i Tyskland, Bismarck, og den franske regjeringen fryktet opptøyene i Paris. De tyske seierherrene (etter den fransk-tyske krigen 1870-71) løslot derfor 100.000 franske krigsfanger slik at den franske regjeringen fikk nok soldater til å knuse Pariskommunen. I mai 1871 stormet franske soldater Paris, og 15.000 mennesker døde i barrikadekampene.

  1. Hvilke synspunkter hevdet Charles Darwin?
I 1859 publiserte Darwin sine revolusjonerende forskningsresultater i verket «The Origin of the Species», hvor han hevdet at menneske var det siste leddet i en lang utviklingsrekke. Naturlig utvelgelse, altså evolusjon, var prinsippet for denne utviklingen, hvor det enkelt forklart er de mest tilpasningsdyktige individene i en art som overlever og får formert seg videre.

  1. Hva er sosialdarwinisme?
Sosialdarwinisme er Darwins tanker blandet inn i menneskets samfunnsmessige og interrelasjonelle virkelighet, hvilket betyr at naturen tvinger enkeltmennesker, folkegrupper og stater inn i en beinhard konkurranse for å overleve. Sosialdarwinismen fikk etter hvert stor betydning for europeernes syn på mennesker i andre verdensdeler, og for kampen om ressurser og landområder.

  1. Hva vil det si at Norge og Sverige var i personalunion etter 1814?
Det betyr at kongen var konge av Norge og Sverige – ikke Sverige-Norge. Norge hadde indre selvstyre, og Stortinget vedtok Norges lover og bestemte hvordan statsinntektene skulle brukes. Dog var Norge uten tvil den underlegne parten i unioen, da landet tross alt ble tvunget inn i den med makt, samt at svenskene styrte utenrikspolitikken.

Videre, den norske regjeringen var delt i to avdelinger: De fleste statsrådene hadde kontorer i Kristiana, men også i Stockholm var det en norsk statsrådsavdeling, der unionskongen holdt til.

  1. Hva legger du i ordet grunnlovskonservatisme?
I grunnlovskonservatisme tenker jeg på ønsket om å bevare grunnloven slik den er, uavhengig av eksterne krefter som forsøker å endre den.
Historikerne kalte politikken som stortingsrepresentantene (embetsmennene) gjorde i 1820-årene for å hindre at kronprins Karl Johans forslag om å revidere grunnloven. Eksempelvis ville han ha rett til å avsette alle norske embetsmenn unntatt dommere, Stortinget skulle bare samles hvert 5. år, og han krevde rett til å oppløse nasjonalforsamlingen og utpeke presidentene som ledet stortingsmøtene. Men det mest alvorlige grunnlovsangrepet var at han ville ha absolutt veto i lovsaker, noe som betydde at han kunne si nei til det aller meste Stortinget bestemte.


Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".


Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.
  1. Hva var bondestortinget?
De første tiårene etter 1814 ble den norske stat kalt embetsmannsstaten. Dette fordi embetsmennene var unionstiden med Danmark beholdt stillingene sine, og for lokalsamfunnene var fortsatt presten, sorenskriveren og offiserene de ubestridte lederne.

På denne tiden var bøndene ikke spesielt interesserte i politikk, og selv om valgreglene sa at 2/3 av stortingsrepresentantene skulle velges fra landdistriktene, så stemte uansett bøndene på embetsmenn.

I 1830 begynte derimot bondelederne oppfordre bøndene til å stemme på sine egne, og i 1833 ble det faktisk bondeflertall på Stortinget. Dette ble kalt bondestortinget, og holdt seg også i de to neste valgene.

  1. Hva gikk formannskapsloven ut på?
Formannskapsloven av 1837 gikk ut på at folkevalgte kommunestyrer hadde rett til å bestemme i lokale saker – eksempelvis hvor det skulle bygges skoler, hvor mye de skulle koste, hvor bygdeveiene skulle legges eller hvordan fattige skulle bli tatt vare på innad i kommunene. Formannskapsloven styrket demokratiseringen ved at bøndene fikk mer og mer innsikt i politiske saker.

  1. Hvem var Marcus Thrane?
Thrane var lederen av Thranebevegelsen, som bygde på de sosialistiske ideene fra februarrevolusjonen i 1848. Marcus Thrane stiftet den første arbeiderforeningen ved årsskiftet 1848-49, og to år senere var det hele 400 arbeiderforeninger i hele landet, med omtrent 30.000 medlemmer til sammen. De fleste av medlemmene var arbeidere, håndverkere og husmenn (og Ibsen og Vinje støttet dem).

Thranittene kjempet for likhet for loven, krevde alminnelig stemmerett for menn, verneplikt for menn – ikke bare bondegutter – og en bedre folkeskole. De ville ha billigere varer, og staten skulle sette ned importtollen. Alt i alt ville de gjøre situasjonen lettere for fattigfolk.

Dessverre var de avhengige av gårdsarbeidet de gjorde for å overleve, så ingen effektive kampmidler eksisterte. Streik var altså umulig.

De truet med revolusjon og det endte med at Marcus Thrane og endel andre ledere ble fengslet. Da han ble løslatt utvandret han til Amerika.

  1. Hva var Kautokeino-opprøret i 1852?
Kautokeino-opprøret var toppunktet av en konflikt mange samer som deltok i Læstadius' vekkelsesbevegelse hadde med representanter for norske myndigheter, og første til at en kjøpmann og lensmannen ble drept, samtidig som presten ble mishandlet. To av aksjonistene mistet også livet under tumultene før myndighetene klarte å få kontroll.

To år senere endte det med at Mons Somby og Aslak Hætta fikk dødsstraff av Høyesterett. Retten var redd for at opprørerne skulle tvinge fram en likhet som såkalt ville «tilintetgjøre all sivilisasjon».

  1. Forklar hva som menes med norske motkulturer.
Norske motkulturer var de gruppene som hadde tilhørighet til det vi kan kalle etnos-nasjonalisme, altså at verdiene de framhevet var den norske kulturarven, språket, det opprinnelig norske. Disse verdiene satte de opp mot fremmed embetsmannskultur, dansk språk, bykulturen og unionen med Sverige.

I hovedsak regner man med fem motkulturelle grupper på 1800-tallet:
    • de lekmannskristne
    • folkehøyskolebevegelsen
    • de frilynte ungdomslag
    • landsmålstilhengerne
    • avholdsbevegelsen
       
  1. Hvem var Hans Nielsen Hauge?
Av de norske motkulturene var det lekmannsbevegelsen som sto sterkest. Denne hadde røtter tilbake til Han Nielsen Hauge's vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Ideen var at folk måtte ha en personlig kristendomsopplevelse, og det ble oppmuntret til indre og ytre misjon for å spre evangeliet.

  1. Hvem var Johan Sverdrup?
Sverdrup var jurist og ble valgt inn på Stortinget i 1851. En av norgeshistoriens fremste politikere. Stor taler som begeistret folkemassene, og forsto hvordan man kunne overtale andre politikere til å følge politikken han mente sto i Norges favør. Han ble leder både for bøndene på Stortinget og de liberale representantene i byene.

Sverdrups hovedmål var å styrke Stortingets makt på bekostning av kongen og hans utnevnte regjering. Statsrådene skulle ha plikt til å forsvare politikken sin.

  1. Hva gikk statsrådssaken og vetostriden ut på?
Statsrådssaken gikk ut på at Storginet i 1872 vedtok et forslag om at statsrådene skulle ha plikt til å delta i stortingsmøtene, men kongen på sin side – etter råd fra regjeringen – nektet å godkjenne vedtaket på bakgrunn av maktfordelingsprinsippet i Grunnloven (altså: Stortinget skulle vedta lover, Domstolene skulle dømme etter lovene, og Kongen og hans råd skulle sette i verk det Stortinget hadde bestemt).

Maktfordelingsprinsippet slo fast at kongen hadde utsettende vetorett når det gjaldt vanlige lovsaker, men sa ikke noe om at kongen kunne si nei hvis Stortinget ville forandre Grunnloven. Og dette var hva striden omhandlet.

Regjeringen hevded at kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker, mens Sverdrup og stortingsflertallet mente at kongen ikke hadde vetorrett i grunnlovssaker. Han hadde maks utsettende vetorett.

Og her gled da statsrådssaken over i noe absolutt mer signifikant: Hvor langt gikk egentlig kongens vetorett?

Det endte med at kong Oskar 2.s hemmelige plan om statskupp ikke ble noe av, og i juni 1884 ba han Svedrup, som nå hadde blitt leder for stortingsflertallet, om å bli statsministeren i den nye regjeringen. Sverdrup fikk da lov til å bestemme hvilke statsråder han ville ha til å lede de forskjellige departementene.

For første gang ble en politiker utnevnt til norsk regjeringssjef på bakgrunn av et flertall av støttende stortingsrepresentanter bak seg. Dermed var parlamentarismen innført i Norge, og kongen og embetsmennene hadde lidd nederlag.

  1. Hva er parlamentarisme?
Parlamentarisme betyr at en regjering sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen tillater det.

  1. Hvilke politiske partier ble stiftet i Norge på 1800-tallet?
Venstre og Høyre ble stiftet som landsomfattende partier i 1884. I det parlamentariske systemet var det en fordel for regjeringen å ha en organisert partigruppe bak seg. For de som måtte stemme gjorde partiene det enklere å forstå hva de forskjellige politikerne egentlig ville.

  1. Hvilke rettigheter vant norske kvinner før første verdenskrig brøt ut i 1914?
De fikk rett til middelskole og gymnas, hvilket førte til at mange nye arbeidsplasser åpnet seg for de kvalifiserte. Spesielt folkeskolen, postvesenet og telegrafverket. I 1884 kunne kvinner avlegge alle embetseksamenene ved Universitetet.

Norsk Kvinnesaksforening kom i 1884, og i 1885 kom Norsk Kvinnestemmerettsforening. Og i 1913 vedtok Stortinget alminnelig stemmerett for kvinner.

  1. Hva var mellomriksloven og Riksakten?
Mellomriksloven var en frihandelsavtale mellom Norge og Sverige som hadde vart i 70 år da Sverige sa den opp i 1895.

Riksakten var en avtale som bestemte hvilke plikter og rettigheter Norge og Svergie hadde overfor hverandre. Den slo fast at kongen var bindeleddet i unionen. Norges underlegenhet kom klart til syne i denne akten: Utenriksministeren måtte være svensk, og den svenske regjeringen skulle styre utenrikspolitikken.

  1. Hvem var Christian Michelsen?
Michelsen kom fra Bergen og var skipsreder og stortingsrepresentant, og ble lederen av de moderate i Venstre. I 1903 brøt de ut av Venstre og gikk til valg sammen med Høyre under navnet Samlingspartiet.

Bjørnson: «Vi kjenner ingen annen vei enn forhandlingens!»

Samlingspartiet vant valget.

  1. og 38. Hva gikk 7. juni-vedtaket ut på – og hva ble resultatet av de to folkeavstemningene som ble holdt i Norge høsten 1905?
Vedtaket var at Stortinget vedtok at: «foreningen med Sverige under en konge er opphørt som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge.» Stortingets viktigste argument var at kongen ikke hadde klart å skaffe Norge en ny regjering.

Vedtaket førte til mye raseri i Sverige, og de ville ikke godta Stortingets tilbud om en prins fra det svenske kongehuset kunne få den norske tronen (bernadottetilbudet). Likevel seiret Sveriges moderate krefter. Og for å bevise at vedtaket hadde støtte i befolkningen ble det holdt en folkeavstemning hvor resultatet ble 368.208 ja, og bare 184 nei – dette inkludert en underskriftskampanje på 250.000 underskrifter for unionsoppløsning.

Videre ble det bestemt at Norge skulle forbli et kongedømme, heller enn republikk, for å ikke provosere monarkiene Tyskland, Russland og Storbritannia (fordi disse forbandt republikk med radikalisme og sosialisme). Ved valg av republikk kunne Norge blitt straffet både sikkerhetspolitisk og økonomisk.

  1. Hvorfor valgte Stortinget den danske prinsen Carl som ny norsk konge i 1905?
Stortingsflertallet bad den danske prinsen Carl om å bli norske konge fordi han var gift med prinsesse Maud, datter av den britiske kongen, og de hadde en sønn på to år. Prinsen krevde at folket skulle si sin mening, og i en folkeavstemning i november stemte nesten 80 % for kongedømme.

Derfor, på en snøtung dag 25. november 1905 gikk den nye kongefamilien i land i Kristiana. Kongen tok navnet Haakon 7. og kalte sønnen Olav. Etter århundrer med union hadde Norge vunnet en plass blant Europas selvstendige stater.





Og til slutt: 
Hvis du er som meg ønsker du å gjøre det så bra som mulig - uavhengig av hva du studerer.
I så fall har jeg et tre studieteknikkbøker å anbefale som kan være til hjelp underveis i studielivet. Alle finnes som Kindle-bøker og kan leses med Amazons smartfonapp, enkelt på skolebussen, f.eks - eller kanskje i friminuttene? haha ;)

 *

http://amzn.to/2ch0a3O

*

http://amzn.to/2bXf941