Jegere og samlere - Kapittel 1 - Notater

Historie Vg3 Påbygging

Kapittel 1 - Jegere og samlere

Notater

Nåtidens indianere og stammefolk kan være en kilde til å forstå hvordan vår menneskeart, Homo Sapiens Sapiens, levde som jegere og samlere i tusenvis av år.

Våre eldste forfedre hadde ikke skriftspråk, ergo er arkeologiske funn og genteknologi som kan kartlegge menneskets vandringer og slektskap, er de viktigste kildene til kunnskap.

Vår art oppstod i Afrika for mer enn 150.000 år siden, og vi vandret ut til andre verdensdeler for 50.000 år siden.

Vi utkonkurrerte andre menneskearter pga.

velutviklet språk = lettere samarbeid

bedre teknologi = redskaper og våpen

lage ild

stein, bein og treverk = kniver, økser, skraper, spyd, piler, synåler og fiskekroker

skinn og plantefibre = klær, telt, tau og tråd

Nomadisk liv i små flokker = upraktisk med mange barn og eiendeler, derfor lav befolkningsvekst. Vandret etter byttedyr og områder med spiselige planter, frukt og bær.

12-20 timer i uka gikk med til jakt og matsamling = rikelig med tid til å utvikle kultur:

- eventyr

- legender

- sang

- dans

- religiøse forestillinger

animistisk religion

Alt i naturen hadde sjel, og etter døden gikk

man inn i en åndetilværelse.

Jordbruksrevolusjonen

Noen folkegrupper forlot stammene og ble bofaste jorddyrkere for ca. 10.000 år siden.

Hvorfor?

Selvom det var færre enn 10 millioner mennesker over hele kloden, ble enkelte områder overbefolket.

De som forsvant ble halvnomader, og begynte med svibruket = svi av skog for å så i asken, for å få fram mat på en kunstig måte. Dette begynte i nåværende Tyrkia, Syria og Irak.

= største området i verden med

spiselige plantearter + flest dyr

egnet for temming, som sau, geit,

storfe og svin.

Vi ble mer bofaste og kunne derfor lagre korn i leirkrukker. 

Når jorda var utpint flyttet de videre.

Ny teknologi = spinning, veving og pottemakerkunsten.

Ikke nødvendigvis bedre liv = Mer ensidig kosthold enn hos jegere og samlere

en rekke sykdommer = tuberkulose, kopper, meslinger

og influense ble overført fra tamdyra.

+ de ble boende i sitt eget avfall = vannforurensning

Skoghogst + dyrebeiting = endret landskap, erosjon og lokale klimaendringer.

Jordbruksrevolusjonen = revolusjon pga. helt ny måte å leve på.

Spredte seg etter hvert til andre deler av verden.

Vanningsjordbruk og sivilisasjoner

Mellom 4000 og 1500 f.Kr. utviklet menneskene et jordbruk basert på kunstig vanning fra elvene Eufrat og Tigris, Nilen, Indus og Huang He.

Sumererne i Mesopotamia (toflodslandet) = de første til å skape sivilisasjoner. Revolusjonerte teknologien ved å bruke metaller til redskaper og våpen. Kobbermalm + tinn = bronse.

Og de oppfant hjulet og seilet = drive handel med store mengder varer over lange avstander.

Enkelte steder nesten like store avlinger per mål som dagens jorbruk med kunstgjødsel.

Bosetninger 

> Landsbyer 

> Bystater med mange tusen innbyggere

= sivilisasjoner / høykulturer

= arbeidsdeling med sosiale klasser

skriftspråk = oversikt over matvarelagre

og handelsvarer

skatter

felles lover

militærvesen  

Jegere og jordbruk i Norden

For 10.000 år siden trakk innlandsisen seg tilbake i Norden tilbake = isfri kyst.

= De første folkene vandret inn

Livnærte seg av sjømat, jakt på reinsdyr

Først på 4000-tallet f.Kr. kom kunnskapen om jordbruk og husdyrhold til det som idag er Sør-Norge.

2000 år etter dette ble bronsen tatt i bruk.

Ergo, Bronsealderen i Norden =  1800 - 500 f.Kr.

Intet skriftspråk, men arkeologiske funn tyder på at folk levde i godt organiserte samfunn med mektige høvdinger på toppen.

Importerte kopper og tinn ved å bytte bl.a pelsverk og hvalrosstenner fra Mellom-Europa og De britiske øyene.