Gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen.
1850 = 7,5% av befolkningen stemmerett
1898 = Alle menn stemmerett
1909 = Velstående kvinner får stemmerett
1910 = Alle kvinner kan stemme, men kun ved kommunevalg
1913 = Kvinner stemmerett på LIKE LINJE MED MENN
1970-tallet = Likestilling kommer for ALVOR på dagsorden
(Utsira 1925 - Verdens første kvinnelige ordfører.
Det gikk VELDIG BRA, men ingen av damene ble gjenvalgt. Hvorfor?
Verden var ennå IKKE KLAR for kvinnelig styring )
Årsakene til Norges demokratiutvikling - med røtter i historien:
Antikkens moralfilosofer - «Hva er et godt samfunn? Hva er et godt menneske?»
Opplysningsfilosofene - John Locke - Naturretten, folkesuverenitetsprinsippet
Montesquieu - maktfordelingsprinsippet
Amerikanske FRIHETSKAMPEN
uavhengighetserklæringen - bygger på NATURRETTEN
Franske REVOLUSJONEN
Menneskerettighetserklæringen - inspirert av
uavhengighetserklæringen og opplysningfilosofene
Norge knyttet fast i union i mange hundre år - helt siden 1600-tallet
- 90 % var bønder
og landets ytterst få EMBETSMENN = tilknyttet Danmark
ergo = STERKT ØNSKE om SELVSTYRE + FRIHET
Oppblomstringen av PATRIOTISKE følelser på 1700-tallet
forherlighet norsk språk og kultur
spesielt blant DIKTERE / STUDENTER i Danmark
NASJONALISMEN på 1800-tallet -
Rett ETTER 1945:
Kampen mot tyskerne og NS = ØKT OPPSLUTNING OM FOLKESTYRET
og KONGEDØMMET - og KLASSEMOTSETNINGENE MINKET.
Viktigste hendelsene og DRIVKREFTENE for FRAMDRIFTEN av et stadig bedre og mer optimalisert demokrati:
1814 - Grunnloven
Den mest REVOLUSJONÆRE + RADIKALE grunnloven i noe land
maktfordelingsprinsippet
folkesuverenitetsprinsippet
menneskerettigheter
STEMMERETT = ALLE MENN over 25 år
MILITÆRTJENESTE = uansett klasse
embetsmannsstaten - embetsmenn beholdt stillingene sine
bonderegjeringen
lokalt selvstyre
FORMANNSKAPSLOVEN
Thranebevegelsen
marcus thrane
FØRSTE ARBEIDERFORENING i 1848-49
LIKHET for LOVEN
allminnelig STEMMERETT for menn + VERNEPLIKT
(ikke bare for bondegutter)
men avhengige av gårdsarbeidet = INGEN KAMPMIDLER
Thrane i FENGSEL - deretter USA
norske motkulturer
kampen om parlamentarismen
Johan Sverdrup VALGT INN på Stortinget
Statsrådssak
- ble til VETOSTRIDEN - hvor langt går kongens vetorett?
Parlamentarismen innført 1884 - da JOHAN SVERDRUP ble STATSMINISTER
på BAKGRUNN av FLERTALL av
STORTINGSREPRESENTANTENE BAK SEG
arbeiderbevegelsen vokser seg STERK i nedgangstidene på 30-tallet
likestilling
unionsoppløsning
Krise og klassekamp i Norge i mellomkrigstiden
————————————
Norske kvinner i kamp for likestilling
norsk kvinnesaksforening (1884)
norsk kvinnestemmerettsforening (1885)
————————————
Hendelsesforløpet til utviklingen:
Danmark-Norge sto på den TAPENDE SIDEN i Napoleonskrigen
= Danmark måtte GI BORT NORGE til SVERIGE
som AVTALT i KIELFREDEN
Napoloen tapte krigen, og Sverige fikk kontroll over Norge.
Karl Johan prioriterte andre saker før Norge, og da han seinere kom tilbake hadde store ting skjedd.
KRISTIAN FREDRIK samarbeidet med den NYE RIKSFORSAMLINGEN
for å lage den nye GRUNNLOVEN
Eidsvoll: 2 partier:
SELVSTENDIGHETSPARTIET - Christian Magnus Falsen
UNIONSPARTIET - Wedel Jarlsberg
KONSTITUSJONELT KONGEDØMME
17. mai 1814 = grunnloven undertegnet = Kristian Fredrik DANSKE ARVEPRINSEN
7. juli tok svenskene / Karl Johan initiativ = krevde at Kristian Fredrik OVERGA MAKTEN til STORTINGET, og NORGE INN I UNION MED SVERIGE
Deretter KRIG OG FORHANDLINGER med SVERIGE
De viktigste endringene som førte til utviklingen av det norske demokratiet:
PARLAMENTARISMENS gjennombrudd
ALLMENN STEMMERETT for både KVINNER + MENN
Framveksten av STABILE, TYDELIGE POLITISKE PARTER
Virkninger av den norske demokratiutviklingen:
Selv etter UTØYA-massakeren, sa statsminister
MER ÅPENHET, MER DEMOKRATI
heller enn å eksempelvis gå til krig mot "terrorisme".
Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)
Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".
Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar