Historie Vg3 Påbygging
Kapittel
6
Industrisamfunnet
blir til
- Hvorfor steg folketallet i Europa sterkere enn i andre verdensdeler fra begynnelsen av 1700-tallet?
Noen grunner til at folketallet i Europa økte, er at
dødeligheten gikk ned, og da spesielt blant spedbarn. Dette fordi
pest og andre epidemier avtok, samt bedre hygiene og sunnere, mer
næringsrike kosthold.
- Hva gikk innhegningslovene (enclosure acts) i England ut på?
Mesteparten av den dyrkbare jorda i England var ikke
faktisk eid av bøndene som dyrka den, men snarere av adelige
godseiere og kjøpmenn som oftest bodde i byene. Fram til midten av
1800-tallet var det denne landeieradelen som hadde flertall i det
britiske parlamentet, og derfor makt til å vedte disse såkalte
innhegningslovene. De gikk ut på at eierne hadde rett til å sette
opp steingjerder, jordvoller og hekker i allmenningene, for på denne
måten å få bedre kontroll over jorda.
Et resultat av at eiendommene ble samlet var at gårdene
kunne drives mer effektivt, og avlingene ble flerdoblet (i tillegg
til at selvfølgelig bedre gårdsmaskiner som såmaskiner, ploger
osv. også effektiviserte arbeidet).
- Hva legger vi i uttrykket hjemmeindustri?
Helt siden middelalderen samarbeidet foreldre og barn;
de vasket ull, spant og farget garn, vevde tøy og sydde klær
sammen. Dette ligger til bakgrunn for hjemmeindustrien. Kjøpmenn i
byene sørget for at bøndene fikk råvarene til å lage produktene,
og betalte for arbeidet. På denne måten hadde bøndene lønnsarbeid.
Enkelte steder jobbet mange mennesker i store bygninger som ble kalt
manufakturer, hvor flere titalls spinnersker og vevere arbeidet
sammen på sine muskeldrevne maskiner.
- Hva er Thomas Newcomen og James Watt kjent for?
Thomas Newcomen konstruerte den første dampmaskinen i
1712. Maskinen pumpet vann ut av kullgruvene, noe som førte til at
gruveselskapene slapp å betale for hundrevis av hester som måtte
drive pumpene.
Dog kom ikke det virkelig store dampmaskingjennombruddet
før i 1776, da James Watt demonstrerte sin versjon av dampmaskinen i
en av Birminghams kullgruver. Hans maskin var lettere og trengte
mindre kull enn Newcomen's. Ikke lenger etter ble overtok den i
gruvene, og ble brukt til å drive vevstoler i fabrikkene.
5.
og 6. Hvorfor var det en fordel å bruke steinkull i stedet for
trekull når man skulle smelte malm – og hva var
puddlingprosessen?
Siden jernindustrien trengte så voldsomme mengder kull
for å drives skikkelig, var effektene av å bruke trekull blant
annet at skogene i Storbritannia relativt kjapt ble avskoget, samt at
å framstille trekull var arbeidskrevende og kostbart.
Når arbeiderne smeltet jernmalm med steinkull, ble
kvaliteten dårligere enn når de brukte trekull. Problemet var at
steinkullsmeltet jern inneholdt for mye svovel. Løsningen kom i 1783
da britene tok i bruk puddlingprosessen (omrøringsprosessen). Her
rørte de med jernstenger i det flytende jernet slik at mesteparten
av svovelet forsvant. På denne måten fikk britene solid jern som
kunne smeltes og formes.
Selvsagt var også en av fordelene med steinkull heller
enn trekull at avskogingen stoppet opp.
- Hvilke forutsetninger hadde Storbritannia for å utvikle industri?
Storbritannias forutsetninger for å utvikle industri
var gode, fordi rike godseiere fikk overskuddskapital fra å selge
matvarer til den raskt økende bybefolkningen. Ekstrakapitalen kunne
de derfor investere i industrien. Handelen med koloniene ga også god
avkastning, hvor de hentet råvarer som sukker og bomull.
Englands kultur blant de rike var også sånn at de
hadde vilje til å skape noe nytt, og var fortrolige med å
potensielt tape penger dersom prosjektene tilfeldigvis ikke «slo
an».
Utenfor Europa, derimot, var det kun Kina med samme
mulighet til økning, men der fryktet mandarinene, herskerklassen,
alt som kunne forandre samfunnet, så det var liksom ikke noe
«ooomph» å ta av.
- Hva er Adam Smith kjent for?
Adam Smith er en av historienes mest innflytelsesrike
økonomer. Da han i 1776 ga ut boka «An Inquiry into the Nature
and Causes of the Wealth of Nations» brøt han med
merkantilismen, som jo var en økonomisk tenkemåte og praksis som
hadde dominert Europa de siste 200 årene. Merkantilistenes mål var
å skape selvforsynte land med minst mulig import. Kolonier var
kildene som forsynte moderlandet med råvarer og et marked for
ferdigvarer.
Derimot i Smith's modell – det som kalles økonomisk
liberalisme – var nøkkelordet frihandel. All handel skulle flyte
fritt innenlands og mellom statene. Myndighetene skulle ikke blande
seg inn med reguleringer, tollmurer og monopoler, men kun sørge for
ro og orden og et sterkt forsvar.
Smith's handelspolitikk ble kalt «laissez fair», altså
«la være fritt».
- Hva er maskinstormere?
Den industrielle revolusjonen og Adam Smith's økonomiske
liberalisme skapte uro. Mange steder gikk folk til regelrett angrep
på de nye, mer effektive maskinene, og fikk derfor det passende
navnet maskinstormere. Disse menneskene opplevde maskinene som
farlige konkurrenter i arbeidslivet.
Stormingen av maskiner ble det derimot slutt på i 1812,
da Parlamentet vedtok en ny, radikal lov som dømte maskinstormere
til døden dersom de var med på aksjoner som hindret driften av
fabrikker. Enkelte av lederne ble henrettet.
- Hva er New Poor Law?
New Poor Law var en ny fattiglov som kom i 1834, som
krevde at folk som ikke hadde arbeid skulle bo i offentlige fattighus
eller arbeidsanstalter. Intensjonen var å skremme flest mulig folk
til å fikse seg jobb. Myndighetene mente nemlig at arbeidsledighet
var noe et fritt menneske skylda for.
- Hvorfor hadde industrien i Tyskland så stor framgang i andre halvdel av 1800-tallet.
Flere grunner:
- De dro fordel av det Storbritannia allerede hadde oppfunnet
- De hadde selv mye kull og jernmalm
- Da småstatene ble samlet til én stat i 1870 åpnet nye markeder uten de tidligere eksisterende tollgrensene
- De utviklet de første effektive dynamoene; altså elektriske maskiner
- De satset på bensindrevne forbrenningsmotorer som ga kraft til biler, fly og skip
- Hvorfor ble USA verdens førende industristat før første verdenskrig brøt ut i 1914?
Her som i Tyskland var det flere grunner:
- store forekomster av kull og jernmalm i sjøene i nord
- arbeidskraften ble sørget for av innvandring fra Europa og andre verdensdeler
- selvforsynt med landbruksvarer
- industrien var beskyttet av høye tollmurer
- næringslivet fikk utvikle seg fritt, da idealet var «the selfmade man»
- Hvorfor økte verdens miljøproblemer etter midten av 1700-tallet?
Blant annet fordi menneskene for alvor begynte å
utvikle de ikke-fornybare ressursene på kloden, eksempelvis
steinkull og olje. Den kjemiske industrien spredte farlige
miljøgifter, og skadelige stoffer som klor, kvikksølv, bly og
fosfor lagret seg i menneskekroppen.
I tillegg skapte den økende byveksten miljøproblemer.
Elvene ble til avfallsplasser for både fabrikkene og boligene, og
åpne kloakker og søppeldynger spredte tyfus og kolera.
Fabrikkpipenes røyk lå tett over byene og farget husene svarte av
sot.
- Hva var The Alcali Act?
En lov mot luftforurensning myndighetene vedtok i 1863,
som bestemte at kloakkene skulle gå i rør under jorda. Dog tok det
over hundre år før miljøskadene ble tatt skikkelig på alvor.
- Hva var folketallet i Norge på 1800-tallet?
Nesten 900.000 peeps.
- Hva var folketallet i Norge i år 1900?
Innbyggertallet i Kristiania alene hadde da steget til
230.000.
- Hvem var kvenene?
Kvener var finske innvandrere som levde i nord. Finnene
dro til Norge på grunn av uår og trange kår i Finland.
- Hva gikk Homestead Act ut på?
At alle som sa seg villig til å drive og dyrke jorda,
samt bygge et hus på cirka 16 m²
og bli boende i minst 5 år, fikk 640 mål jord nesten gratis.
- Hva betydde det for Norge at navigasjonsakten ble opphevet i 1849?
Storbritannia opphevet navigasjonsakten i 1849, noe som
førte til at norske og andre skip fritt kunne frakte varer til
britiske havner – uansett hvilket land varene kom fra. Etter 1850
opplevde Norge en gullalder innen handelsflåten, og bare USA og
Storbritannia hadde større handelsflåte. Det kan også nevnes at da
første verdenskrig begynte, var 2/3 av den norske handelsflåten
dampdrevet.
- Hvor bygde gründere de første tekstilfabrikkene i Norge?
Langs Akerselva i Kristiana og ved Bergen vokste den nye
industrien, tekstilindustrien opp. Fabrikkeierne lærte av britene,
og kjøpte maskiner og utstyr av Storbritannia. Hjalp gjorde det også
at det britiske Parlamentet opphevet maskineksportforbudet i 1843.
- Hvor mange yrkesaktive arbeidet i industrien ca. 1900?
Over ¼
av yrkesaktive jobbet i industrien på det tidspunktet, og industrien
sto for 28 % av BNP.
- Hva var konsesjonslovene?
Konsesjonslovene
krevde at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eiendom etter
60-80 år. Norske og utenlandske aksjeselskaper måtte søke om
tillatelse, altså konsesjon, før de kunne begynne å bygge ut. På
denne måten sikret det norske samfunnet seg kontroll over
naturressursene.
- Hva betyr uttrykket det store hamskiftet?
Utviklingen i det
norske bondesamfunnet etter 1850 fikk navnet «det store hamskiftet»
av forfatteren Inge Krokann. Dette fordi bygdene stod fram med et
nytt utseeende; de hadde altså fått ny ham (skinn/pels). Krokann
satte salgsjordbruket og mekaniseringen opp mot den gamle
selvforsyningsøkonomien i bondesamfunnet. (Dog har historikere pekt
på at norske bønder ikke levde i en total selvforsyningsøkonomi
før hamskiftet.)
24.
Hva betydde jordskiftelovene for bøndene i Norge?
Jordskiftelovene,
som kom i 1827 og 1857, betydde at bøndene nå fikk større,
sammenhenger jorder, heller enn de tidlige små, tungdrevne teigene
(jordstykkene). Dette førte til at bøndene lettere kunne
spesialisere seg og ta i bruk maskiner. Noen satset på storfehold,
andre på fjærfe, mens atter andre begynte med frukt og hagebruk.
- Hvorfor var slåmaskinen selve symbolet på det store hamskiftet?
Slåmaskinen jobbet like raskt som 5-10 mann som slo med
ljå, hvilket var en enormt arbeidsbesparende maskin – noe som
reflekterte hele endringen i jordbruket under den industrielle
revolusjonen.
- Hva var en husmann?
En husmannsfamilie fikk lov til å rydde et lite stykke
jord på den store gården til bonden, mot at de betalte leie til
bonden. Da kunne husmannsfamilien dyrke litt korn, grønnsaker, ha en
ku og en gris. Ofte hadde de i tillegg til leien også arbeidsplikt,
slik at hele familien måtte møte opp og jobbe for bonden når/hvis
han trengte dem.
Generelt kan vi si at husmenne var en underklasse på
bygdene og levde et kjipt liv. Noe høyere status hadde de på
Vestlandet, hvor arbeidskraftbehovet ikke var like stort, og
familiene ofte kunne leve av fiske og håndverk.
- Hva var årsakene til at fiskeriene i Norge hadde framgang på 1800-tallet?
Fiskeeksporten i Norge ble mangedoblet på 1800-tallet
fordi Europas befolkning (både innen- og utenlands) trengte rimelig
mat. De viktigste fiskeslagene var sild og torsk. Silda ble saltet og
lagt i tønner, mens torsken ble foredlet til tørrfisk, klippfisk og
tran.
Likevel var det kun noen få fiskebåter som hadde
dampmaskin – de fleste fortsatte med seil og årer. Ergo inntrådte
ikke de virkelig store endringene før i tiårene etter 1900-tallet,
da den revolusjonerende bensindrevne eksplosjonsmotoren kom til den
norske fiskeflåten.
Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)
Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".
Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar