Historie Vg3 Påbygging
Kapittel
9
Første
verdenskrig
- Når brøt første verdenskrig ut, og hvor lenge varte den?
Den brøt ut i 1914 og varte i 4 år.
- Hva legger du i uttrykket La belle epoque (Den vakre tiden)?
Det handler ikke om hva jeg legger i uttrykket,
men snarere hva franskmennene la i uttrykket (i følge
pensumboka), hvilket var hva de kalte tiårene før første
verdenskrig. Hele Europa var inne i en lang fredsperiode hvor
levestandarden blant folk flest ble betraktelig bedre. Jernbaner,
dampskip, telegraf, telefon og de første bilene og flyene bandt
statene og verdensdelene sammen på en ny måte. USA var
framtidslandet for millioner av emigranter fra både Øst- og
Vest-Europa.
- Hva var trippelalliansen?
Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia.
- Hva var trippelententen?
Frankrike, Russland og Storbritannia.
- Hva dreide Haagkonferansene i 1899 og 1907 seg om?
Opprinnelig var de tsaren i Russland som tok initiativet
til konferansen i 1899, og begge konferansene i Haag handlet om å få
istand freds- og nedrustningsavtaler mellom verdens regjeringer.
- Hvorfor ble den tredje Haag-konferansen avlyst?
Den tredje Haag-konferansen ble, ironisk nok, avlyst på
grunn av krigen.
- og 8. Hvorfor ble Balkanhalvøya kalt «Europas urolige hjørne» - og hva var serbernes mål på Balkan?
Fordi det hadde vært uroligheter og konflikter der i
lange tider. Blant annet mistet Tyrkia – den gang kalt «det
osmanske riket» - kontrollen over halvøya i Balkankrigene 1912-13
da tyrkerne ble kastet nesten helt ut av Europa. Det ble så strid
mellom grekere, bulgarere, serbere og albanere om hvor grensene
mellom dem skulle trekkes opp. Serberne klarte å overta Kosovo og
Makedonia. Målet deres var å samle Bosnia-Hercegovina, Kroatia og
Slovenia i et Stor-Serbia, noe Østerrike-Ungarn opplevde som en
trussel fordi de fleste kroater, slovenere og mange serbere allerede
bodde i denne staten. I 1908 tok Østerrike-Ungarn kontroll over
Bosnia-Hercegovina, til Serbias forbitrelse.
- Hva gikk den panslaviske idé ut på?
Å samle alle slavisktalende sammen, og helst under
russisk ledelse.
- Hvem var Gavrilo Princip?
En bosnisk-serbisk gymnasiast fra en terrorgruppe med
forbindelser til serbisk etterretning, som drepte den østerrikske
tronfølgeren Franz Ferdinand og hans kone. Dette ble startskuddet
for krigen.
- Hva var blankofullmakten?
Tyskland ga full støtte til Østerrike-Ungarn hvis de
ville angripe Serbia. (På motsatt side ga Russland full støtte til
Serbia dersom Østerrike-Ungarn angrep dem).
- Hva var karakteristisk for krigen på vestfronten?
Grusomme skyttergraver som strakk seg helt fra Den
engelske kanal til grensen mot Sveits. Her ble soldatene faststående
i alle de 4 årene krigen varte. De døde av sykdommer, hundretusener
ble drept i meningsløse angrep hvor hærene rykket noen få
kilometer fram. Maskingeværer, mitraljøser og hurtigskytende
kanoner ble brukt av begge sider, og begge sider hadde angripende
soldater som kun ble kanonføde for våpnene. Hvorfor? Fordi på
begge sider kommanderte generalene soldatene opp fra skyttergravene
og til stormangrep – altså rett inn i regnet av kuler og nærkamp
med bajonetter.
- Hva var karakteristisk for krigen i øst og sør?
Den russiske hæren angrep i øst, og dét mye tidligere
enn tyskerne forventet. Dermed fikk den tyske hærledelsen sin
fryktede tofrontskrig. Her lignet krigen mer på gammeldags krig.
Forsyningslinjene var lange, soldatene spredt, og det var kaldt og
jævlig.
- Hvem var Winston Churchill?
Han var den britiske marineministeren, hvis mål var å
stoppe tyrkerne som hadde kastet seg inn i krigen på tysk side.
- Hva var Jyllandslaget?
Slaget forekom utenfor Danmark da den tyske krigsflåten
prøvde å bryte seg ut av Nordsjøen i 1916, men måtte trekke seg
tilbake. Slaget endte uavgjort, men de tyske krigsskipene ble likevel
liggende i havn resten av krigen, så i realiteten var det den
britiske marinen som vant slaget.
- Hva førte senkningen av passasjerskipet Lusitania til?
Da en tysk ubåt senket det britiske skipet Lusitania
døde 128 amerikanske borgere. Dette vakte ikke uventet sterke
reaksjoner i USA, noe som førte til at Tyskland i 1915 skrenket inn
ubåtkrigføringen.
- Hva betyr uttrykket «uinnskrenket ubåtkrig»?
Dette var noe Tyskland begynte med i 1917, og betydde at
alle skip som fraktet varer til Storbritannia og Frankrike kunne
senkes uten forvarsel. Intensjonen var å presse de allierte til å
gi opp før USA hang seg på krigen, og i løpet av to måneder
senket tyskerne over 1000 skip – mange av dem amerikanske eller fra
andre nøytrale land. Resultatet av dette ble, selvfølgelig, at USA
erklærte krig mot Tyskland i april 1917.
- Hva skjedde 11.11. klokka 11 i 1918?
Første verdenskrig var offisielt overstått, og
våpenhvilen et faktum.
- Hvem var Woodrow Wilson, David Lloyd George og Georges Clemenceau?
Woodrow Wilson var USAs president
David Lloyd George var statsminister i Storbritannia
Georges Clemenceau var statsminister i Frankrike
Disse var de tre viktigste personene på
fredskonferansen i Versailles utenfor Paris i 1919.
- Hva var innholdet i Wilsons 14 punkter?
Under krigen hadde Wilson kommet med et forslag med 14
punkter som han mente kunne danne grunnlag for fred. Punktene var
preget av idealisme, og ønsket om en friere verdenshandel, noe som
åpenbart ville gagne USAs interesser.
Noe av innholdet: Kolonimaktene skulle blant annet ta
større hensyn til befolkningene de styrte. Ulike nasjoner innenfor
flerkulturelle stater, eksempelvis Østerrike-Ungarn, måtte få mer
selvstyre. Statsgrenser burde trekkes med hensyn til språk og
kultur. Det kanskje viktigste var en internasjonal organisasjon som
skulle forebygge krig, altså et folkeforbund.
- Hvorfor var tyskerne så negatives til Versailles-freden?
Fordi de måtte akseptere å være syndebukkene som var
årsaken til at krigen brøt ut, samt at de derfor måtte betale
krigsskadeerstatning for å rette opp all ødeleggelsen. Politikere
og folk følte seg overkjørt, og siden de ikke kunne gjenoppta
krigen, skrev sosialdemokratene og de liberale i den tyske
regjeringen under på fredsavtalen – dog med en skarp
tilleggserklæring: De følte seg tvunget til å undertegne fordi det
tyske folk manglet ethvert middel til å forsvare sin ære utad etter
de siste års fryktelige lidelser.
- Hva var «den polske korridor»?
Da Polen ble gjenopprettet som en selvstendig stat etter
krigen, ble det inkludert deler av områder som tidligere hadde
tilhørt Tyskland, Østerrike-Ungarn og Russland. I tillegg kom også
en landstripe som gikk ut til Østersjøen. Denne stripa ble kalt
«den polske korridor», og tyskerne var sterkt imot denne ordningen
fordi korridoren skilte Øst-Preussen fra resten av Tyskland, slik at
landet ble delt i to.
- Hva betyr navnet Jugoslavia?
«Sørslavia».
- Hva var Folkeforbundet?
Folkeforbundet bygget på prinsippet om kollektiv
sikkerhet, altså at dersom et medlem gikk til krig mot et annet
medlem, skulle det betraktes som angrep på de øvrige medlemmene. En
angriper skulle kunne møtes både med økonomiske sanksjoner og
militærmakt.
Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan hadde faste
plasser i Rådet, organisasjonens utøvende organ.
I 1920 opprettet Folkeforbundet Den internasjonale
domstolen i Haag i Nederland, hvis formål er å dømme i
internasjonale tvister og hindre at det bryter ut ny krig. Dog ble
domstolens betydning svekket da begge parter måtte være enige før
en sak kom opp.
Nevnes bør det også at ved inngangen til 20-tallet
satte mange sin lit til Folkeforbundet som fredsskaper.
- Hva slags utenrikspolitikk førte Norge under første verdenskrig?
Den utenrikspolitiske situasjonen var spent, så det
gjaldt å dra fordel av at landet lå i utkanten av Europa. I 1905
bestemte norske politikere av Norge skulle være nøytralt.
- Hva var trekongemøtet?
Trekongemøtet ble holdt i Malmö den første
krigsvinteren. Der møtte Danmark, Norge og Sverige opp for å avtale
en nøytralitetserklæring. I tillegg ble Norge og Sverige enige om
at krigen ikke skulle føre til krig dem i mellom. Videre, for å
demonstrere at vennskapet holdt vann, møttes de igjen i Kristiana i
november 1917. På denne måten styrket faktisk krigen det nordiske
samarbeidet.
- Hvorfor ble Norge kalt den nøytrale allierte?
Landet var jo offisielt nøytralt, men forhandlet
likevel med britene slik at Norge skulle stille storparten av
handelsflåten til disposisjon for Storbritannia. Til gjengjeld
skulle britene forsyne norsk næringsliv med kull, olje og andre
viktige varer. Dette skjedde fordi britene ga beskjed til den norske
utenriksministeren om at kulleksporten ville bli stoppet hvis Norges
handel med Tyskland ikke opphørte. Da Tyskland i 1916 intensiverte
ubåtkrigen sin skapte det frykt bland norske sjømenn og familiene
deres, fordi i løpet av høsten ble 143 norske handelsskip
torpedert. Dette var en stor grunn til at en antitysk stemning bredte
seg over landet.
- Hva var jobbetiden?
Noen få nordmenn opplevde nesten eventyrlig (dog
kortvarig) rikdom de første to krigsårene, fordi stormaktene
trengte alt de kunne få tak i av forsyninger. For eksempel familier
som eide skipsaksjer i 1914 oppdaget at formuen deres ble mangedoblet
på grun av den store etterspørselen etter skip.
De nyrike var lette å oppdage med sin åpenlyse
pengesløsing. Likevel gikk mange dem konkurs mot slutten av krigen.
- Forklar ordet dyrtid.
De fleste fikk det derimot vanskeligere etter to år med
krig, da det vanskeliggjorde frakt av varer til Norge, og prisene
steg. Prisstigningen skjedde fordi mange hadde penger, men det var
lite de kunne kjøpe for dem. I tillegg steg ikke vanlige folks
ukelønninger i tak med vareprisene. Denne perioden kalles derfor
dyrtid. Nå ble forskjellene mellom fattig og rik synligere, og
sosiale motsetninger økte.
Regjeringen og stortingsflertallet fryktet
arbeidskonflikter under krigen, og vedtok derfor lover om tvungen
lønnsnemd, noe som betyr at statlige utvalg bestemte hvor høye
lønningene skulle være. Arbeiderbevegelsen protesterte følgelig
over dette fordi ordningen hindret fagbevegelsen i å bruke streik
for å kjempe fram høyere lønninger og bedre arbeidsforhold.
Men myndigheten forsøkte også å dempe virkningene av
dyrtiden ved å oppnevne provianteringskomiteer i alle kommuner som
skulle kontrollere omsetningen av matvarer. Myndighetene skaffet seg
kontroll over korn- og sukkerimporten ved å opprette statlige
monopoler, de forbød import av brennevin og hetvin. Mot slutten
innførtes rasjonering på viktige nødvendighetsvarer. Hver familie
fikk da et rasjoneringskort som måtte brukes for å kjøpe mel,
sukker, brød, kaffe og te.
- Hvilke konsekvenser fikk spanskesyken for verden og for Norge?
Verdenskrigen gjorde verden sårbar for smittsomme
sykdommer fordi hundretusener av soldater ble forflyttet fra
verdensdel til verdensdel, noe som mest sannsynlig var årsaken til
at en pandemi brøt ut. Denne var en influensaepidemi som spredte seg
fra land til land.
Spanskesyken rammet alle, men særlig unge mennesker, i
både krigførende og nøytrale land.
Det døde eksempelvis flere amerikanske soldater av
spanskesyken enn på slagmarken. Legene var maktesløse på grunn av
ingen effektive medikamenter.
I alt tok spanskesyken livet av 21-25 millioner
mennesker – altså mange flere enn som døde av selve krigføringen.
I Norge døde cirka 10.000 stykker.
Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)
Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".
Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.
Tusen takk for å dele med oss!!!!!!!!!
SvarSlett