Beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem - Læreplanmål i Naturfag Vg1

Læreplanmål i Naturfag, NAT1002

Bærekraftig utvikling

Undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem

Økologisk suksesjon

Økologisk suksesjon er en retningsbestemt prosess hvor et økosystem endres, og de inkluderte artssamfunnene utvikles over tid. Resultatene av at økosystemene endres er at artsmangfoldet og mengden individer i de forskjellige artene forandres i takt med økosystemets endrede betingelser. Hvilke populasjoner som holder til i et gitt økosystem til enhver tid avgjøres derfor av hvor i suksesjonsprosessen økosystemet befinner seg, og hvilke biotiske og abiotiske faktorer som spiller inn.

De forskjellige stadiene for den økologiske suksesjonen kan deles inn som følger:

Primærsuksesjon

Primærsuksesjon kaller vi det når vi ser på langsiktig økologisk utvikling helt fra starten av, hvilket betyr fra absolutt null (nåværende og tidligere) liv, og til området tilgjengeliggjøres for levende organismer. Eksempler på slike områder kan være:

• etter istider
• sanddyner / ørken
• vulkansk lava
• murvegger
• erosjon av stein

Sekundærsuksesjon

Sekundærsuksesjon forekommer mye oftere enn sin primære motpart.

Eksempler på slike områder kan være steder ødelagt og mer eller mindre «nullstilt» av:

• orkaner
• jordras
• skogbrann
• oversvømmelser

De forskjellige suksesjonsfasene

Suksesjonsendringene deles inn i følgende faser:

Pionerfasen

Starten på en suksesjon.

- Pionerarter = Ofte dominert av næringskrevende planter og lyskrevende organismer med god spredningsevne, på grunn av liten konkurranse populasjonene i mellom (dette vil vi se nærmere på i Populasjonsøkologien senere).

- Pionertreslag = Treslag som først okkuperer et treløst området på naturlig vis.

Konsolideringsfasen

Her finner vi størst artsmangfold.

Klimaksfasen

Noe mindre artsmangfold, men fasen ses på som det «endelige» stadiet i suksesjonsprosessen.

- Klimakstreslag = Treslag som avslutter en suksesjon.

Eksempel på suksesjon - Skog

Et godt eksempel på suksesjon er å se på utviklingen av en temperert skog fra primær- til sekundærfasen. (Det er mulig å bedømme hvor i suksesjonsprosessen et økosystem er, ved å  alene undersøke treslagene.)

Biotop: Bart fjell / størknet vulkansk lava uten spor av liv

Veldig næringsfattig økosystem: Vegetasjonen består av lav som gradvis erstattes av mose, sopp og bakterier. Disse gir så økologiske nisjer for små virvelløse dyr - eksempelvis spretthaler.

Fortsatt fattig økosystem: Jordsmonnet har nå blitt passende for lav vegetasjon som gress og starr. Dermed åpnes nå økosystemet opp for små plante- og insektsetende pattedyr - for eksempel mus og spissmus.

Flersjiktet økosystem: Dette stadiet karakteriseres av busker og høye stauder, og gir derfor grunnlaget for at planteetende pattedyr og mellomstore råvdyr som harer og pinnsvin kan slå seg ned.

Rikt økosystem: Nå får vi et rikt økosystem i flere høydesjikt over bakken når de første trærne etableres. Røttene deres går dypt ned i jorda for å absorbere næring (vann og mineraler). Eksempler på trær kan være bjørk, or og piletrær. Ikke bare floraen, men også faunaen endrer seg ved at det kommer store planteetende pattedyr som elg og rådyr.

Klimaksstadiet: Nå i det siste stadiet har det utviklet seg et modent økosystem med mange lag og romlig struktur. Her er det gjerne noe mindre mangfold av treslagene, men skogen (som ofte består av gran og furu) i dette stadiet gir svært gunstige betingelser for planteetere og rovdyr - eksempelvis hjort, bjørn, ulv og gaupe.