Læreplanmål i Naturfag, NAT1002
Bærekraftig utvikling
Gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon
Her blir vi nødt til å se på populasjonsøkologi. Som vi vet er det et rimelig komplekst samspill mellom de biotiske og abiotiske elementene som til sammen skaper det endelige resultatet for hvordan størrelsen til en gitt populasjon vil endre seg over tid i et spesifikt miljø.
«Populasjonen øker når summen av fødsler og innvandring er høyere enn summen av dødsfall og utvandring. I motsatt fall avtar populasjonen.» - Nexus Naturfag Vg1
Begrensende faktorer
La oss nå først ta en titt på faktorer som spiller inn på populasjonsstørrelser innad en populasjon, og deretter inkludere eksterne faktorer.
Tetthetsavhengige faktorer
Noen få individer i en hypotetisk art innføres i et tenkt miljø. I dette eksempelet viser miljøet seg å være gunstig for arten. I begynnelsen formerer individene seg hyppig, de har mer enn nok mat, nok plass, og alt er i det hele tatt i skjønneste orden (i alle fall for denne spesifikke arten - ringvirkningene i miljøets næringskjede for andre arter ser vi bort ifra nå).
Etter hvert som populasjonen vokser begynner derimot de tetthetsavhengige faktorene å spille inn, og den eksponensielle veksten til arten vil begynne å avta noe. Den første faktoren er:
konkurranse
Jo flere individer som kommer til, jo flere er det som må konkurrere om miljøets tilgjengelige reservoarer av mat. Videre øker konkurransen for hvem som får parre seg med hvem, gode tilholdssteder blir ferre, osv. Herfra gjør neste tetthetsavhengige faktor seg gjeldende:
stress
Med større konkurranse om (de begrensede) livsviktige ressursene øker stressnivået i populasjonen. Med økende stress øker dødeligheten blant individene, og populasjonsveksten senkes ytterligere. Populasjonen har nå vokst seg betraktelig større, og atter en ny faktor slår til:
avfall
Med en stor populasjon øker avfallsmengden. Det være seg søppel (i vid forstand) eller (kanskje i hovedsak, i alle fall med tanke på dyrepopulasjoner) avføring. Avføring er svært bakterierikt, og store populasjoner som tar opp stor plass skaper store mengder urensligere etterlatenskaper i miljøet, hvilket fører til at dødeligheten øker enda mer. En stor faktor det fører med seg er åpenbart:
sykdom
Med mye avfall som blir liggende blomstrer sykdommer. I tillegg til disse fire «intrapopulasjons-regulerende» faktorene (altså tetthetsbegrensende faktorer forårsaket av populasjonens egen vekst), finnes det faktorer som påvirker utenfra. Ett eksempel er:
predatorer
Rovdyr (gjerne dyr høyere opp i næringskjeden) som forsyner seg av (ofte de svakeste/yngste/minst adaptible) individene begrenser også populasjonsveksten. Dette er en tetthetsavhengig faktor, da antallet individer i populasjonen øker mat-tilgjengeligheten for rovdyr.
I tillegg har vi faktorer som påvirkes av populasjonens samspill med andre arter i økosystemet, dette er faktorer som går under:
symbiose
Tre typer symbiose eksisterer:
- parasittisme
- mutualisme
- kommensialisme
Tetthetsuavhengige faktorer
Tetthetsuavhengige faktorer er stort sett relatert til økosystemets abioatiske variabler. Her kan nevnes:
miljø (som inkluderer vær, temperatur, vind, endringer i disse, osv.)
Populasjonens bæreevne
Etter at alle faktorer har fått virke inn (og fortsetter å innvirke, åpenbart), så begynner populasjonen nå å stabiliseres. Vi sier den når sin bæreevne, hvilket defineres som at populasjonen har nådd det maksimale antall individer som kan overleve i et gitt område over lang tid.
Vekstkurver
Vekstkurver illustrerer godt forskjellige vekstmønstre populasjonsvekst når en art etablerer seg i et nytt området. Tre forskjellige kurver brukes:
J-formet kurve
Eksponentiell vekst.
S-formet kurve
Etter en eksponentiell begynnelse, stabiliseres populasjonsveksten rundt bæreevnen.
M-formet kurve
Sykliske svingninger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar