Det biologiske grunnlaget for emosjoner

Det biologiske grunnlaget for emosjoner

Vi skal her se på det biologiske grunnlaget for emosjoner. Det er et meget stort område, så en begrensning vil være nødvendig. Jeg velger derfor å holde meg til det som har med amygdala og orbitofrontale cortex å gjøre.  Jeg vil i tillegg trekke inn et av de mest kjente kasus, nemlig Phineas Gage. Venstre/høyreasymmetrien i emosjoner og Duchenne-smilet velger jeg bort.

Amygdala og orbitofrontale cortex

Amygdala, som er lokalisert i temporallappen, rett foran hippocampus, spiller en viktig rolle når det gjelder emosjoner. Det er hovedsakelig to forskningsretninger som har kommet fram som foreslår amygdalas rolle i gjenkjenningen og uttrykkene i frykt, nemlig hjernelesjonering og nevroavbildningsstudier. Eksempelvis kjenner ikke individer med skader i amygdala igjen frykt i ansiktsuttrykk, de kan heller ikke uttrykke frykt selv (men de kan uttrykke andre emosjoner) og de har nedsatt evne til å gjenkjenne frykt ved lyd.

Videre har nevroavbildningsstudier vist at amygdala er mer involvert enn andre hjerneregioner mens persepsjon av fryktrelatert materiale foregår. Amygdala er derimot ikke bare knyttet til fryktrelatert materiale. Forskning har vist at når man ser positiv stimuli, så vil dette føre til en signifikant økt aktivering i den venstre siden av amygdala.

En annen hjernestruktur som er viktig for emosjoner er den orbitofrontale cortex. Den er lokalisert rett over beina som former øyesoklene.  Orbitofrontale cortex mottar informasjon fra det sensoriske system og fra regioner i frontallappene som kontrollerer atferd. Den vet derfor hva som foregår i miljøet, samt hvilke planer som blir lagd som respons på dette. Spesielt er strukturens tilknytning til amygdala viktig, da den spiller en rolle i amygdalas aktivering. 

Phineas Gage

De sterkeste bevisene man har på orbitofrontale cortex’ rolle i emosjoner, kommer fra individer med skader i nevnte område. Det mest kjente—og første—kasus fra dette området, er som kjent Phineas Gage. Han var en dynamittarbeider. Kort fortalt hadde han den kritiske dagen plassert dynamitt i et hull. Deretter var det egentlig meningen at en kollega skulle fylle hullet med sand, slik at dynamitten ikke gikk i været når Phineas kom tilbake for å dytte dynamitten lenger ned i hullet med en stang/stav/påle. Det var dessverre ikke blitt gjort, så da Phineas kom tilbake og staket dynamitten lenger ned i hullet, eksploderte den og skøyt pålen opp igjennom kinnet hans. Pålen føyk rett igjennom hodet og ut av topplokket. Her ble orbitofrontale cortex alvorlig skadet. Han klarte seg, men var ikke lenger den samme mannen. Før var han seriøs og energisk. Etter ulykken ble han barnslig, uorganisert og tok ingenting alvorlig lenger.

Her ser vi hvordan staken penetrerte skalpen til Gage.

(Bilde hentet fra united-academics.org)

I årenes løp har det blitt rapportert flere tilfeller av folk med skade på orbitofrontale cortex, og de generelle kjennetegnene er at de blir likegyldige og mister selvkontrollen. 

Konklusivt kan vi si at dersom en person får skade på enten amygdala eller orbitofrontale cortex, vil det resultere følelsesmessig «utflatning» og man vil få en en mye «tommere» personlighet enn tidligere, da man jo mister evnen til å føle en eller flere emosjoner.

Attribusjon og enkelte attribusjonsbias - Sosialpsykologi

Hva er attribusjon?

Nevn noen bias som skjer ofte under attribusjon.

Nå skal vi først se hva attribusjon er, og også hva som definerer en attribusjonsteori. Deretter forklares forskjellen på situasjonell og disposisjonell attribusjon, før vi mot slutten går over til to typer bias folk har/gjør i sine forskjelligartede attribusjonsstiler, som blant annet er med på å ødelegge for en objektiv fortolkning av virkeligheten, nemlig den fundamentale attribusjonsfeilen og skuespiller-tilskuer-effekten.

Attribusjon generelt er hvordan individer (bevisst og ubevisst) fortolker og forklarer situasjoner ut fra sitt eget standpunkt. En definisjon av attribusjonsteorier kan være at de er ’forklaringen på hvordan folk utvikler dagligdags kausal forståelse av menneskelig atferd’ (Hewstone, 1989). Når man ser på attribusjon er det viktig å huske enkelte faktorer som ofte spiller en rolle når folk fortolker en situasjon - nemlig situasjonelle og disposisjonelle faktorer.

Situasjonelle vs. disposisjonelle faktorer

Situasjonelle faktorer er alternerende stimuli i omgivelsene, mens disposisjonelle faktorer er individuelle personlighetskarakteristika. Mange mennesker har for eksempel en situasjonell attribusjon, hvor omtrent alt de foretar seg (enten det er vellykket eller ikke) blir forklart ut fra holdepunkter i situasjonen. De vil da si de hadde ’flaks’ istedenfor å si at de klarte det de klarte fordi de faktisk var flinke til det. Personer som derimot har en disposisjonell attribusjon, vil forklare det meste som skjer ut fra seg selv og sine egenskaper som person. Dersom de eksempelvis ikke mestrer en gitt aktivitet vil de heller skylde på at de rett og slett ikke har det som trengs, heller enn å forklare utfallet på bakgrunn av eksterne forhold.

Den fundamentale attribusjonsfeilen

På den annen side er folk oftere flinke til å relatere gode ting som skjer dem selv, eller som de oppnår, med interne forhold, og negative ting med eksterne forhold. Så lenge det ikke er noen andre de ser på, altså. Ser man på andre vil en observerer som regel relatere det som skjer til disposisjonelle forhold, heller enn situasjonelle. Dette kalles den fundamentale attribusjonsfeilen, og blir begått av omtrent alle. Når vi ser at en person oppfører seg merkverdig, glemmer vi ofte at det er situasjonelle forhold som muligens er grunnen til den merkverdige atferden, og sier for eksempel heller at ’personen er jo bare rar’. 

Vi pleier med andre ord å se vår egen atferd som meget variabel og sterkt påvirkelig i forhold til den situasjonen vi er i (med mindre det altså gjelder noe positivt), mens andre menneskers atferd ser vi som mer stabil og skyldes personlige disposisjoner. 

Ergo, når vi forklarer vår egen atferd, er det liten sannsynlighet for at vi begår den fundamentale attribusjonsfeilen. Når vi forklarer vår egen og andres atferd med forskjellige attribusjoner, kalles det skuespiller-tilskuer-effekten. Forskning har vist at selv om vi vet om denne effekten, hindrer det oss ikke fra å benytte oss av den både titt og ofte. 

Konklusjonen må da være at vi er pakket inn i en del egobeskyttende bias, som eksisterer for å holde selvbildet oppe, slik at vi ubevisst forklarer hendelser slik at vi skal føle oss best mulig med oss selv hele tiden, uansett hva som skjer. Muligens en smule egosentrisk, men når alt kommer til alt må jo alle mennesker først og fremst holde ut med seg selv!

Den moderne psykologiens framvekst

Den moderne psykologiens framvekst

*

Strukturalisme:

Den moderne psykologi, slik vi kjenner den i dag, ble startet av tyskeren Wilhelm Wundt (1832-1920). Han var den første personen som noen gang kalte seg psykolog. Han skrev i tillegg den første boken i psykologi, Principles of Physiological Psychology. Wundt grunnla det første laboratoriet i den eksperimentelle psykologiens historie i Leipzig, 1879. Han hadde i hovedsak tre mål, a) å analysere innholdet i bevissthetens opplevelser, b) å determinere hvordan bevissthetens elementer var sammensatt, og c) å formulere en lov som kunne forklare denne sammensetningen. Metoden var introspeksjon (observasjon og gjenerindring av en opplevelse).

Omtrent på samme tid bidro Herman Ebbinghaus med viktige metoder for objektivt å måle læring og glemsel. Han målte glemsel ved å prøve å gjenerindre svadaord(non-sense-syllables) ved en senere anledning; timer, dager eller uker etter at han første gang lærte dem utenat. Antall svadaord gjenhentet fra hukommelsen var en pekepinn på antall prosent hukommelse bevart.

Francis Galton grunnla den vitenskapelige studien av individuelle forskjeller i menneskelig atferd og foreslo at enkelte psykologiske karaktertrekk/egenskaper kunne arves.

Funksjonalisme:

Denne retningen begynte i USA og vokste ut av Darwins lære om evolusjon, og var opptatt av bevissthetens prosesser, f.eks oppfattelse og læring. Funksjonalismen var i stor grad en protest mot Wundts strukturalisme, og de to viktigste personene var William James og James Angell.

Behaviorisme:

Funksjonalismen førte til Behaviorismens inntog, innført av John B. Watson, som fortsatt dominerer måten man utfører forskning. Hovedemnet for behavioristene var observerbar atferd, de mentale prosessene skulle ikke inngå i dette, da de var uobserverbare og ikke hadde noe med vitenskapelig psykologi å gjøre. Andre viktige personer innad denne trenden var Edward Thorndike (”law of effect”) og Ivan Pavlov (stimulus-respons-oppdagelsen). 

Behaviorisme utviklet en radikal retning på 1950-tallet, hvor man så en organismes atferd kun via begreper som stimulus og respons. Hovedrepresentanten for denne sideretningen var B. F. Skinner (en av de mest innflytelsesrike psykologene i det nittende århundre). Hans arbeid førte bl.a. til atferdsterapi for psykiske problemer. Han fokuserte sterkt på begrepet bestyrkning/forsterkning (reinforcement), som enkelt forklares som ”når bånd mellom stimulus og respons etableres eller styrkes f.eks ved umiddelbar belønning”.

Humanistisk psykologi:

Denne retningen oppstod som en opposisjon mot Behaviorismen. Humanistiske psykologer insisterte på at den menneskelige natur går langt dypere enn bare omgivelsenes forming av atferden, og at det var bevisste prosesser, ikke ubevisste, psykologene bør studere. Disse psykologene var opptatt at menneskets spesielle natur og la stor vekt på menneskelige opplevelser, valg og kreativitet, og potensialet for personlig vekst. Denne retningens far var Abraham Maslow.

Den kognitive revolusjon:

Denne revolusjonen vokste opp fra troen om at Behaviorismen gikk glipp av noe av kompleksiteten ved menneskelig kognisjon og atferd ved at de begrenset seg kun til observerbar atferd. De så en ny interesse av fenomener som hukommelse, tenkning, kreativitet osv., og menneskelig atferd ble fortolket som informasjonsprosessering (informasjon mottatt gjennom sansene blir ”prosessert” gjennom/av forskjellige systemer i hjernen). 

Den biologiske revolusjon:

Den biologiske revolusjonen manifesterte seg i den økende interessen blant psykologer på alle felt for det biologiske grunnlaget for atferd. Dette har ført til utviklingen av kognitiv nevrovitenskap, hvor disiplene kognitiv psykologi og nevropsykologi er blitt kombinert, og brukt nevroavbildningsmetoder for å skape en høyere forståelse av hjernens rolle i tenkning, følelser og oppfattelse, og spesifikt kunne lokalisere funksjoner i hjernen.  

Typer makt brukt i verdenssamfunnet, etc. - Læreplanmål i Samfunnsfag Vg1/Vg2

Læreplanmål i Samfunnsfag, SAF1001

Internasjonale forhold

Definere begrepet makt og gi eksempler på hvordan makt blir brukt i verdenssamfunnet

I følge læreboka DELTA! defineres makt som følger:

«Makt er evnen til å få gjennomslag for sin vilje, også der man møter motstand.»

Dette gjelder selvsagt på alle nivåer av eksistensen. En løve har mer makt enn en antilope. Foreldre mer makt enn sine barn. USA har mer makt enn Norge. Likevel kan makt utarte seg på mange forskjellige måter. Først tenker man kanskje på evnen til å herske over noen andre, men det kan også utspille seg ved at en stat på den internasjonale arenaen har mulighet til å påvirke andre stater i en bestemt retning.

Tre forskjellige typer makt nevnes:

Økonomisk makt

Dersom en stat har mer tilgang til ressurser (eksempelvis råvarer, teknologi, stort marked) enn andre stater, kan staten få gjennomslag for sin vilje ved å true med å gjøre det vanskeligere for andre å ta del i disse ressursene.

Er det stort marked staten har, kan den true en annen stat med boikott, altså å ikke lenger kjøpe varer og tjenester fra den spesifikke staten.

I motsatt fall, hvis staten har råvarer og teknologi den(de andre) staten(e) trenger, så kan embargo tas i bruk for å skaffe seg makt, hvilket betyr at staten nekter å selge sine ressurser til dette landet.

Militær makt

Den kanskje mest åpenbare typen makt er militær makt. Har en viss stat eller gruppe stater avanserte våpen eller store styrker, så kan de true med krig eller støtte en viss stats fiende(r) med våpen o.l. for å tvinge fram sin vilje.

Ideologisk makt

Ideologisk makt (eller eventuelt overtalelsesmakt) er den tredje og siste formen for makt som nevnes, og handler om makt gjennom å influere andre stater via sine ideer. Dette kan dreie seg om å få andre stater til å innføre sine kulturelle vendinger eller politiske ideer som for eksempel demokratisk styresett med menneskerettigheter som fundament. 

Forklare hvordan nordlys oppstår, etc. - Læreplanmål i Naturfag Vg1

Læreplanmål i Naturfag, NAT1002

Stråling og radioaktivitet

Forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eksempler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette området

Nordlys

Hva og hvorfor?

Årsaken til nordlys er lysemisjon fra atmosfæregassene. 

Mer spesifikt: nordlyset oppstår ved at solvinder sender ut elektroner, protoner og diverse andre elektrisk ladde partikler som treffer jordatmosfæren. Når dette skjer kolliderer partiklene med forskjellige gassmolekyler som befinner seg 100-300 kilometer opp i atmosfæren. Resultatet er at gassmolekylenes elektroner løftes opp til høyere energinivåer. Når de deretter detter tilbake ned igjen til lavere nivåer utløses lysenergi.

Når emisjonen av lys fra gassene i atmosfæren foregår fører det til at lys i forskjellige farger skapes. Blant annet får vi rødt og gulgrønt lys fra oksygen, og nitrogen skaper andre typer rødnyanser i tillegg til blåfiolett lys.

Hyppigheten avhenger av solaktiviteten

Hvor mye nordlys som forekommer avhenger av aktiviteten på sola. Solflekker er mørke(re) steder på sola, og jo høyere solflekkfrekvens det er, jo oftere får vi nordlys.

Andre årsaker til mye nordlys kan være mange magnetiske solstormer.

Norges deltakelse i nordlysforskningen

Fordi nordlyset stort sett dannes i en oval som strekker seg rundt jordas magnetiske pol, og mye av denne ovalen dekker de nordligste områdene i Norge, betyr det at det alltid har vært optimalt å observere nordlys i Norge - spesielt i Troms og Finnmark. Som følge av dette er det ikke rart at Norge har vært et av foregangslandene for forskning på naturfenomenet.

Fysikkprofessoren Kristian Birkeland (1867 - 1917) var den første som formulerte en teori om hvordan nordlyset oppstår. Enkelt forklart mente han at elektrisk ladde partikler fra sola ble trukket inn mot jordas magnetiske poler og fikk atmosfæregassene til å lyse. Dette var, som vi allerede har sett, ikke langt fra sannheten. Birkeland klarte til og med å demonstrere teorien ved å skape kunstig nordlys i en modell av verdensrommet og jordkloden - modellen het for øvrig «Terrella», og finnes avbildet på tohundrelappen. Dette var åpenbart en svært viktig del av begynnelsen på nordlysforskningen.

Klikk bildet for å lese om "Terrella" på Wikipedia, hvor bildet er hentet fra.

Videre foregår det nordlysforskning flere steder i Norge: Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø. UiT har i tillegg Nordlysobservatoriet til rådighet i forskningen.

Faktorer som virker inn på en populasjonsstørrelse - Læreplanmål i Naturfag Vg1

Læreplanmål i Naturfag, NAT1002

Bærekraftig utvikling

Gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon

Her blir vi nødt til å se på populasjonsøkologi. Som vi vet er det et rimelig komplekst samspill mellom de biotiske og abiotiske elementene som til sammen skaper det endelige resultatet for hvordan størrelsen til en gitt populasjon vil endre seg over tid i et spesifikt miljø.

«Populasjonen øker når summen av fødsler og innvandring er høyere enn summen av dødsfall og utvandring. I motsatt fall avtar populasjonen.» - Nexus Naturfag Vg1

Begrensende faktorer

La oss nå først ta en titt på faktorer som spiller inn på populasjonsstørrelser innad en populasjon, og deretter inkludere eksterne faktorer.

Tetthetsavhengige faktorer

Noen få individer i en hypotetisk art innføres i et tenkt miljø. I dette eksempelet viser miljøet seg å være gunstig for arten. I begynnelsen formerer individene seg hyppig, de har mer enn nok mat, nok plass, og alt er i det hele tatt i skjønneste orden (i alle fall for denne spesifikke arten - ringvirkningene i miljøets næringskjede for andre arter ser vi bort ifra nå).

Etter hvert som populasjonen vokser begynner derimot de tetthetsavhengige faktorene å spille inn, og den eksponensielle veksten til arten vil begynne å avta noe. Den første faktoren er:

konkurranse

Jo flere individer som kommer til, jo flere er det som må konkurrere om miljøets tilgjengelige reservoarer av mat. Videre øker konkurransen for hvem som får parre seg med hvem, gode tilholdssteder blir ferre, osv. Herfra gjør neste tetthetsavhengige faktor seg gjeldende:

stress

Med større konkurranse om (de begrensede) livsviktige ressursene øker stressnivået i populasjonen. Med økende stress øker dødeligheten blant individene, og populasjonsveksten senkes ytterligere. Populasjonen har nå vokst seg betraktelig større, og atter en ny faktor slår til:

avfall

Med en stor populasjon øker avfallsmengden. Det være seg søppel (i vid forstand) eller (kanskje i hovedsak, i alle fall med tanke på dyrepopulasjoner) avføring. Avføring er svært bakterierikt, og store populasjoner som tar opp stor plass skaper store mengder urensligere etterlatenskaper i miljøet, hvilket fører til at dødeligheten øker enda mer. En stor faktor det fører med seg er åpenbart:

sykdom

Med mye avfall som blir liggende blomstrer sykdommer. I tillegg til disse fire «intrapopulasjons-regulerende» faktorene (altså tetthetsbegrensende faktorer forårsaket av populasjonens egen vekst), finnes det faktorer som påvirker utenfra. Ett eksempel er:

predatorer

Rovdyr (gjerne dyr høyere opp i næringskjeden) som forsyner seg av (ofte de svakeste/yngste/minst adaptible) individene begrenser også populasjonsveksten. Dette er en tetthetsavhengig faktor, da antallet individer i populasjonen øker mat-tilgjengeligheten for rovdyr.

I tillegg har vi faktorer som påvirkes av populasjonens samspill med andre arter i økosystemet, dette er faktorer som går under:

symbiose

Tre typer symbiose eksisterer:

• parasittisme
• mutualisme
• kommensialisme

Tetthetsuavhengige faktorer

Tetthetsuavhengige faktorer er stort sett relatert til økosystemets abioatiske variabler. Her kan nevnes:

miljø (som inkluderer vær, temperatur, vind, endringer i disse, osv.)

Populasjonens bæreevne

Etter at alle faktorer har fått virke inn (og fortsetter å innvirke, åpenbart), så begynner populasjonen nå å stabiliseres. Vi sier den når sin bæreevne, hvilket defineres som at populasjonen har nådd det maksimale antall individer som kan overleve i et gitt område over lang tid.

Vekstkurver

Vekstkurver illustrerer godt forskjellige vekstmønstre populasjonsvekst når en art etablerer seg i et nytt området. Tre forskjellige kurver brukes:

J-formet kurve

Eksponentiell vekst.

S-formet kurve

Etter en eksponentiell begynnelse, stabiliseres populasjonsveksten rundt bæreevnen.

M-formet kurve

Sykliske svingninger.

Notater: Demokratiutvikling i Norge fra 1800 - 1954, etc. - Læreplanmål i Historie VG3 Påbygging

Gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen.

1850 = 7,5% av befolkningen stemmerett

1898 = Alle menn stemmerett

1909 = Velstående kvinner får stemmerett

1910 = Alle kvinner kan stemme, men kun ved kommunevalg

1913 = Kvinner stemmerett på LIKE LINJE MED MENN

1970-tallet = Likestilling kommer for ALVOR på dagsorden

(Utsira 1925 - Verdens første kvinnelige ordfører.

Det gikk VELDIG BRA, men ingen av damene ble gjenvalgt. Hvorfor?

Verden var ennå IKKE KLAR for kvinnelig styring )

Årsakene til Norges demokratiutvikling - med røtter i historien:

Antikkens moralfilosofer    -  «Hva er et godt samfunn? Hva er et godt menneske?»

Opplysningsfilosofene    - John Locke - Naturretten, folkesuverenitetsprinsippet  

                                          Montesquieu - maktfordelingsprinsippet

Amerikanske FRIHETSKAMPEN 

uavhengighetserklæringen   - bygger på NATURRETTEN

Franske REVOLUSJONEN

Menneskerettighetserklæringen - inspirert av 

uavhengighetserklæringen og opplysningfilosofene

Norge knyttet fast i union i mange hundre år - helt siden 1600-tallet

- 90 % var bønder

og landets ytterst få EMBETSMENN = tilknyttet Danmark

ergo = STERKT ØNSKE om SELVSTYRE + FRIHET

Oppblomstringen av PATRIOTISKE følelser på 1700-tallet 

forherlighet norsk språk og kultur

spesielt blant DIKTERE / STUDENTER i Danmark

NASJONALISMEN på 1800-tallet - 

Rett ETTER 1945:

Kampen mot tyskerne og NS = ØKT OPPSLUTNING OM FOLKESTYRET

og KONGEDØMMET - og KLASSEMOTSETNINGENE MINKET.

Viktigste hendelsene og DRIVKREFTENE for FRAMDRIFTEN av et stadig bedre og mer optimalisert demokrati:

1814 - Grunnloven

Den mest REVOLUSJONÆRE + RADIKALE grunnloven i noe land

maktfordelingsprinsippet

folkesuverenitetsprinsippet

menneskerettigheter

STEMMERETT = ALLE MENN over 25 år

MILITÆRTJENESTE = uansett klasse

embetsmannsstaten    - embetsmenn beholdt stillingene sine

bonderegjeringen

lokalt selvstyre 

FORMANNSKAPSLOVEN

Thranebevegelsen

marcus thrane

FØRSTE ARBEIDERFORENING i 1848-49

LIKHET for LOVEN

allminnelig STEMMERETT for menn    +    VERNEPLIKT 

(ikke bare for bondegutter)

men avhengige av gårdsarbeidet = INGEN KAMPMIDLER

Thrane i FENGSEL - deretter USA

norske motkulturer 

kampen om parlamentarismen

Johan Sverdrup VALGT INN på Stortinget

Statsrådssak

- ble til  VETOSTRIDEN  - hvor langt går kongens vetorett?

Parlamentarismen innført 1884   - da JOHAN SVERDRUP ble STATSMINISTER

på BAKGRUNN av FLERTALL av 

STORTINGSREPRESENTANTENE BAK SEG

arbeiderbevegelsen vokser seg STERK i nedgangstidene på 30-tallet

likestilling

unionsoppløsning

Krise og klassekamp i Norge i mellomkrigstiden

————————————

Norske kvinner i kamp for likestilling

norsk kvinnesaksforening (1884)

norsk kvinnestemmerettsforening (1885)

————————————

Hendelsesforløpet til utviklingen:

Danmark-Norge sto på den TAPENDE SIDEN i Napoleonskrigen

= Danmark måtte GI BORT NORGE til SVERIGE

som AVTALT i KIELFREDEN

Napoloen tapte krigen, og Sverige fikk kontroll over Norge.

Karl Johan prioriterte andre saker før Norge, og da han seinere kom tilbake hadde store ting skjedd.

KRISTIAN FREDRIK samarbeidet med den NYE RIKSFORSAMLINGEN 

for å lage den nye GRUNNLOVEN

Eidsvoll: 2 partier:

SELVSTENDIGHETSPARTIET - Christian Magnus Falsen

UNIONSPARTIET - Wedel Jarlsberg

KONSTITUSJONELT KONGEDØMME

17. mai 1814 = grunnloven undertegnet = Kristian Fredrik DANSKE ARVEPRINSEN

7. juli tok svenskene / Karl Johan initiativ = krevde at Kristian Fredrik OVERGA MAKTEN til STORTINGET, og NORGE INN I UNION MED SVERIGE

Deretter KRIG OG FORHANDLINGER med SVERIGE

De viktigste endringene som førte til utviklingen av det norske demokratiet:

PARLAMENTARISMENS gjennombrudd

ALLMENN STEMMERETT for både KVINNER + MENN

Framveksten av STABILE, TYDELIGE POLITISKE PARTER

Virkninger av den norske demokratiutviklingen:

Selv etter UTØYA-massakeren, sa statsminister

MER ÅPENHET, MER DEMOKRATI

heller enn å eksempelvis gå til krig mot "terrorisme".

---

Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".

Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.

---