NAT1002 - Naturfag Vg1 Studieforberedende utdanningsprogram

I innlegget om godkjente fag for studiekompetanse etter 23/5-regelen kommer det fram at for å få studiekompetanse gjennom 23/5-regelen, må man når det gjelder naturfag ha emnet NAT1002, som er et 140 timers emne med muntlig som eksamensform. Denne informasjonen kan du eksempelvis finne på udir's (Utdanningsdirektoratets) nettside for emnet ved å klikke HER.

Læreplan = Kompetansemål for Naturfag Vg1 studieforberedende utdanningsprogram

Læreplanen sier noe om hva det forventes at elevene skal kunne etter at de er ferdige med et fag. I naturfag består kompetansemålene av til sammen 31 punkter. Dersom punktene under er en link, kan du trykke på linken for å lese mine notater/skriblerier som omhandler det spesifikke punktet. Her er kompetansemålene: 

Planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder.

Skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger.

Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder.

Bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser.

Gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling.

Undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem.

Gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon.

Kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster.

Undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg.

Beskrive de viktigste energigivende næringsstoffene, deres kjemiske kjennetegn og begrunne hvorfor de er viktige for kroppen.

Gi eksempler på vitaminer, mineraler og sporstoffer kroppen trenger, og hvordan man kan sikre variert kosthold.

Gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer og gjøre rede for observasjonene.

Forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av energigivende næringsstoffer i kroppen.

Gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon.

Drøfte spørsmål knyttet til slanking, spiseforstyrrelser og trening, og til hvordan livsstil påvirker helsen.

Forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller.

Forklare begrepene krysning og genmodifisering og gi eksempler på hvordan bioteknologi brukes til modifisering av egenskaper hos planter og dyr.

Gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk.

Sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse.

Forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eksempler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet.

Forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola.

Forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren.

Gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak.

Gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger.

Beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk.

Forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet.

Gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden.

Forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene.

Beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller.

Gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde.

Gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden.

Yes, dett var dett, gitt. Da er det bare å hive seg over pensum!

Ulike straffer i den norske rettsstaten - Samfunnsfag Vg1 / Vg2

For å assistere memoreringsprossesen rabla jeg ned noen humoristiske illustrasjoner på de ulike straffene man kan dømmes til i den norske rettsstaten. Klikk på bildet for å se i full størrelse.

Kjapp oppsummering av de ulike straffene:

• BOT - Mindre alvorlige lovbrudd

• SAMFUNNSSTRAFF - Tas hovedsakelig i bruk dersom den som bryter loven er ung. Straffen går stort sett ut på å jobbe et gitt antall timer med samfunnsnyttig arbeid. Dersom man ikke møter opp blir det fengsel isteden.

• BETINGET FENGSEL - Her har lovbryteren blitt idømt fengselsstraff, men trenger ikke å sone så lenge han/hun ikke begår enda et lovbrudd i løpet av soningsperioden. Skulle dette skje endres dommen til ubetinget fengselsstraff, pluss at ekstra straff legges til på bakgrunn av det nye lovbruddet.

• UBETINGET FENGSEL - Soning i fengsel. Etter at 2/3 av tiden er ferdigsonet kan man løslates på prøve hvis man har oppført seg bra.

• FORVARING - Norges strengeste straff. Ikke like voldsom som min illustrasjon, men straffen kan ende med at man blir sittende i fengsel på livstid. Med jevne mellomrom tas saken opp på nytt, for å revurdere hvorvidt individets straff skal fortsettes, og er det enighet om at den bør det, vel, så gjør den det. Forvaring brukes stort sett dersom man anser muligheten for gjentatte forbrytelser som ekstra stor.

 

Kampen om fremtiden - Kapittel 1 - Repeter og redegjør

Samfunnsfag Vg1/Vg2

Kapittel 1

Kampen om fremtiden

Repeter og redegjør

1. Hva ligger i ordene politikk og demokrati?

Politikk handler i hovedsak om hvordan goder og byrder fordeles i et samfunn. Optimalt sett vil man senke byrdene til så mange som mulig, samtidig som man øker fordelingen av godene til flest mulig. Dette er derimot ikke så enkelt siden et samfunns (ja, faktisk hele planetens) ressurser er begrensede, og vi lever alle sammen. Resultatet blir at noens goder er andres byrder. Nøyaktig hvordan denne fordelingen foregår er opp til politikerne. I land hvor demokratiet opprettholdes er dette også opp til folket, da jo demokrati direkte oversatt betyr folkestyre

I motsetningen til gamle Atens demokrati, som var et direkte demokrati hvor folket samlet seg og stemte direkte for sakene sine, har vi i Norge det som heter et indirekte demokrati, eller også representativt demokrati, hvilket betyr at folket stemmer inn enkeltpersoner som fungerer som folkets representanter i politiske saker.

2. Hvilke helsetjenester er ikke dekt av den norske velferdsstaten idag?

Jeg tolker dette som at det spørres om hvilke tjenester som ikke er direkte gratis å bruke, og på bakgrunn av pensumboka finner jeg følgende (som alle riktignok er delvis dekket):

• Pleie ved alders- og sykehjem
• Behandling hos lege, psykolog eller fysioterapeut
• Hjemmehjelptjenester
• Barnehage
  
  

3. Hva menes med mørkeblå i politisk sammenheng?

Enkelt sagt: Mer privatisering, mer kapitalisme, mindre innblanding av staten, mindre støtte til velferdstjenester, mindre skatter, reguleringer og offentlig eierskap, og mer individuell selvbestemmelse over egne inntekter og privat eiendom. Partier på den blå politiske skalaen kalles for øvrig de borgerlig partiene, og de ønsker en renere form for kapitalistisk markedsøkonomi.

4. Hva forteller partinavnene Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre om hva partiene står for?

• Miljøpartiet De Grønne: Mer fokus på bevaring av natur og miljø, mindre forurensning, etc.
• Rødt: Villig til å kjempe for å bedre situasjonen for arbeiderne (likere fordeling av goder), utjevne forskjeller mellom rike/fattige, mindre privatisering, mer statlig styring, etc.
• Sosialistisk Venstreparti: Mer eller mindre samme som Rødt, dog noe mindre ekstremt i sin ideologi. Som Rødt vil de også bygge flere kommunale leiligheter og innføre begrinsninger på hvor mye boligpriser har lov til å stige. De ønsker en såkalt sosialistisk økonomi.
• Arbeiderpartiet: Det ligger i navnet at de har sine røtter i arbeiderbevegelsen, selv om de i nåværende tilstand ikke er like mørkerøde som Rødt og SV. Arbeiderpartiet er derimot et sosialdemokratisk parti, hvilket vises ut ifra at de ønsker et godt samarbeid mellom både private bedriftseiere og statlig eide bedrifter. De vil gjerne bevare velferdsstaten, samtidig som de er papasselige med å ikke innføre for mange velferdsordninger, da resultatet av slike ordninger er at skattene også må økes for å finansiere ordningene.
• Senterpartiet: Som navnet tilsier ligger de omtrent i midten av den politiske skalaen. De har tidligere orientert seg noe mot høyresiden og derfor blitt sett på som et borgerlig mellomparti, men i nyere tid har det blitt mer samarbeid med venstresiden. Noe av forklaringen på dette er at landbruket og bevaring av de "grønne næringene" er viktig for dem, noe de mer rent blå partiene ikke bryr seg om – de ønsker helller å fjerne reguleringer og støtteordninger for jordbruket.
• Kristelig Folkeparti: Ikke uventet, basert på partiets navn, er hovedfokusområdene til partiet rollene til de kristne verdiene i det norske samfunnet, da spesielt i skole, barnehage, ekteskap og abortloven.
• Høyre: Logisk nok heller Høyre mot høyresiden av skalaen. Likevel er det ikke det "mest blå" partiet – det er FRP. Snarere omtales de som lyseblå. Her er det fokus på blant annet privatisering, og de ønsker en mer omfattende kapitalistisk markedsøkonomi enn den vi har i Norge idag – også når det gjelder priser på landbruksvarer, som de mener bør overlates til markedet.

5. Hvordan kan vi forklare at partiet Venstre ikke regnes til venstresiden i norsk politikk?

Dette er et interessant spørsmål, åpenbart fordi partinavnet er Venstre. Venstre bruker samme partifarget som de grønne partiene, men der de "naturlig" grønne partiene vil nedprioritere ytterligere materiell vekst og kapitalisme for å redde miljøet, mener tvert imot Venstre at miljøproblemene vil la seg løses nettopp ved å utnytte det kapitalistiske markedet aktivt. Det kan også nevnes at ønsker å øke CO2-utslippsavgiftene, samt avgiftslegge andre forurensningsformer og heller sette ned andre skatter på områder som ikke påvirker miljøet.

6. Hva er fordelene med å få informasjon fra en primærkilde?

Fordelene med primærkilder er at informasjon absolutt er relevant angående det man søker etter, samt at informasjonen ikke ennå har gått gjennom flere ledd, så den er fortsatt i sin opprinnelige form. Her er kunnskapen mest sikker. Likevel bør det også nevnes at når det gjelder politisk informasjon (såvel som mye annen informasjon, selvsagt), så forsøker jo partiene å påvirke potensielle velgere til å velge dem, noe som ofte fører til tendensiøs informasjon. I så henseende kan det være nyttig å oppsøke mer objektive sekundærkilder som hjelpe med å gi et mer nyansert bilde av det saken gjelder.

7. Hva er valgflesk?

Valgflesk er enkelt og greit noe partiene lover å gjøre dersom de får makt, men som de ikke gjør når de faktisk får makt. Hvorfor? For å gjøre seg populære før valget. Når de deretter faktisk blir valgt trenger de ikke lenger dette overfladiske skallet og viser sitt sanne ansikt i en (litt) større grad enn før valget mens de fisker etter så mange velgere som mulig.

SAF1001 - Samfunnsfag Vg1/Vg2

I innlegget om godkjente fag for studiekompetanse etter 23/5-regelen kommer det fram at for å få studiekompetanse gjennom 23/5-regelen, må man når det gjelder samfunnsfag ha emnet SAF1001, som er et 84 timers emne med muntlig som eksamensform. Denne informasjonen kan du eksempelvis finne på udir's (Utdanningsdirektoratets) nettside for emnet ved å klikke HER.

Læreplan = Kompetansemål for Samfunnsfag Vg1/Vg2

Læreplanen sier noe om hva det forventes at elevene skal kunne etter at de er ferdige med et fag. I samfunnsfag består kompetansemålene av til sammen 34 punkter, og der du ser at punktene er en link, kan du trykke på linken for å lese mine notater/skriblerier som omhandler det spesifikke punktet. Her er kompetansemålene: 

• Formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisingar.
• Utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep.
• Bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene.
• Bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling.
• Drøfte samfunnsfaglege tema i digitale diskusjonsforum og vurdere eigne forståingar i lys av andre sine innlegg.

• definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje og diskutere trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg.
• Gjere greie for rettane ein har som forbrukar, og diskutere forbrukarens etiske ansvar
• Rekne ut inntekter, setje opp budsjett for eit hushald og vurdere korleis livssituasjon, sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi.
• Analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer.
• Definere omgrepet kultur og gje døme på korleis kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer frå stad til stad og endrar seg over tid.
• Beskrive trekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk.
• Diskutere korleis religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper moglegheiter og utfordringar.
• Drøfte årsaker til at fordommar, rasisme og diskriminering oppstår og kva tiltak som kan motverke dette.

• Finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag.
• Reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø.
• Gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar ho kan reduserast på.
• Diskutere etiske problemstillingar i arbeidslivet.
• Gjere greie for arbeidstakar- og arbeidsgjevarorganisasjonane og deira plass i arbeidslivet og for faktorar som bestemmer lønns- og arbeidsvilkår.
• Vurdere moglegheiter for og utfordringar ved å etablere ei bedrift og trekkje ut hovudlinene i ein resultat- og balanserekneskap.
• Drøfte verdien av likestilling og konsekvensar av ein kjønnsdelt arbeidsmarknad.

• Utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad.
• Gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar.
• Diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold.
• Diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.
• Gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet.
• Analysere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg.
• Gjere greie for sentrale kjenneteikn ved den økonomiske politikken i Noreg.
• Diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane han står overfor.
• Diskutere omgrepa økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og berekraftig utvikling og forholdet mellom dei.

• Definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet.
• Definere omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering.
• Gjere greie for EUs mål og styringsorgan og diskutere Noregs forhold til EU.
• Finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere.
• Gjere greie for ulike forklaringar på kvifor det finst fattige og rike land, og diskutere tiltak for å redusere fattigdommen i verda.
• Diskutere kjenneteikn på og årsaker til terrorisme.

Jah, da er'e bare å begynne!

Hendelser som har formet ett ikke-europeisk land etter 1900, etc. - Læreplanmål i Histore VG3 Påbygging

Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted.

Eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900

Vietnam - Den kalde krigen sprer seg til Vietnam

Årsaken til (grobunnen for) at krigen inntraff

Frankrike tapte krigen mot Vietnam i 1954.

Det ble da holdt en internasjonal konferanse i Geneve ang. Indokina

Vietnam

Laos

Kambodsja

Bestemmelsene førte til at Vietnam ble delt i 2 -

Ikke-kommunistisk SØRLIG del

kommunistisk NORDLIG del

Avtalen = Vietnam SAMLES ved FRIE VALG innen 2 ÅR

Kommunistene ledet av populære HO CHI MINH

USA fryktet kommunistenes potensielle seier

      = ga støtte til STYRET I SØR

= nektet å være med på valget

Tilstanden i bondesamfunnet:

URO både i NORD og SØR

I sør = håp om MER JORD

I nord = protest mot TVANGSKOLLEKTIVISERING

- 1000vis av bønder drept før

kommunistene med Ho Chi Minh

i spissen tok kontrollen.

Cirka 1960 = KOMMUNISTLEDELSEN oppfordrer sine sympatisører i SØR

til å gjøre OPPRØR mot det

USA-støttede regimet

= dannelsen av frigjøringsfronten FNL - Front National Liberation

«VIETCONG»

2. FNL / Vietcong gjør opprør og USA svarer (hendelsesforløpet)

Det USA-støttede regimet i SØR manglet støtte fra befolkningen

+ var korrupt 

= FNL-opprøret spredte seg kjapt

Sovjetunionen + Kina støttet Nord-Vietnam 

med våpen + rådgivere

President Kennedy sendte FLERE OG FLERE spesialstyrker + rådgivere

President Johnson overtok problemene etter Kennedy’s død

= begynte å bombe opprørerne i 1965

+ samme året innsatte USA de første amerikanske KAMPTROPPENE

540.000 soldater på 3 år!

Styrkene inkluderte soldater fra Thailand

Australia

New Zealand

Filippinene

Sør-Korea

Etter de 2 første presidentene forsøkte Nixon for siste gang å 

vinne i 1970-71

INVADERTE KAMBODSJA + LAOS

Hvorfor?

Han ville kutte nordvietnamesernes FORSYNINGSLINJER som befant seg der

Flere bomber enn i alle andre tidligere kriger.

2-3.000.000 vietnamesere DØDE

58.000 soldater på amerikansk side

USAs siste tropper forlater landet i 1975

= FNL og Nord-Vietnam VINNER

= Kommunistene FORENTE da VIETNAM 

3. Hvorfor gikk USA så hardt inn?

Bak opptrappingen lå 

OPPDEMNINGSPOLITIKKEN 

= Sørge for at kommunismen IKKE SPRES

både TRUMANDOKTRINEN og MARSHALLPLANEN var en del av denne politikken

DOMINOTEORIEN

= hvis kommunismen først fikk fotfeste i korea

= neste INDOKINA

Hongkong

Malaya

JEG MENER:

Etter Trumandoktrinen - en forståelse av seg selv som de som vokter verden mot kommunismen

USA

Kan hende USA ønsket å STOPPE TIDLIGERE, men fordi de

ville ikke tape ansikt utad mot verden etter mange nederlag?

DESSVERRE:

- Jo lenger de holdt på, jo mer YDMYKENDE ble tapet

4. Virkninger av vietnamkrigen

Første krigen med BRED TV-DEKNING = ALLE FIKK SE grusomhetene

INNAD i USA = sterk motstand mot vietnamkrigen

 INTERNASJONALT = Bølge av studentopprør som blant annet demonstrerte mot 

Vietnamkrigen

RETTET SØKELYSET MOT 

INTERNASJONALE SPØRSMÅL 

+ sympati for u-landene

5. Hva om Vietnamkrigen aldri hadde skjedd?

Hvis USA IKKE hadde støttet det korrupte styret i sør:

FNL / Vietcong hadde aldri eksistert

    = Oppsto som følge av det USA-støttede regimet

Ja, hva da?

Ville regimet i sør VÆRT MED PÅ VALGET?

( Kunne de vunnet valget - eller var de uansett altfor korrupte? )

MEN ville det blitt et slags opprør uansett?

Hvorfor?

Fordi bøndene i nord viste motstand mot TVANGSKOLLEKTIVISERING

Men LANGT FRA SÅ ILLE!

JEG MENER:

Vietnam hadde uansett blitt SAMLET under KOMMUNISTISK STYRE

MEN mange millioner mennesker hadde IKKE BLITT DREPT

USAs indre problemer hadde IKKE BLITT så STORE

Internasjonalt hadde IKKE så mange STUDENTOPPRØR 

skjedd pga. USAs forkastelig atferd

Vietnamkrigen = mer fokus på

NEGATIVT at det skjedde, 

MEN 

tross alt POSITIVE RINGVIRKNINGER 

pga. ØKT 

BEVISSTHET 

Bakgrunnen for verdenskrigene og virkninger, etc. - Læreplanmål i Historie VG3 Påbygging

Gjør rede for bakgrunnen til de to verdenskrigene, og drøft virkninger disse fikk for norden og det internasjonale samfunnet

1. verdenskrig

Bakgrunnen og årsakene for 1. verdenskrig:

SOSIALE, KULTURELLE + ØKONOMISKE FORHOLD

før krigen var hele europa inne i det som av franskmennene ble kalt «Den vakre tiden» - lang fredsperiode – 

levestandarden steg for folk flest 

– god tro på teknikk og vitenskap skulle bringe verden framover

mange nye oppfinnelser (telefon, telegraf, biler, fly, jernbaner + dampskip = bandt statene + verdensdelene sammen

USA var framtidslandet for millioner av emigranter fra øst-og vest-europa

før krigen = mye rivalisering mellom stormaktene om kolonier + markeder

industrien masseproduserte våpen (geværer + kanoner osv.)

Storbritannia = sikre sitt verdensomspennende imperium = 

krigsflåte større enn de to nærmeste rivalene til sammen = 

Da tyskland begynte å bygge slagskip i stort tempo = uro i storbritannia = 

OPPRUSTNINGEN TRUET FREDEN

* soldater ble indoktrinert til å være rede for å dø for nasjonen

Myndighetene minnet folk på å være forberedt på krig + de fleste europeiske stater hadde allmen 

Andre ting:

tyskland vant en knusende seier over frankrike i 1871 

= revansjelyst i frankrike 

= noe tyskland fryktet 

= frankrike ville vinne tilbake tapte områdene alsace og lorraine

DETTE FØRTE TIL at tyskland fikk sammen trippelalliansen 

= tyskland, østerrike-ungarn og italia 

= lovet å støtte hverandre dersom krig

Storbritannia, Russland + Frankrike = TRIPPELENTENTEN

I tillegg store UROLIGHETER på balkanhalvøya mellom folkeslagene som bodde der 

– blant annet, grekere, bulgarere, serbere og albanere UENIGE om hvor grensene seg i mellom skulle trekkes opp.

Den panslaviske idé viktig – helst under russisk ledelse

FREDSKREFTENE prøvde å unngå krig, blant annet ved 

freds- og nedrustningsavtaler i Haag i 1899 og 1907. MEN FUNKA IKKE

Gavrilo Princip drepte den østerrikske tronfølgeren Franz Ferdinand + konge = startskuddet for krigen.

KONSEKVENSER AV 1. VERDENSKRIG i NORGE:

Meldte seg inn i FOLKEFORBUNDET  - (medlemsland beskytte hverandre i tilfelle krig)

Store SOSIALE forskjeller blant nordmenn  - DYRTID - JOBBETID

Arbeiderpartiet ble REVOLUSJONÆRT pga. klasseforskjellene

KRONA forsvant fra GULLSTANDARDEN pga. seddelpressens hurtitrykking

SPANSKESYKEN og ANDRE SYKDOMMER drepte flere enn HELE KRIGEN

- 

 INTERNASJONALE KONSEKVENSER:

Mange MISFORNØYDE krigsdeltakere = var blitt lovet MER FRIHET, MER LAND, etc.

Mest misfornøyde: kineserne, vietnameserne, araberne, kurderne og armenerne

FOLKEFORBUNDET opprettet - men UTEN USA, TYSKLAND og RUSSLAND

- LØSE KONFLIKTET UTEN VÅPENMAKT (haha)

2. verdenskrig

Bakgrunnen for 2. verdenskrig:

Også før denne krigen = fredsoptimisme = folk håpte på varig fred

stormaktene = undertegnet avtaler hvor de godtok grensene etter første verdenskrig, og USA = store lån til Tyskland for å betale krigsskadeerstatninger + få orden på økonomien

den amerikanske hjelpen = mindre oppslutning om kommunister og nazister

tyskland medlem i folkeforbundet + DE FLESTE LAND I VERDEN skrev under på en avtale = forpliktet til å løse konflikt UTEN bruk av våpenmakt

Hovedårsaker til krigen: 

Bitter JAPAN etter 1. verdenskrig

Tysk og italiensk ekspansjonisme. «romersklignende imperium»

-Lebensraum (den ariske rase må «utvide sitt livsrom») -

- Revansjisme

- Appeasement-politikk  -  De andre stormaktenes vilje til å akseptere denne ekspansjonismen så lenge og så langt at det til slutt ble umulig å stagge den uten å gå til krig. 

- 1938 München-avtalen, Tsjekkoslovakia (Sudet-området, litt i Polen)

De andre stormaktenes beslutning om å stanse den tyske og italienske ekspansjonen, selv om det innebar krig.

- Versailles-traktaten  - TYSKLAND har SKYLDA!

- Aggressiv utenrikspolitikk

- 1936 Rhinland

- 1938 ANSCHLUSS, = Innlemme Østerrike i Tyskland

- Anit-kominternavtalen Tyskland - Japan

- 1939 Ikke-angrepsavtalen Tyskland-Sovjetunionen

INTERNASJONALE KONSEKVENSER av 2. VERDENSKRIG: 

Nazismen og fascismen ble nedkjempet i 1945 og forsvant nesten helt fra politikkens verden. 

 I Nürnberg ble de tyske nazilederne stilt for den internasjonal KRIGSFORBRYTER-domstolen. 

= Denne domstolen var et forsøk på å få til en internasjonal rettsordning.

Demokratiet og menneskerettighetene kom styrket ut av krigen.

I San Francisco i juni 1945 skrev 51 nasjoner under FN-pakten.  

- AVKOLONISERING / oppløsning av kolonirikene 1945 (f.eks Afrika, India)

Sovjetunionens nedkjemping av Hitlers styrker i øst bidro til at også kommunismen og sosialismen kom styrket ut av krigen. 

- Europa delt på midten mellom ØST og VEST

KONSEKVENSER FOR NORGE + NORDEN:

Gjenoppbygging av landet - STYRKET SAMHOLD

- mobbing + utestenging av LANDSSVIKERE + «tyskerBARN»

TYSK ANGREP + OKKUPASJON = NORGE må ha STERKE FORSVAR

= ble med i NATO

- DANMARK + ISLAND = NATO

SVERIGE kom ØKONOMISK STYRKET ut av krigen, med GOD TRO

             

                 på NØYTRALITETSPOLITIKKEN - ble IKKE med i NATO

 FINLAND mistet grensene mot LENINGRAD + NORDISAVHET

= NORGE igjen GRENSE MOT SOVJETUNIONEN

ANDRE VERDENSKRIG HENDELSESFORLØP:

Forspillet - 1931: Den japanske hæren okkuperte Mandsjuria uten å rådføre seg med sin egen regjering. - Japan ble et militærdiktatur. - 1936: Japan dannet Anti-Komintern-pakten sammen med Tyskland og Italia. - 1937: Japanske styrker okkuperte de viktigste byene i Kina og innledet en omfattende offensiv mot de indre delene av landet.

Mars 1938: Hitler innlemmet Østerrike i Tyskland (Anschluss). - September 1938: Münchenforliket. - August 1939: Ikke-angrepspakten mellom Hitler og Stalin. - September 1939: Tyskland og Sovjetunionen okkuperte hver sin del av Polen.

Krigens første fase, 1939–1942 - 1. september: Angrepet på Polen. - Våren 1940: Tyske styrker erobret Danmark, Norge, Nederland, Belgia og Frankrike. - 13. august til 15. september: Slaget om Storbritannia. - 22. juni 1941: Hitler innledet angrepet på Sovjetunionen. - 7. desember 1941: Japanske fly angrep den amerikanske marinebasen i Pearl Harbor på Hawaii. - Kort tid etter bombet japanerne Hong Kong og Singapore og invaderte Thailand, Filippinene og Malaya.

Krigens andre fase, 1942–1945 - 1942: Engelsk-amerikanske tropper gikk i land i Algerie og begynte tilbakeerobringen av Nord-Afrika. - Våren 1942: Slaget ved Midway i Stillehavet. - Juli 1943: Invasjonen av Sicilia og det påfølgende felttoget i Italia begynte. - Vinteren 1943: Slaget om Stalingrad. - Juni 1944: Britiske, amerikanske og andre allierte styrker gikk i land i Normandie i Frankrike. - April 1945: De sovjetiske styrkene kom fram til Wien, og i mai slo de seg fram og inn i Berlin.

Krigen i Europa var over 8. mai 1945. - 6. august 1945: Det amerikanske bombeflyet B-29 slapp den første atombomben over Hiroshima. - 14. august 1945: Japan aksepterte de alliertes krav om betingelsesløs kapitulasjon. 

En total krig - I andre verdenskrig ble det for første gang i historien med fullt overlegg drept flere sivile enn soldater. - Hitler og regimet hans satte seg fore å utrydde alle jøder og sigøynere. - Under massakren i Nanjing ble mellom 300 000 og 400 000 mennesker henrettet og torturert. - Ny teknologi og vitenskap brukt i krigens tjeneste førte til enorme tap av menneskeliv. - Ikke bare soldater og militære anlegg, men hele samfunn ble definert som krigsmål. 

Sammenligne to eller flere antikke samfunn, etc. - Læreplanmål i Historie VG3 Påbygging

Sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst.

Antikken - 700 f.kr til 500 e.kr

SPARTA - krigerstaten

Politikk - Oligarki - fåmannsvelde

Respekt for lover og tradisjoner forvaltet av de eldste

2 KONGER - øverste hærførere og kontakt med gudene

5 eforer - kontrollere at alle fulgte lovene + avsette konger dersom de mistet «gudenes gunst»

Menn over 60 i et råd - velger eforene

Menn over 30 i folkeforsamling - velger over-60-års-rådet

ATEN - demokratiet

Politikk - Demokrati - direkte

Svært viktig - de som IKKE deltar = IDIOTER

«Allmannamøter» - Folkeforsamling av alle FRIE menn over 19 år - velger:

Rådsforsamling på 500 mann over 30 år (loddtrekning)  - STYRER STATEN— velger:

Dommere og andre embetsmenn også utpekt ved loddtrekning

10 generaler hadde kommandoen i krig - STRATEGER - valgt av folkeforsamlingen

BETYDNING FOR MODERNE POLITIKK?

Noen forskere mener IKKE MYE pga. vi har REPRESENTATIVT DEMOKRATI

Jeg mener det HAR betydning: det direkte demokratiet fant ut at det er mer optimalt å 

velge reperesentanter heller enn å ha 500 enkeltfolk som diskuterer.

ROMA - republikken

Politikk - Republikk

Rike jordeiende familier INNFØRTE republikken

2 konsuler ledet staten - styrte i 1 ÅR - begge kunne oppheve den andres vedtak

Dersom staten truet av ytre fiender = utnevne DIKTATOR 1,5 år av gangen

Rådsforsamling = SENATET = (først kun patrisiere) senere =  

plebeiere også inkludert i Romas statssystem

Folkeforsamling av plebeiere = vedtok lover

Folketribuner = plebeiernes embetsmenn = beskyttelse mot patrisiske overgrep

- folketrinuer = vedlegge veto mot politiske tiltak fra SENATETS embetsmenn

 Romerske borgere (både patrisiere og plebeiere) mye POLITISK MAKT -

men Roma fikk aldri Atenlignende demokrati - forble Spartalignende oligarki

ROMERRETTEN - Dommeren skal være upartisk, uskyldig til det motsatte er bevist

BETYDNING FOR MODERNE POLITIKK?

Romerretten = GRUNNLEGGENDE prinsipper i dagens RETTSSTAT

Romernes arkitektur - betydning idag

Forbilder for mange i seinere tid

Ikke bare kalte USA en del av nasjonalforsamlingen for SENATET, men 

HELE nasjonalforsamlingen, Kongressens bygning CAPITOL er inspirert av antikkens

arkitektur

* Oppfant LANDSTEDET VED SJØEN - prøvde å overgå hverandre med luksuriøse badeanlegg, mosaikker osv.

Annet fra antikken med betydning for idag:

Romerne utviklet det latinske alfabetet fra gresk = DET MEST BRUKTE ALFABETET I VERDEN

De greske olympiske lekene i antikken = FORBILDE da de første MODERNE OLYMPISKE LEKENE ble arrangert i 1896 i ATEN

Grekerne ga navn til EUROPA = «den intelligente / vidsynte»

Takket være grekerne har vi idag FILOSOFER - Sokrates, Platin, Aristoteles, eks.

Hva er rettferdighet?

Hva er et godt samfunn?

Dette kan ha inspirert bl.a. OPPLYSNINGSFILOSOFENE