søndag 26. juli 2015

Ulike straffer i den norske rettsstaten - Samfunnsfag Vg1 / Vg2

For å assistere memoreringsprossesen rabla jeg ned noen humoristiske illustrasjoner på de ulike straffene man kan dømmes til i den norske rettsstaten. Klikk på bildet for å se i full størrelse.


Kjapp oppsummering av de ulike straffene:
  • BOT - Mindre alvorlige lovbrudd
  • SAMFUNNSSTRAFF - Tas hovedsakelig i bruk dersom den som bryter loven er ung. Straffen går stort sett ut på å jobbe et gitt antall timer med samfunnsnyttig arbeid. Dersom man ikke møter opp blir det fengsel isteden.
  • BETINGET FENGSEL - Her har lovbryteren blitt idømt fengselsstraff, men trenger ikke å sone så lenge han/hun ikke begår enda et lovbrudd i løpet av soningsperioden. Skulle dette skje endres dommen til ubetinget fengselsstraff, pluss at ekstra straff legges til på bakgrunn av det nye lovbruddet.
  • UBETINGET FENGSEL - Soning i fengsel. Etter at 2/3 av tiden er ferdigsonet kan man løslates på prøve hvis man har oppført seg bra.
  • FORVARING - Norges strengeste straff. Ikke like voldsom som min illustrasjon, men straffen kan ende med at man blir sittende i fengsel på livstid. Med jevne mellomrom tas saken opp på nytt, for å revurdere hvorvidt individets straff skal fortsettes, og er det enighet om at den bør det, vel, så gjør den det. Forvaring brukes stort sett dersom man anser muligheten for gjentatte forbrytelser som ekstra stor.
 

fredag 24. juli 2015

Kampen om fremtiden - Kapittel 1 - Repeter og redegjør

Samfunnsfag Vg1/Vg2

https://www.tanum.no/_delta!-torgeir-salih-holgersen-9788202390280

Kapittel 1
Kampen om fremtiden

Repeter og redegjør

  1. Hva ligger i ordene politikk og demokrati?
Politikk handler i hovedsak om hvordan goder og byrder fordeles i et samfunn. Optimalt sett vil man senke byrdene til så mange som mulig, samtidig som man øker fordelingen av godene til flest mulig. Dette er derimot ikke så enkelt siden et samfunns (ja, faktisk hele planetens) ressurser er begrensede, og vi lever alle sammen. Resultatet blir at noens goder er andres byrder. Nøyaktig hvordan denne fordelingen foregår er opp til politikerne. I land hvor demokratiet opprettholdes er dette også opp til folket, da jo demokrati direkte oversatt betyr folkestyre

I motsetningen til gamle Atens demokrati, som var et direkte demokrati hvor folket samlet seg og stemte direkte for sakene sine, har vi i Norge det som heter et indirekte demokrati, eller også representativt demokrati, hvilket betyr at folket stemmer inn enkeltpersoner som fungerer som folkets representanter i politiske saker.

  1. Hvilke helsetjenester er ikke dekt av den norske velferdsstaten idag?
Jeg tolker dette som at det spørres om hvilke tjenester som ikke er direkte gratis å bruke, og på bakgrunn av pensumboka finner jeg følgende (som alle riktignok er delvis dekket):

  • Pleie ved alders- og sykehjem
  • Behandling hos lege, psykolog eller fysioterapeut
  • Hjemmehjelptjenester
  • Barnehage

  1. Hva menes med mørkeblå i politisk sammenheng?
Enkelt sagt: Mer privatisering, mer kapitalisme, mindre innblanding av staten, mindre støtte til velferdstjenester, mindre skatter, reguleringer og offentlig eierskap, og mer individuell selvbestemmelse over egne inntekter og privat eiendom. Partier på den blå politiske skalaen kalles for øvrig de borgerlig partiene, og de ønsker en renere form for kapitalistisk markedsøkonomi.

  1. Hva forteller partinavnene Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre om hva partiene står for?
  • Miljøpartiet De Grønne: Mer fokus på bevaring av natur og miljø, mindre forurensning, etc.
  • Rødt: Villig til å kjempe for å bedre situasjonen for arbeiderne (likere fordeling av goder), utjevne forskjeller mellom rike/fattige, mindre privatisering, mer statlig styring, etc.
  • Sosialistisk Venstreparti: Mer eller mindre samme som Rødt, dog noe mindre ekstremt i sin ideologi. Som Rødt vil de også bygge flere kommunale leiligheter og innføre begrinsninger på hvor mye boligpriser har lov til å stige. De ønsker en såkalt sosialistisk økonomi.
  • Arbeiderpartiet: Det ligger i navnet at de har sine røtter i arbeiderbevegelsen, selv om de i nåværende tilstand ikke er like mørkerøde som Rødt og SV. Arbeiderpartiet er derimot et sosialdemokratisk parti, hvilket vises ut ifra at de ønsker et godt samarbeid mellom både private bedriftseiere og statlig eide bedrifter. De vil gjerne bevare velferdsstaten, samtidig som de er papasselige med å ikke innføre for mange velferdsordninger, da resultatet av slike ordninger er at skattene også må økes for å finansiere ordningene.
  • Senterpartiet: Som navnet tilsier ligger de omtrent i midten av den politiske skalaen. De har tidligere orientert seg noe mot høyresiden og derfor blitt sett på som et borgerlig mellomparti, men i nyere tid har det blitt mer samarbeid med venstresiden. Noe av forklaringen på dette er at landbruket og bevaring av de "grønne næringene" er viktig for dem, noe de mer rent blå partiene ikke bryr seg om – de ønsker helller å fjerne reguleringer og støtteordninger for jordbruket.
  • Kristelig Folkeparti: Ikke uventet, basert på partiets navn, er hovedfokusområdene til partiet rollene til de kristne verdiene i det norske samfunnet, da spesielt i skole, barnehage, ekteskap og abortloven.
  • Høyre: Logisk nok heller Høyre mot høyresiden av skalaen. Likevel er det ikke det "mest blå" partiet – det er FRP. Snarere omtales de som lyseblå. Her er det fokus på blant annet privatisering, og de ønsker en mer omfattende kapitalistisk markedsøkonomi enn den vi har i Norge idag – også når det gjelder priser på landbruksvarer, som de mener bør overlates til markedet.

  1. Hvordan kan vi forklare at partiet Venstre ikke regnes til venstresiden i norsk politikk?
Dette er et interessant spørsmål, åpenbart fordi partinavnet er Venstre. Venstre bruker samme partifarget som de grønne partiene, men der de "naturlig" grønne partiene vil nedprioritere ytterligere materiell vekst og kapitalisme for å redde miljøet, mener tvert imot Venstre at miljøproblemene vil la seg løses nettopp ved å utnytte det kapitalistiske markedet aktivt. Det kan også nevnes at ønsker å øke CO2-utslippsavgiftene, samt avgiftslegge andre forurensningsformer og heller sette ned andre skatter på områder som ikke påvirker miljøet.

  1. Hva er fordelene med å få informasjon fra en primærkilde?
Fordelene med primærkilder er at informasjon absolutt er relevant angående det man søker etter, samt at informasjonen ikke ennå har gått gjennom flere ledd, så den er fortsatt i sin opprinnelige form. Her er kunnskapen mest sikker. Likevel bør det også nevnes at når det gjelder politisk informasjon (såvel som mye annen informasjon, selvsagt), så forsøker jo partiene å påvirke potensielle velgere til å velge dem, noe som ofte fører til tendensiøs informasjon. I så henseende kan det være nyttig å oppsøke mer objektive sekundærkilder som hjelpe med å gi et mer nyansert bilde av det saken gjelder.

  1. Hva er valgflesk?
Valgflesk er enkelt og greit noe partiene lover å gjøre dersom de får makt, men som de ikke gjør når de faktisk får makt. Hvorfor? For å gjøre seg populære før valget. Når de deretter faktisk blir valgt trenger de ikke lenger dette overfladiske skallet og viser sitt sanne ansikt i en (litt) større grad enn før valget mens de fisker etter så mange velgere som mulig.


torsdag 23. juli 2015

SAF1001 - Samfunnsfag Vg1/Vg2

I innlegget om godkjente fag for studiekompetanse etter 23/5-regelen kommer det fram at for å få studiekompetanse gjennom 23/5-regelen, må man når det gjelder samfunnsfag ha emnet SAF1001, som er et 84 timers emne med muntlig som eksamensform. Denne informasjonen kan du eksempelvis finne på udir's (Utdanningsdirektoratets) nettside for emnet ved å klikke HER.


Læreplan = Kompetansemål for Samfunnsfag Vg1/Vg2
Læreplanen sier noe om hva det forventes at elevene skal kunne etter at de er ferdige med et fag. I samfunnsfag består kompetansemålene av til sammen 34 punkter, og der du ser at punktene er en link, kan du trykke på linken for å lese mine notater/skriblerier som omhandler det spesifikke punktet. Her er kompetansemålene: 

  • Formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisingar.
  • Utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep.
  • Bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene.
  • Bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling.
  • Drøfte samfunnsfaglege tema i digitale diskusjonsforum og vurdere eigne forståingar i lys av andre sine innlegg.


  • definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje og diskutere trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg.
  • Gjere greie for rettane ein har som forbrukar, og diskutere forbrukarens etiske ansvar
  • Rekne ut inntekter, setje opp budsjett for eit hushald og vurdere korleis livssituasjon, sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi.
  • Analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer.
  • Definere omgrepet kultur og gje døme på korleis kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer frå stad til stad og endrar seg over tid.
  • Beskrive trekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk.
  • Diskutere korleis religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper moglegheiter og utfordringar.
  • Drøfte årsaker til at fordommar, rasisme og diskriminering oppstår og kva tiltak som kan motverke dette.


  • Finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag.
  • Reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø.
  • Gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar ho kan reduserast på.
  • Diskutere etiske problemstillingar i arbeidslivet.
  • Gjere greie for arbeidstakar- og arbeidsgjevarorganisasjonane og deira plass i arbeidslivet og for faktorar som bestemmer lønns- og arbeidsvilkår.
  • Vurdere moglegheiter for og utfordringar ved å etablere ei bedrift og trekkje ut hovudlinene i ein resultat- og balanserekneskap.
  • Drøfte verdien av likestilling og konsekvensar av ein kjønnsdelt arbeidsmarknad.


  • Utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad.
  • Gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar.
  • Diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold.
  • Diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.
  • Gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet.
  • Analysere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg.
  • Gjere greie for sentrale kjenneteikn ved den økonomiske politikken i Noreg.
  • Diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane han står overfor.
  • Diskutere omgrepa økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og berekraftig utvikling og forholdet mellom dei.


  • Definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet.
  • Definere omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering.
  • Gjere greie for EUs mål og styringsorgan og diskutere Noregs forhold til EU.
  • Finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere.
  • Gjere greie for ulike forklaringar på kvifor det finst fattige og rike land, og diskutere tiltak for å redusere fattigdommen i verda.
  • Diskutere kjenneteikn på og årsaker til terrorisme.

Jah, da er'e bare å begynne!

onsdag 22. juli 2015

Hendelser som har formet ett ikke-europeisk land etter 1900, etc. - Læreplanmål i Histore VG3 Påbygging

Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted.



Eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900

Vietnam - Den kalde krigen sprer seg til Vietnam

Årsaken til (grobunnen for) at krigen inntraff

Frankrike tapte krigen mot Vietnam i 1954.
Det ble da holdt en internasjonal konferanse i Geneve ang. Indokina
Vietnam
Laos
Kambodsja

Bestemmelsene førte til at Vietnam ble delt i 2 -

Ikke-kommunistisk SØRLIG del

kommunistisk NORDLIG del

Avtalen = Vietnam SAMLES ved FRIE VALG innen 2 ÅR
Kommunistene ledet av populære HO CHI MINH

USA fryktet kommunistenes potensielle seier
      = ga støtte til STYRET I SØR
= nektet å være med på valget


Tilstanden i bondesamfunnet:
URO både i NORD og SØR
I sør = håp om MER JORD

I nord = protest mot TVANGSKOLLEKTIVISERING

- 1000vis av bønder drept før
kommunistene med Ho Chi Minh
i spissen tok kontrollen.

Cirka 1960 = KOMMUNISTLEDELSEN oppfordrer sine sympatisører i SØR
til å gjøre OPPRØR mot det
USA-støttede regimet
= dannelsen av frigjøringsfronten FNL - Front National Liberation
«VIETCONG»


2. FNL / Vietcong gjør opprør og USA svarer (hendelsesforløpet)

Det USA-støttede regimet i SØR manglet støtte fra befolkningen
+ var korrupt 
= FNL-opprøret spredte seg kjapt

Sovjetunionen + Kina støttet Nord-Vietnam 
med våpen + rådgivere


President Kennedy sendte FLERE OG FLERE spesialstyrker + rådgivere

President Johnson overtok problemene etter Kennedy’s død

= begynte å bombe opprørerne i 1965
+ samme året innsatte USA de første amerikanske KAMPTROPPENE
540.000 soldater på 3 år!

Styrkene inkluderte soldater fra Thailand
Australia
New Zealand
Filippinene
Sør-Korea

Etter de 2 første presidentene forsøkte Nixon for siste gang å 
vinne i 1970-71

INVADERTE KAMBODSJA + LAOS
Hvorfor?
Han ville kutte nordvietnamesernes FORSYNINGSLINJER som befant seg der

Flere bomber enn i alle andre tidligere kriger.

2-3.000.000 vietnamesere DØDE

58.000 soldater på amerikansk side


USAs siste tropper forlater landet i 1975
= FNL og Nord-Vietnam VINNER

= Kommunistene FORENTE da VIETNAM 


3. Hvorfor gikk USA så hardt inn?


Bak opptrappingen lå 

OPPDEMNINGSPOLITIKKEN 
= Sørge for at kommunismen IKKE SPRES
både TRUMANDOKTRINEN og MARSHALLPLANEN var en del av denne politikken

DOMINOTEORIEN
= hvis kommunismen først fikk fotfeste i korea
= neste INDOKINA
Hongkong
Malaya


JEG MENER:

Etter Trumandoktrinen - en forståelse av seg selv som de som vokter verden mot kommunismen

USA

Kan hende USA ønsket å STOPPE TIDLIGERE, men fordi de
ville ikke tape ansikt utad mot verden etter mange nederlag?
DESSVERRE:
- Jo lenger de holdt på, jo mer YDMYKENDE ble tapet


4. Virkninger av vietnamkrigen

Første krigen med BRED TV-DEKNING = ALLE FIKK SE grusomhetene

INNAD i USA = sterk motstand mot vietnamkrigen

 INTERNASJONALT = Bølge av studentopprør som blant annet demonstrerte mot 
Vietnamkrigen

RETTET SØKELYSET MOT 
INTERNASJONALE SPØRSMÅL 
+ sympati for u-landene


5. Hva om Vietnamkrigen aldri hadde skjedd?

Hvis USA IKKE hadde støttet det korrupte styret i sør:

FNL / Vietcong hadde aldri eksistert
    = Oppsto som følge av det USA-støttede regimet

Ja, hva da?
Ville regimet i sør VÆRT MED PÅ VALGET?

( Kunne de vunnet valget - eller var de uansett altfor korrupte? )


MEN ville det blitt et slags opprør uansett?
Hvorfor?
Fordi bøndene i nord viste motstand mot TVANGSKOLLEKTIVISERING

Men LANGT FRA SÅ ILLE!



JEG MENER:

Vietnam hadde uansett blitt SAMLET under KOMMUNISTISK STYRE


MEN mange millioner mennesker hadde IKKE BLITT DREPT

USAs indre problemer hadde IKKE BLITT så STORE

Internasjonalt hadde IKKE så mange STUDENTOPPRØR 
skjedd pga. USAs forkastelig atferd


Vietnamkrigen = mer fokus på

NEGATIVT at det skjedde, 
MEN 
tross alt POSITIVE RINGVIRKNINGER 
pga. ØKT 

BEVISSTHET 


tirsdag 21. juli 2015

Bakgrunnen for verdenskrigene og virkninger, etc. - Læreplanmål i Historie VG3 Påbygging

Gjør rede for bakgrunnen til de to verdenskrigene, og drøft virkninger disse fikk for norden og det internasjonale samfunnet



1. verdenskrig


Bakgrunnen og årsakene for 1. verdenskrig:

SOSIALE, KULTURELLE + ØKONOMISKE FORHOLD

før krigen var hele europa inne i det som av franskmennene ble kalt «Den vakre tiden» - lang fredsperiode – 

levestandarden steg for folk flest 

– god tro på teknikk og vitenskap skulle bringe verden framover
mange nye oppfinnelser (telefon, telegraf, biler, fly, jernbaner + dampskip = bandt statene + verdensdelene sammen
USA var framtidslandet for millioner av emigranter fra øst-og vest-europa
før krigen = mye rivalisering mellom stormaktene om kolonier + markeder

industrien masseproduserte våpen (geværer + kanoner osv.)

Storbritannia = sikre sitt verdensomspennende imperium = 

krigsflåte større enn de to nærmeste rivalene til sammen = 

Da tyskland begynte å bygge slagskip i stort tempo = uro i storbritannia = 

OPPRUSTNINGEN TRUET FREDEN

* soldater ble indoktrinert til å være rede for å dø for nasjonen

Myndighetene minnet folk på å være forberedt på krig + de fleste europeiske stater hadde allmen 

Andre ting:

tyskland vant en knusende seier over frankrike i 1871 

= revansjelyst i frankrike 

= noe tyskland fryktet 

= frankrike ville vinne tilbake tapte områdene alsace og lorraine

DETTE FØRTE TIL at tyskland fikk sammen trippelalliansen 

= tyskland, østerrike-ungarn og italia 

= lovet å støtte hverandre dersom krig

Storbritannia, Russland + Frankrike = TRIPPELENTENTEN

I tillegg store UROLIGHETER på balkanhalvøya mellom folkeslagene som bodde der 

– blant annet, grekere, bulgarere, serbere og albanere UENIGE om hvor grensene seg i mellom skulle trekkes opp.

Den panslaviske idé viktig – helst under russisk ledelse

FREDSKREFTENE prøvde å unngå krig, blant annet ved 

freds- og nedrustningsavtaler i Haag i 1899 og 1907. MEN FUNKA IKKE

Gavrilo Princip drepte den østerrikske tronfølgeren Franz Ferdinand + konge = startskuddet for krigen.



KONSEKVENSER AV 1. VERDENSKRIG i NORGE:


Meldte seg inn i FOLKEFORBUNDET  - (medlemsland beskytte hverandre i tilfelle krig)

Store SOSIALE forskjeller blant nordmenn  - DYRTID - JOBBETID

Arbeiderpartiet ble REVOLUSJONÆRT pga. klasseforskjellene

KRONA forsvant fra GULLSTANDARDEN pga. seddelpressens hurtitrykking

SPANSKESYKEN og ANDRE SYKDOMMER drepte flere enn HELE KRIGEN

- 

 INTERNASJONALE KONSEKVENSER:

Mange MISFORNØYDE krigsdeltakere = var blitt lovet MER FRIHET, MER LAND, etc.

Mest misfornøyde: kineserne, vietnameserne, araberne, kurderne og armenerne


FOLKEFORBUNDET opprettet - men UTEN USA, TYSKLAND og RUSSLAND

- LØSE KONFLIKTET UTEN VÅPENMAKT (haha)



2. verdenskrig


Bakgrunnen for 2. verdenskrig:

Også før denne krigen = fredsoptimisme = folk håpte på varig fred
stormaktene = undertegnet avtaler hvor de godtok grensene etter første verdenskrig, og USA = store lån til Tyskland for å betale krigsskadeerstatninger + få orden på økonomien

den amerikanske hjelpen = mindre oppslutning om kommunister og nazister
tyskland medlem i folkeforbundet + DE FLESTE LAND I VERDEN skrev under på en avtale = forpliktet til å løse konflikt UTEN bruk av våpenmakt


Hovedårsaker til krigen: 

Bitter JAPAN etter 1. verdenskrig

Tysk og italiensk ekspansjonisme. «romersklignende imperium»

-Lebensraum (den ariske rase må «utvide sitt livsrom») -

- Revansjisme

- Appeasement-politikk  -  De andre stormaktenes vilje til å akseptere denne ekspansjonismen så lenge og så langt at det til slutt ble umulig å stagge den uten å gå til krig. 

- 1938 München-avtalen, Tsjekkoslovakia (Sudet-området, litt i Polen)


De andre stormaktenes beslutning om å stanse den tyske og italienske ekspansjonen, selv om det innebar krig.
- Versailles-traktaten  - TYSKLAND har SKYLDA!
- Aggressiv utenrikspolitikk


- 1936 Rhinland

- 1938 ANSCHLUSS, = Innlemme Østerrike i Tyskland

- Anit-kominternavtalen Tyskland - Japan

- 1939 Ikke-angrepsavtalen Tyskland-Sovjetunionen


INTERNASJONALE KONSEKVENSER av 2. VERDENSKRIG: 

Nazismen og fascismen ble nedkjempet i 1945 og forsvant nesten helt fra politikkens verden. 

 I Nürnberg ble de tyske nazilederne stilt for den internasjonal KRIGSFORBRYTER-domstolen. 

= Denne domstolen var et forsøk på å få til en internasjonal rettsordning.

Demokratiet og menneskerettighetene kom styrket ut av krigen.


I San Francisco i juni 1945 skrev 51 nasjoner under FN-pakten.  

- AVKOLONISERING / oppløsning av kolonirikene 1945 (f.eks Afrika, India)

Sovjetunionens nedkjemping av Hitlers styrker i øst bidro til at også kommunismen og sosialismen kom styrket ut av krigen. 

- Europa delt på midten mellom ØST og VEST


KONSEKVENSER FOR NORGE + NORDEN:


Gjenoppbygging av landet - STYRKET SAMHOLD
- mobbing + utestenging av LANDSSVIKERE + «tyskerBARN»


TYSK ANGREP + OKKUPASJON = NORGE må ha STERKE FORSVAR
= ble med i NATO


- DANMARK + ISLAND = NATO

SVERIGE kom ØKONOMISK STYRKET ut av krigen, med GOD TRO
             
                 på NØYTRALITETSPOLITIKKEN - ble IKKE med i NATO

 FINLAND mistet grensene mot LENINGRAD + NORDISAVHET
= NORGE igjen GRENSE MOT SOVJETUNIONEN




ANDRE VERDENSKRIG HENDELSESFORLØP:


Forspillet - 1931: Den japanske hæren okkuperte Mandsjuria uten å rådføre seg med sin egen regjering. - Japan ble et militærdiktatur. - 1936: Japan dannet Anti-Komintern-pakten sammen med Tyskland og Italia. - 1937: Japanske styrker okkuperte de viktigste byene i Kina og innledet en omfattende offensiv mot de indre delene av landet.


Mars 1938: Hitler innlemmet Østerrike i Tyskland (Anschluss). - September 1938: Münchenforliket. - August 1939: Ikke-angrepspakten mellom Hitler og Stalin. - September 1939: Tyskland og Sovjetunionen okkuperte hver sin del av Polen.

Krigens første fase, 1939–1942 - 1. september: Angrepet på Polen. - Våren 1940: Tyske styrker erobret Danmark, Norge, Nederland, Belgia og Frankrike. - 13. august til 15. september: Slaget om Storbritannia. - 22. juni 1941: Hitler innledet angrepet på Sovjetunionen. - 7. desember 1941: Japanske fly angrep den amerikanske marinebasen i Pearl Harbor på Hawaii. - Kort tid etter bombet japanerne Hong Kong og Singapore og invaderte Thailand, Filippinene og Malaya.


Krigens andre fase, 1942–1945 - 1942: Engelsk-amerikanske tropper gikk i land i Algerie og begynte tilbakeerobringen av Nord-Afrika. - Våren 1942: Slaget ved Midway i Stillehavet. - Juli 1943: Invasjonen av Sicilia og det påfølgende felttoget i Italia begynte. - Vinteren 1943: Slaget om Stalingrad. - Juni 1944: Britiske, amerikanske og andre allierte styrker gikk i land i Normandie i Frankrike. - April 1945: De sovjetiske styrkene kom fram til Wien, og i mai slo de seg fram og inn i Berlin.


Krigen i Europa var over 8. mai 1945. - 6. august 1945: Det amerikanske bombeflyet B-29 slapp den første atombomben over Hiroshima. - 14. august 1945: Japan aksepterte de alliertes krav om betingelsesløs kapitulasjon. 



En total krig - I andre verdenskrig ble det for første gang i historien med fullt overlegg drept flere sivile enn soldater. - Hitler og regimet hans satte seg fore å utrydde alle jøder og sigøynere. - Under massakren i Nanjing ble mellom 300 000 og 400 000 mennesker henrettet og torturert. - Ny teknologi og vitenskap brukt i krigens tjeneste førte til enorme tap av menneskeliv. - Ikke bare soldater og militære anlegg, men hele samfunn ble definert som krigsmål. 

mandag 20. juli 2015

Sammenligne to eller flere antikke samfunn, etc. - Læreplanmål i Historie VG3 Påbygging

Sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst.


Antikken - 700 f.kr til 500 e.kr


SPARTA - krigerstaten


Politikk - Oligarki - fåmannsvelde

Respekt for lover og tradisjoner forvaltet av de eldste

2 KONGER - øverste hærførere og kontakt med gudene

5 eforer - kontrollere at alle fulgte lovene + avsette konger dersom de mistet «gudenes gunst»

Menn over 60 i et råd - velger eforene

Menn over 30 i folkeforsamling - velger over-60-års-rådet


ATEN - demokratiet


Politikk - Demokrati - direkte

Svært viktig - de som IKKE deltar = IDIOTER

«Allmannamøter» - Folkeforsamling av alle FRIE menn over 19 år - velger:

Rådsforsamling på 500 mann over 30 år (loddtrekning)  - STYRER STATEN— velger:

Dommere og andre embetsmenn også utpekt ved loddtrekning

10 generaler hadde kommandoen i krig - STRATEGER - valgt av folkeforsamlingen


BETYDNING FOR MODERNE POLITIKK?

Noen forskere mener IKKE MYE pga. vi har REPRESENTATIVT DEMOKRATI

Jeg mener det HAR betydning: det direkte demokratiet fant ut at det er mer optimalt å 
velge reperesentanter heller enn å ha 500 enkeltfolk som diskuterer.


ROMA - republikken


Politikk - Republikk

Rike jordeiende familier INNFØRTE republikken

2 konsuler ledet staten - styrte i 1 ÅR - begge kunne oppheve den andres vedtak

Dersom staten truet av ytre fiender = utnevne DIKTATOR 1,5 år av gangen

Rådsforsamling = SENATET = (først kun patrisiere) senere =  
plebeiere også inkludert i Romas statssystem

Folkeforsamling av plebeiere = vedtok lover

Folketribuner = plebeiernes embetsmenn = beskyttelse mot patrisiske overgrep
- folketrinuer = vedlegge veto mot politiske tiltak fra SENATETS embetsmenn

 Romerske borgere (både patrisiere og plebeiere) mye POLITISK MAKT -
men Roma fikk aldri Atenlignende demokrati - forble Spartalignende oligarki

ROMERRETTEN - Dommeren skal være upartisk, uskyldig til det motsatte er bevist



BETYDNING FOR MODERNE POLITIKK?

Romerretten = GRUNNLEGGENDE prinsipper i dagens RETTSSTAT


Romernes arkitektur - betydning idag

Forbilder for mange i seinere tid

Ikke bare kalte USA en del av nasjonalforsamlingen for SENATET, men 
HELE nasjonalforsamlingen, Kongressens bygning CAPITOL er inspirert av antikkens
arkitektur

* Oppfant LANDSTEDET VED SJØEN - prøvde å overgå hverandre med luksuriøse badeanlegg, mosaikker osv.



Annet fra antikken med betydning for idag:

Romerne utviklet det latinske alfabetet fra gresk = DET MEST BRUKTE ALFABETET I VERDEN

De greske olympiske lekene i antikken = FORBILDE da de første MODERNE OLYMPISKE LEKENE ble arrangert i 1896 i ATEN

Grekerne ga navn til EUROPA = «den intelligente / vidsynte»

Takket være grekerne har vi idag FILOSOFER - Sokrates, Platin, Aristoteles, eks.
Hva er rettferdighet?
Hva er et godt samfunn?

Dette kan ha inspirert bl.a. OPPLYSNINGSFILOSOFENE

søndag 26. april 2015

Kapittel 11 - Andre verdenskrig - Repetisjonsspørsmål

Historie Vg3 Påbygging

https://www.ark.no/ark/boker/Aastad-Svein-A-Libaek-Ivar-Historie-vg3-pabygging-9788202289676#.VS52hJMRr-s

Kapittel 11
Andre verdenskrig

  1. Hva menes med «fredsoptimismen» på 1920-tallet?
Det var en fredsoptimisme som preget folks bevissthet fordi stormaktene underskrev avtaler hvor de godtok de nye grensene etter første verdenskrig. Videre ga USA store lån til Tyskland for at landet skulle ha evne til å betale tilbake krigsskadeerstatninger og ordne opp økonomien sin. Både kommunister og nazister mistet oppslutning på grunn av USA-hjelpen, og Tyskland ble i tillegg tatt opp som medlem av Folkeforbundet. I 1928 undertegnet de fleste av verdens land en avtale som forpliktet dem til å løse konflikter uten bruk av våpen.

  1. Hvordan førte Japan en aggressiv politikk i 1930-årene?
Bakgrunnen for den aggressive politikken: Etter at Japan på slutten av 1800-tallet ble omdannet fra en keiserlig føydalstat til en moderne industristat etter vestlig mønster, økte folketallet og eksporten kraftig. I det imperialistiske kappløpet var Russland, Storbritannia, Frankrike og USA de største motstanderne – likevel stilte Japan seg på de alliertes side under første verdenskrig, men endte med å bli rimelig misfornøyde med fredsoppgjøret, blant annet fordi de ikke ble anerkjent som en fullverdig stormakt. De ville ha større innflytelse i Kina, og i Folkeforbundet fikk de ikke inn klausulen om rase-likestilling. Oppå alt dette skapte det også mye frustrasjon at USA stengte grensene sine for asiatiske innvandrere i midten av 1920-årene.

Den aggressive politikken: På bakgrunn av alt dette var de antivestlige følelsene sterke blant den nye generasjonen unge nasjonalister, som ville gjenreise japansk kultur og uavhengiggjøre seg fra utenlandsk innflytelse. Da krakket i 1929 ødela silkeindustrien og skapte vanskeligheter for eksportvareproduksjonen, fikk nasjonalistene styrket sine posisjoner. De snikmyrdet deretter hundrevis av liberale politikere og forretningsfolk med vestlige kontakter, og forlangte at Japan måtte utvide sitt territorium.

De ønskene ble oppfylt da japanske tropper i Mandsjuria i 1931 erobret resten av Kinas provins. Resultatet ble at Folkeforbundet fordømte Japan, og Japan meldte seg ut og erklærte en ny asiatisk orden med seg selv i sentrum, startet en diger militær opprustning og gikk til full krig mot Kina i 1937. Videre undertegnet de antikominternpakten med Hitler-Tyskland i 1936, som gikk ut på at de to statene ville stå sammen mot den internasjonale kommunismen.

  1. Hvilke stormakter støttet høyresiden under den spanske borgerkrigen?
Høyresiden, som var ledet av general Francisco Franco, vant borgerkrigen med støtte av Mussolini og Hitler. Italia sendte 50.000 «frivillige» soldater, og Tyskland satte inn flystyrker som fraktet Francos soldater og utførte bombeangrep.

Venstresiden, folkefronten (folkefrontregjeringen vant valget samme året, 1936, som jo var grunnen til at borgerkrigen startet), fikk ingen militær støtte av Frankrike og Storbritannia fordi britene var skeptiske til kommunistenes innflytelse i republikken, og Frankrike var redd for å bli dratt inn i en storkrig.

  1. Hvilke bestemmelser inneholdt Versaillestraktaten om Saar og Rhinland?
Ifølge Versaillestraktaten skulle Saar, som var rikt på kullforekomster, administreres av Folkeforbundet i 15 år, og traktaten bestemte også at Rhinland, som var et strategisk viktig grenseområde, skulle demilitariseres på ubestemt tid.

  1. Hva var innholdet i Münchenforliket og den tysk-sovjetiske ikkeangrepsavtalen?
Fordi Hitler absolutt ville samle enda flere tyskere innenfor egne grenser, forlangte han at det tsjekkiske Sudet-området skulle innlemmes i Tyskland fordi det bodde 3.000.000 tyskere der. Tsjekkerne nektet, spesielt på grunn av områdets rike kullforekomster og grensefestninger. Men igjen truet Hitler med krig, og høsten 1938 ble det holdt en konferanse i München hvor Storbritannia, Frankrike og Italia tvang tsjekkerne til å gi fra seg Sudet-området, samt enkelte mindre områder i Polen og Ungarn. Dette var derfor innholdet i Münchenforliket.

Stalin, som både mislikte og ble paranoid av å måtte stå utenfor Münchenkonferansen, innledet drøftinger med Hitler. Disse førte til at de to diktatorene inngikk en ikkeangrepsavtale, og i en hemmelig protokoll ble de også enige om å dele Polen mellom seg og la Sovjetunionen overta Estland, Latvia og Litauen, i tillegg til Bessarabia i Romania.

  1. Hva menes med «Blitzkrieg»?
Blitzkrieg betyr lynangrep, og var en ny krigføringsmetode tyskerne tok i bruk da de angrep de polske felttoget 1. september 1939. Metoden gikk ut på å bruke overraskelsesmomentet sammen med raske framstøt med lette panservogner og stupbombefly.

  1. Hvordan endte vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland vinteren 1939-40?
Fordi Stalin ville sikre seg mot angrep vestfra, krevde han at det tyskvennlige Finland ga fra seg landområdet og tillot sovjetiske baser på finske øyer i Østersjøen, noe de selvsagt ikke gikk med på. Svaret fra Stalin var invasjon.

Både Storbritannia og Frankrike planla å hjelpe Finland, men det ble aldri noe av fordi Finland endte med å slutte fred med Sovjetunionen i midten av mars 1940. En fredsavtale kom istand, hvor Finland avstod store deler av Karelen, og i tillegg måtte finnene tillate sovjetiske marinebaser på finsk territorium.

  1. På hvilken måte ble den norske nøytraliteten krenket da britene angrep Altmark?
Altmark var et tysk hjelpeskip som søkte tilflukt i Jøssingfjord ved Egersund, innenfor den nøytrale tremilsgrensen langs norskekysten. Britene var svært misfornøyde med det faktum at tyske skip lastet med krigsviktige varer slapp gjennom den britiske marineblokaden i Nordsjøen ved å holde seg innenfor denne grensen.

Etter at tre engelske handelsskip ble senket av tyske u-båter på norsk sjøområde, gjorde britene det klart for den norske regjeringen at de ville la sine egne marinefartøyer operere i norske farvann. Ergo, da syv tyskere ble drept da britene bordet Altmark og befridde 300 fanger uten at norske soldater grep inn, ble den norske nøytraliteten krenket fordi det nå ble krig innenfor grenseområdet.

  1. Hvorfor angrep Hitler Norge?
Flere grunner:
    • Da britene 8. april 1940 la ut miner langs norskekysten for å tvinge tyske handelsskip ut i internasjonalt farvann, hvor de lettere kunne angripes, gjorde dette det klart for Hitler at den norske nøytraliteten ikke gagnet Tyskland.
    • Hitlers ordre om å påbegynne et felttog mot nord skjedde derimot ikke før etter at Quisling hadde besøkt Berlin i desember 1939. Her hadde han ytret et ønske om at Norge og Tyskland burde gå sammen for å bekjempe kommunister og jøder.

  1. Hvorfor måtte de allierte trekke sine styrker ut av Norge i juni 1940?
Fordi verken de norske eller allierte styrkene var i stand til å hamle opp med tyskerne, som var bedre trent og hadde overlegen ildkraft fra automatvåpen, tanks, artilleri og bombefly. Etter kun tre uker var Sør-Norge under tysk kontroll, noe som igjen utløste regjeringskrise i Storbritannia, og statsminister Neville Chamberlain ble avløst av Winston Churchill.

  1. Hva var Maginotlinjen?
Festningsverkene langs elven Rhinen ble kalt Maginotlinjen. Her sto de franske troppene som led et nederlag fra tyskernes flankeangrep gjennom Benelux-landene.

  1. Hvilken politikk førte Vichy-regjeringen i Frankrike?
I motsetning til den nordlige delen av Frankrike, som ble okkupert av tyskerne, så samarbeidet den sørlige delen frivillig med Hitler. Regjeringen, som hadde hovedsete i byen Vichy – og derav Vichy-regjeringen – utleverte kommunister og jøder til tyskerne og fikk franske tropper i Afrika og Syria til å krige mot britene.

  1. Hva var «slaget om Storbritannia», og hvordan endte det?
Slaget om Storbritannia var invasjonen Hitler forberedte etter det franske nederlaget. Det var en krig i lufta over Sør-England, og takket være et effektivt luftvern og de nye jagerflyene Spitfire og Hurricane, maktet det britiske luftforsvaret å skaffe seg herredømme i lufta. Med radarene oppdaget de tyske fly på lang avstand, slik at luftvernkanonene ble klargjort, og jagerflyene kunne komm seg raskt på vingene.

  1. Hvordan prøvde Mussolini å skape «et romersk imperium» på balkan?
Ved å la italienske tropper okkupere Albania i 1939, og deretter angripe Hellas i april 1941. Dette klarte de derimot ikke, så Hitler bestemte seg heller for å ta både Hellas og Jugoslavia. Noe tyskerne klarte lett, og førte til at begge statene ble okkupert av tyske og italienske soldater. Med tanke på at Ungarn, Romania og Bulgaria alle hadde blitt nazivennlige diktaturer, betydde dette at hele Balkan nå var i aksemaktens vold sommeren 1941.

  1. Hvilke stater hjalp Tyskland under angrepet på Sovjetunionen i 1941?
Da Hitler brøt ikkeangrepsavtalen i juni 1941, rykket de tyske styrkene fram på bred front med støtte av finske, ungarske og rumenske tropper.

  1. Hvordan kom USA i krig med Japan og Tyskland i slutten av 1941?
Det var den japanske generalen Hideki Tojo som fant ut at det var på tide med et oppgjør med USA, og ville derfor slå ut USA som en rival i Asia og i Stillehavet. Derfor angrep japanske fly den amerikanske flåten Pearl Harbor på Hawaii 7. desember 1941. Resultatet ble åpenbart at USA erklærte Japan krig.

Ikke lenge etter dette erklærte Hitler og Mussolini USA krig også.


Historiebesvarelsene nå tilgjengelig som ebok
(ca. 22000 ord!)

Alle repetisjonsbesvarelser på studentnotaternettsiden er nå tilgjengeliggjort som ebok, for de som ønsker å ta med seg studieressursen "hjem".


Eboka er en god måte å øve seg opp til eksamen på - både for elever og privatister.
  1. Hva var Nanjing-massakren?
I 1937 skjedde det verste overgrepet på kineserne utført av japanere. 300.000 mennesker ble drept på seks uker. Folk ble skutt, halshogd, brent i hjel, kokt, voldtatt, kastet i elva, levende begravd eller kjørt ned av tanks. Denne samt andre grusomheter fører fortsatt til problemer i forholdet mellom Kina og Japan.

  1. Hvordan så nazistene på russere og polakker?
De slaviske menneskene ble sett på som undermennesker med begrensede oppgaver, og Hitler ønsket helst å utslette den polske og sovjetiske staten og stort sett forflytte og redusere antallet polakker og russere. Polakkene ble nektet videregående utdanning og måtte gjøre slavearbeid på gårdsbruk overtatt av tyskere, mens de polske intellektuelle systematisk ble henrettet fordi de ble oppfattet som bærere av polsk nasjonalisme. Den sovjetiske sivilbefolkningen ble utsatt for ufattelige påkjenninger, og både tyskere og sovjetere brukte den brente jords taktikk, som gikk ut på å brenne landsbyer.

  1. Hvilke deler av den sovjetiske befolkningen ble særlig hardt rammet av krigshandlinger?
Sivilbefolkningen. De samlede sovjetiske tapene under andre verdenskrig er beregnet å være ca. 8 millioner militære og hele 19 millioner sivile.

  1. Hvilke forhold skapte konflikter mellom Polen og Sovjetunionen under andre verdenskrig?
Blant annet var polakkene svært bitre over at staten deres oppløstes på grunn av den tysk-sovjetiske ikkeangrepsavtalen fra 1939, og de var sjokkert over at russerne henrettet mellom 15.000 og 22.000 polske offiserer og intellektuelle året etter.

Videre, høsten 1944, ble forholdet mellom dem enda verre da Stalin sviktet den polske motstandsbevegelsen. Da sovjetiske tropper nærmet seg Warzawa, gjorde polske frihetskjempere opprør mot tyskerne uten av sovjeterne kom dem til unnsetning, noe som førte til at tyskerne klarte å slå ned oppstanden før Den røde armé erobret byen. Og etter erobringen innsatte Stalin en regjering av polske kommunister med liten støtte i befolkningen.

  1. Hva gikk de alliertes terrorbombing ut på?
Den gikk ut på å strategisk teppebombe fiendens byer og industriområder, rett og slett for å drepe flest mulige sivile. Ønsket var å bryte ned moralen til den tyske sivilbefolkningen og presse nazistene til å kapitulere, men også å gjengjelde bombeangrepene og svekke den tyske krigsindustrien.

Over 1.000.000 tyskere ble drept og såret under disse luftangrepene, og det samme skjedde i Japan. Og i ingen av landene førte bombingen til at krigsmoralen ble svekket, ei heller oppsto det noen debatt de allierte i mellom om hvorvidt teppebombingen var i strid med folkerettens regler om at sivile skal skånes i krig.

  1. Hvilke metoder brukte nazistene for å utrydde jødene?
I 1930-årene prøvde nazistene å tvinge jødene til å forlate landet, hvorpå omtrent halvparten emigrerte.

Etter Polens kapitulasjon i 1939 ble jødene samlet i gettoer.

I 1942 ble de transportert til egne utryddelsesleirer i den sørøstlige delen av landet. De som overlevde transportene ble sortert ved ankomsten. Noen ble plukket ut til å arbeide i rustningsfabrikkene i Auschwitz, og de levde stort sett kun i noen få måneder. Mangel på mat, klær, eller sykdom og mishandling ble deres endelikt.

I de tyskokkuperte delene av Sovjetunionen drepte nazistenes mordkommandoer til sammen 1,25 millioner jøder. De fleste ble skutt i store massegraver de måtte grave selv.

  1. Hvordan endte slaget ved Stalingrad i januar 1943?
Hitler ville ta kontroll over oljefeltene i Kaukasus og den viktige industribyen Stalingrad ved Volga. Den røde armé trakk seg da tilbake til de kaukasiske fjellene, og da vinteren kom ble tyskerne omringet. I januar 1943 måtte derfor tyskerne kapitulere etter det største slaget i historien, hvor over 1.000.000 døde eller var såret. Denne seieren ble et vendepunkt for krigen på østfronten, og ett år seinere var de tyske troppene drevet tilbake til det østlige Polen.

  1. Hvordan stilte regjeringen Nygaardsvold seg til det tyske angrepet på Norge?
Negativt.

Tyskerne hadde jo håpet å kunne ordne et nytt norsk styre i samarbeid med regjeringen, som i Danmark, men den gang ei. Styrkene som skulle ta over hovedstaden kom med krysseren «Blücher», som ble senket i Oslofjorden, ved festningen Oscarsborg. Dette førte til at kongen, Stortinget og regjeringen fikk en åpning til å stikke av – da først til Elverum, hvor regjeringen fikk fullmakt til å styre landet på egenhånd, og senere til eksil i Storbritannia da de norske styrkene måtte kapitulere i juni 1940.

Videre, da Quisling gjennomførte verdens første statskupp over radio og avsatte regjeringen, sa kong Haakon 7. at han ville abdisere heller enn å utnevne Quisling som ny statsminister.

  1. Hva var Administrasjonsrådet?
Administrasjonsrådet erstattet Quislings kuppregjering allerede etter første uka, og tok seg av det sivile styret i de okkuperte landsdelene. Rådet besto av statsadministrasjonsrepresentanter og de store organisasjonene i næringslivet. Fordi de fleste folk hadde et ønske om å komme tilbake til normale forhold så fort som mulig, valgte de å slutte seg opp om Administrasjonsrådet.

  1. Hva gjorde Terboven med kongehuset og Nygaardsvold-regjeringen i september 1940?
Josef Terboven ledet Reichkommissariatet som Hitler opprettet like etter invasjonen. Dette ble maktsenteret for det tyske okkupasjonsstyret i Norge under hele krigen

Terboven oppløste Administrasjonsrådet og forbød alle andre partier enn NS. I samme slengen avsatte han kongehuset og regjeringen og opprettet isteden et kommissarisk statsråd under tysk overhøyet.

  1. Hva mente Hitler med at Norge var «et skjebneområde»?
Han mente at Norge hadde en sentral rolle i den tyske krigføringen, og at Norge faktisk kunne bli landet krigen ble avgjort i.

Hitler fryktet en alliert invasjon i nord, og bygde derfor ut kanonstillinger langs hele kysten. På et tidspunkt var okkupasjonsstyrkene oppe i omtrent 430.000 mann. Videre, Norge var et viktig oppmarsjområde i krigen mot Sovjetunionen, og fra flyplasser og marinebaser rettet tyskerne harde angrep mot konvoirutene i Nord-Atlanteren.

  1. Hvilke hovedmål hadde Nasjonal Samling under andre verdenskrig?
Quisling og NS hadde som mål å få til en gjennomgripende nyordning av det norske samfunnet, blant annet ved å ta kontroll over statsapparatet, fylker og kommuner. De ville overta styringen av de store nærings- og yrkesorganisasjonene. Representanter skulle sendes til et riksting som skulle erstatte Stortinget.

Om alle disse planene ble vellykkede, håpet Quisling å få i stand en fredsavtale med Tyskland som kunne sikre Norge en plass i det nye «storgermanske» Europa. Et viktig ledd i disse planene var å opprette en ny norsk hær som skulle settes inn mot Sovjetunionen.

  1. Hva var Statsakten på Akershus i februar 1942?
Under «Statsakten på Akershus» 1. februar i 1942 ble Quisling utnevnt til ministerpresident (dog maktforholdene ikke endret seg). Denne dagen dannet NS en ny regjering som avløste det kommisariske statsrådet.

  1. Gi eksempler på sivil motstand mot tyskerne og NS.
  • Antinazistiske holdninger ble for eksempel vist ved å feste en binders i jakkeslaget, eller ta på seg rød topplue.
  • Blomst i knapphullet på kong Haakon 7. bursdag fungerte som et symbol på lojalitet overfor det «avsatte» kongehuset.
  • Folk kunne snudde ryggen mot militærparader, og demonstrerte mot tyskere og nazister ved å nekte å sitte ved siden av dem på bussen, toget eller trikken.
  • For barn og ungdom var det populært å rive ned propagandaplakater og male antinazistiske slagord og symboler på vegger og gjerder.

  1. Hva var Milorg?
Den militære delen av motstandsbevegelsen.

  1. Hvordan deltok Nygaardsvold-regjeringen i krigen på de alliertes side?
Regjeringen tok kontroll over handelsflåten og samlet den i verden største rederi, Nortraship. Dette begynte de med så fort de kom til London sommeren 1940. Nortraship transporterte alle typer forsyninger for de allierte og var utvilsomt Norges viktigste bidrag i kampen mot nazismen, og vi betalte med at ca. 600 skip og 3000 sjøfolk mistet livet.

Videre, inntekten fra handelsflåten gjorde at London-regjeringen kunne opprette militæravdelinger i utlandet. Norske marinefartøyer opererte i Atlanterhavet og Nordsjøen, og flygere utdannet i Canada deltok i kampene over Storbritannia og på kontinentet. Hærstyrker ble satt opp i Skottland og Sverige, mens spesialstyrken kompani Linge ble utdannet av britene. Mange Linge-soldater ble videresendt til Norge for å trene opp Milorg.

  1. Hvordan foregikk frigjøringen av Norge?
Den røde armé rykker over den norsk-sovjetiske grensen i slutten av 1944, og tvang tyskerne på retrett. På vei sørover brant og ødela tyskerne mer enn 10.000 hus, båter, veier, bruer og kaianlegg i Finnmark og Nord-Troms, og omtrent 50.000 mennesker måtte tvangsevakueres. De få som klarte å stikke av led av matmangel og hjemløshet den siste krigsvinteren.

Våren 1945 var det ca. 360.000 tyske soldater i landet, og mange var redde for enorme ødeleggelser og blodbad dersom de fikk ordre om å kjempe videre. Lettelsen var derfor stor da den tyske militærledelsen fattet beslutningen om å legge ned våpnene 8. mai 1945. Dette ble så fulgt lojalt av de tyske soldatene.

Krigen var over.

  1. Hvilke av de nordiske landene ble medlemmer av NATO i 1949?
Norge, Danmark og Island. (Men ikke Sverige, som i motsetning til de andre kom økonomisk styrket av av krigen, og fortsatt tro på at nøytralitetspolitikken kunne fortsette.)

  1. Hva var hovedmålene i Atlanterhavserklæringen fra 1941?
Å trekke opp hovedprinsippene for en ny verdensordning – dette for å unngå liknende katastrofer i framtiden. Roosevelt og Churchill undertegnet Atlanterhavserklæringen da i 1941, og stater som tok disse landenes parti sluttet seg til erklæringen og kalte seg for De forente nasjoner. Enigheten de kom fram til var 

«å forsvare liv, frihet, uavhengighet og religionsfrihet, og å bevare menneskerettigheter og rettferdighet både i eget og andre land.»

Den nye verdensorganisasjonen fikk navnet De forente nasjoner, FN, og skulle sikre at disse målene ble innfridd.


Og til slutt: 
Hvis du er som meg ønsker du å gjøre det så bra som mulig - uavhengig av hva du studerer.
I så fall har jeg et tre studieteknikkbøker å anbefale som kan være til hjelp underveis i studielivet. Alle finnes som Kindle-bøker og kan leses med Amazons smartfonapp, enkelt på skolebussen, f.eks - eller kanskje i friminuttene? haha ;)

 *

http://amzn.to/2ch0a3O

*

http://amzn.to/2bXf941